Alle trenger et hull.

Hullet i huset i Nøstegaten nr. 43. Klikker du på bilde blir det større. Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA
Hullet i huset i Nøstegaten nr. 43. Klikker du på bilde blir det større.
Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

Ja det er nesten utrolig hva et lite hull kan gi av resultater for de aller fleste av oss i denne verden. Pussig nok så finner vi nytteverdien i det som faktisk ikke er der. Ta bare vår tilblivelse, som vitenskapen mener, eller tror, oppsto av ”Det sorte Hullet” altså av faktisk ingen ting.

Nå er der mange kloke menn, eller kanskje i likestillingens navn skal vi si mennesker, som har sett på hullets nytteverdi. Ta den kinesiske filosofen Konfusius som levde mellom år 479 til 551 før Kristus, han sa blant annet ” Tretti spiler forenes i hjulets nav, men det er hullet i navet som gjør hjulet nyttig”. Han sa også ” Man former et kar av lær, men det er tomrommet inni som gjør det nyttig. Eller som en annen kjent filosof sa ” Man lager dører og vinduer i et hus, men det er hullene som gjør huset nyttig”.

Slik det en gang så ut i denne delen av Nøstegaten. UIB sin samling
Slik det en gang så ut i denne delen av Nøstegaten. UIB sin samling

Tenk også på bakeren som oppfant smultringen, nettopp på grunn av et nyttigfullt hull, som han så hendig plassert i midten av sitt bakverk. Nå vil selvsagt noen akkurat i dette tilfelle mene at i smultringen må det være det rundt hullet som er nyttefylt, men nei uten hullet hadde ikke bakeren funnet opp smultringen. Selvsagt er det slik at ikke alle bryr seg om de samme nyttigfulle hullene, for slik er vi mennesker skapt. Ja dere vet det gamle uttrykket, ”noen liker moren mens andre liker datteren”.

Nå er det ikke min menig i å snakke om ordtak, nei langt ifra, det er de nyttigfulle hullene jeg vil frem til. Da i særdeleshet om hullet i en av innerveggene på et av de gamle husene nede på Nøstet. Et hus med adressen Nøstegaten nr. 43, som er et av de fem gjenstående husene som ligger rett over Nøsteboden til Mirella og Roger Iversen. Et hull som for svært mange av oss kanskje er det viktigste hullet som er oppdaget siden Adam og Eva spiste ulovelig et eple, og med det skjønte at kvinnen og mannen var svært forskjellig.

Slik Norges eldste husrekke så ut før rehabilitering.
Slik Norges eldste husrekke så ut før rehabilitering.

Hva var det som var så fordømt viktig med dette hullet der nede på Nøstet, ja så viktig at det nesten var viktigere enn oppdagelsen av kjønnsdriften? Jo i 2007 sto de fem husene nede på Nøstet klart til rivning. En rivning som var velsignet av våre valgte politikere. Ja i kjent stil for enkelte tankeløse politikere, som er uten forståelse for det særegne med Bergens historien, når det gjelder bygninger og menneskene som levde i dem. Men heldigvis så forsto Nøstebodeier Roger Iversen det. Da han kom inn i huset å så på bygningsmaterialene som var brukt, var han overbevist om at disse husene var gamle, minst to hundrede år.

Slik skal husrekken fortone seg etter rehab.
Slik skal husrekken fortone seg etter rehab.

Han kontaktet statsarkivet sin mann Christopher John Harris, en mann som er viden kjent for sine gode historiske kunnskaper om Bergen. Ja det er verd å nevne at han også har skrevet en del bøker om Bergen. Sammen fikk disse to herrer eksperter til å bore dette viktige hullet i veggen nede på Nøstet i Nøstegaten nr. 43. For av massene fra dette det nyttigfulle hullet, fastslå hvor gamle disse bygningsmaterialene var.

Nøstegaten 43 der hullet ble tatt ut. Slik skal huset se ute etter rehab.
Nøstegaten 43 der hullet ble tatt ut. Slik skal huset se ute etter rehab.

Da resultatet endelig forelå ga det sjokkbølger i de fleste grupperinger med interesse for Bergen sin historie, og dem finnes det heldigvis mange av. Ja da kunne de lærde fortelle oss at disse bygningene kunne stamme i fra, ja helt tilbake til 1601. Helt utrolig tenk de var ikke to hundrede år, men hele fire hundrede år. Med denne undersøkelsen var husrekken nede på Nøstet plutselig anerkjent som Norges eldste sammenhengende husrekke, fantastisk. På bakgrunn i denne undersøkelsen ble også husrekken i lys av Kulturminneloven automatisk fredet.

Slik ser det ut på Nøstet. Husrekken sees øvre del på venstre side.
Slik ser det ut på Nøstet. Husrekken sees øvre del på venstre side.

Hva denne fredingen vil bety for fremtiden for disse husene er ikke godt å si, men der finnes heldigvis mennesker som arbeider utrettelig for å bevare Bergen og vår egenart, i lyset av bygninger og menneskene som levde i dem. Norges eldste husrekke er faktisk eldre enn bygningsmassen som i dag fortsatt går under navnet Bryggen, ikke Bryggen i Sarpsborg, men Bryggen her i Bergen. Ja hvem kan si at det ikke er hullene som er det nyttigfulle og det rundt bare er en staffasje. For uten det nyttigfulle hullet hadde vel Norges eldste husrekke nede på Nøstet vært jevnet med jorden. At det ikke gikk slik burde glede de fleste Bergensere som elsker vår bys historie, vil jeg tro, eller er en slik tankegang som et hull i hodet?

Ja selv huller har stått i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *