a cick ass fra en kunstner.

follow laurie-grundt-foto-alexander-kleppestoKunstneren Laurie Grundt. Foto Alexander Kleppesø hjemme side hans her.  source link Denne artikkelen har stått på trykk i mit binären optionen geld verdienen   Our original enter site skidresa avoriaz chisu muut Sadepäivänä on toimintapäivä automaattisesti peruttu. Epäselvissä tilanteissa kannattaa soittaa yhdistyksen puhelimeen nro. 040 728 7799

Bergensavisen BA

source Jeg har siden i fjor en gang fått meg et lite krypinn nede på Nøstet, eller retter sagt en liten skriverstue. En liten skriverstue som ligger i Norges eldste sammenhengende husrekke, og som vi kaller for ”Kongeriket” En husrekke som faktisk stammer fra det sekstende århundret. Der nede kan en også finne en del kreative kunstnere, som skaper både figurative og non- figurative kunst. Der ”kongen” i våre øyne er Bergens hjemventet kunstner, fra ”Køben”, Laurie Grundt. En nesten 90 år gammel kunstner som på tross av sin høye alder har tatt lærlingen Camilla Birkeland under sine vinger. Her en dag stakk denne aldrende, men fortsatt meget aktive kunstner, en liten lapp i min hånd.

Nå er selvsagt ikke jeg noen kunstner, selv om jeg har fått en liten plass der nede, men når man får sitte i et slikt miljø er det rart hva det gir en av nye horisonter. Allikevel er ikke kunsten og kunstnere generelt noe nytt for meg, ikke i forståelsen av kunsten, men i tilstedeværelsen av den, akkurat som nå. For en mann som har hatt sitt virke i et levende kunstgalleri, bedre kjent som hotell Neptun, i nesten tretti år, så har jeg sett svært mye av både bilder og kunstnere. Men likevel er jeg ingen såkalt kunst- skjønner, slik min gamle sjef Hans Inge Bruarøy er. En mann som startet dette levende galleriet i det tidligere sjømannshotellet, en gang i siste halvdel av 1960 årene.

Bergen Kunshall
Bergen Kunshall

Kunst er dog så mangt, og er svært ofte bedømt ut fra det vi, som individer får ut av et bilde, eller annen form for kunstnerisk uttrykk. Dette visste nok også den kjente Norske og Bergenske kunstneren J.C. Dahl, da han i 1838 stiftet Bergen Kunstforening. Forøvrig en kunstner som var en av foregangs kunstnere til Nasjonalromantikken, en gang i begynnelsen av det 1800- tallet. Nesten hundrede år senere etter stiftelsen av Bergen Kunstforening, åpnes dørene til Bergen Kunsthall i 1935. Det nye bygget som ligger så sentralt plassert i det vi kan kalle Bergens kunststrøk, Rasmus Meyers allé. Et bygg som på lik linje med nabohuset var tegnet av Bergens kanskje mest anerkjente arkitekt, Ole Landmark. Her skulle kunsten vises frem i alle slags former, der målet er å formidle lokal, nasjonal og internasjonal samtidskunst.

Solsikke av Moritz Kaland
Solsikke av Moritz Kaland

Det var nettopp dette siste som jeg tror, ut fra denne lappen jeg fikk, er så viktig for den aldrende kunstner å få frem. Overskriften i seg selv er enkel, men samtidig så veldig belysende og fortellende ”Maleriet som forsvant”. Personlig syntes jeg at når en aldrende Bergensk kunstner, som har gitt hele sitt liv til kunsten, så bør man lytte og ta hensynt til hans ytringer. En kan da spørre seg ”Hvilket maleri forsvant? Jo han hentyder til maleriene som ble vist frem, under de gamle utstillingene som ble gjennomført tidligere, som Vestlandsutstillingene, og faktisk også Juleutstillingene.

Dette var utstillinger som ga de lokale kunstnerne en mulighet til å fremvise sin kunst i de rette omgivelser, som Bergen Kunsthall er. Som den aldrende kunstneren skriver ” da var der alltid noe for lokalmiljøet, men nå er det borte vekk” Han fortsetter ”nu er utstillingene noe globalt moderne og internasjonal kunstmote og trendy, så hele Vestlandet og bergensmaleriet er slutt” Den kloke aldrende kunstner avslutter med ” Bergen har mistet sitt ansikt når naturen og ånden og sansene byttes ut med tekniske fiks- fakserier som de kaller Samtidskunst. Samtiden er jo mer enn aller siste motespekulasjon”

Rasmus Meyers allé
Rasmus Meyers allé

Det siste er noe alle som bryr seg om kunst burde legge seg på hjertet. Dette ville nok også ha fått den avdøde kunster Moritz Kaland til å nikke på hodet. En kunstner som var bestyrer for Bergen Bildegalleri fra 1916 og frem til sin død i 1947. All hans fritid brukte han på malerkunsten, i form av figurativ kunst. Han hadde likevel tid til å stå opp og forsvare alle kunstners rett til å stille ut sin kunst i former som gagnet kunsten. Dessverre forsvant mye av Moritz kunst da bybrannen i 1916 feide over Bergen, der han hadde sin bopel i Olav Kyrres gate 16, som lå midt i brannstrøket. Fortsatt kan en likevel se hans malerier ”Solsikken” og ”Portrett”, om en fikk muligheten.

La ikke den aldrende kunstners ord på et lite ark forbli det. Grip fatt i det og gjør det til en glede for både utøvende lokale kunstnerne, og til oss som bare kan beskue kunsten

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

http://lycee-condorcet.fr/?fremorer=site-de-rencontre-bar-le-duc&a10=bb LES go   http://gsc-research.de/gsc/nachrichten/detailansicht/index.html?tx_mfcgsc_unternehmen[uid]=1166 OGSÅ
a cick ass fra en kusner Laurie Grundt
Mitt forhold til Arne Nordheim
Arne Bendiksen Allè en god ide
Ole Bull og Elvis
Edvard og Kongen.
Edvard Pettersen en forkjemper for Norske sjøfolk og deres historie.
Tyskebryggen, Tyskertøser og en krigshelt

click here TILBAKE dating eye brand knives   viagra pills canada TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *