Biskopshavn en perle i Bergen

illustrasjons-bilde-biskopshavn

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større.

Nok et bilde av Bergen som kanskje mange ikke kjenner seg igjen i med en gang. Dette er en liten perle i vår by, som ligger så flott til i ytre Sandviken. Biskopshavn er vel et område som kanskje ikke så mange besøker bare for å se og oppleve stedets kulturelle historikk. Bildet vi ser på er fra 1955 da området ennå ikke var særlig utbygget slik vi kjenner det i dag I midlertidig er utbyggingen kommet i gang som vi kan se av de litt større byggene i bildet.

Bildet vi ser på er fra 1955 da området ennå ikke var særlig utbygget slik vi kjenner det i dag  Foto: Widerøes flyveselskap Vilhelm Skappel
Bildet vi ser på er fra 1955 da området ennå ikke var særlig utbygget slik vi kjenner det i dag 
Foto: Widerøes flyveselskap Vilhelm Skappel

Biskopshavn ligger som kanskje svært mange vet, mellom Breiviken i sør og Eikeviken i nord. Navnet har området etter sigende fått fra gjestgiveriet som ligger nede i selve bukten i Biskopshavn. Sannsynligvis fra Ludvig Biskop, som tok borgerskap som vertshusholder i Bergen. Husene ble bygget så tidlig som i 1760, men ble først gjestgiveri i 1791, da en mann med navnet Niels Pedersen Breckhus fikk kongelig rett til å drive vertshus. Han var en driftig foretningsmann som også drev med klippfisk. Biskopshavn var gjestgiveri frem til 1840-årene.

Biskopshavn i 2003 samme området som på fotoet fra 1955.  Foto: Hans Ree
Biskopshavn i 2003 samme området som på fotoet fra 1955. 
Foto: Hans Ree

En finner dette vakre gjestgiveriet i enden av Biskopshavn vei, som er en blindvei ut fra Ellerhusens vei og som ender på den gamle kaien i bukten. Dagens eier av boligen har i samarbeid med byantikvaren, ført bygningene tilbake til sin opprinnelige stand. Det er i seg selv en grunn til å nikke anerkjennende, og gi eieren ros for sin trang til å beholde bygningene slik de en gang var. Selv om det naturlig nok ikke er mulig å se dette gamle gjestgiveriet fra innsiden, er det et vakkert skue fra utsiden. Vi ser ikke disse flotte bygningene på bildet fra 1955, men i det senere bildet ser vi det tydelig nede i høyre bildekant der kaien ligger.

I desember 1966 ble Biskopshavn kirke høytidelig innviet. Eget foto
I desember 1966 ble Biskopshavn kirke høytidelig innviet. Eget foto

Den store L-formete bygningen som vi ser midt på bildet i venstre bildekant, er områdets barneskole, Hellen skole. Skolen kunne feire sitt femti års jubileum i 2005. Dette forteller oss at skolen er helt ny da bildet ble tatt 1955. Skolen er tegnet av arkitekt Eystein Michalsen som var byarkitekt i Bergen fra 1947 til 1961. Han tegnet forøvrig en rekke skoler i Bergen. Hellen skolen er utvidet flere ganger frem til vår tid. Vi ser det tydelig i det nyere bildet der første bygningsmessige tilvekst fra skolen er reist.

Det frittstående klokketårnet omtrent femti meter fra selve kirkebygget.  Eget Foto.
Det frittstående klokketårnet omtrent femti meter fra selve kirkebygget. 
Eget Foto.

Til venstre for skolen på den ledige tomten vi ser der, ble det på 1960-tallet bygget et sykehjem som fikk navnet Bergen Røde Kors Sykehjem. Arkitekt var Sverre Lied. Sykehjemmet er en betydelig arbeidsgiver i området, med sine rundt fire hundre ansatte. Hjemmet åpnet sine dører i 1969, og har siden oppstarten også utvidet og fornyet sine bygninger. Det er i dag et av Norges største sykehjem. Deler av fasaden ligger ut mot Helleveien på samme måte som Hellen skole gjør slik vi ser på bildet. Tidlig på 1950-tallet stoppet Helleveien like utenfor der sykehjemmet ble bygget, eller litt utenfor bildet til venstre. Hadde fotografen dreid fotoapparatet litt til venstre ville vi ha kunne sett det, samtidig som vi kunne ha sett blokkbebyggelsen som begynte å reise seg langs Helleveien.

Det er et abstrakt kunstverk i stål som kunstneren har gitt navnet ”Mot fred”  Eget foto.
Det er et abstrakt kunstverk i stål som kunstneren har gitt navnet ”Mot fred” 
Eget foto.

Ser vi nedenfor Hellen skole, så ser vi den ruvende bygningen til Ellerhusens Gamlehjem som ligger nettopp i Ellerhusens vei. Et navn veien fikk i 1948 etter de tre brødrene, kontorist Jens G. W. Ellerhusen, repslager Fredrik C. Ellerhusen og skipsreder Joachim H. Ellerhusen. Brødrene levde fra midten av 1800-tallet til et par tiår inn på 1900-tallet. Disse tre brødrene sørget for å opprette et fond hvis avkastning bl.a. skulle brukes til å reise et aldershjem for skipsførere, førstestyrmenn og deres hustruer og enker. Slik ble det til at det aldershjemmet ble bygget i 1937, men først tatt i bruk i 1939. Arkitekt var Erlend Tryti.

Biskopshavn menighet ble utskilt fra Sandviken menighet i 1957. Et litt pussig moment med dette navnet på Biskopshavn sogn, var at det ble stadfestet i 1961 ved hjelp av en folkeavstemming i sognet. Det var selvfølgelig klart at et slikt strøk i Bergen ikke kunne eksistere uten en kirke. Tomten ser vi til høyre for Hellen skole. Det ble utlyst en arkitektkonkurranse som ble vunnet av arkitektene J. Myklebust, B. Simonnæs og H. Borgen, med interiørarkitekt H. Skogen som konsulent. Så i november 1965 ble grunnsteinen lagt og allerede året etter, i desember 1966, ble kirken høytidlig innviet. Kirken er et flott bygg selv om den er noe spesiell med det frittstående klokketårnet omtrent femti meter fra selve kirkebygget. Men den arkitektoniske utformingen er det ikke noe å si på selv om den ikke ligner på fortidens kirkebygg.

En finner dette vakre gjestgiveriet i enden av Biskopshavn vei.  Eget foto.
En finner dette vakre gjestgiveriet i enden av Biskopshavn vei. 
Eget foto.

Til venstre for inngangen til selve kirken finner vi en liten gravplass, eller en liten urnelund som er verdt et syn i seg selv. På denne urnelund ble det i 1976, akkurat ti år etter innvielsen av kirken, reist et lite monument av kunstneren Eilif J. Mikkelsen. Det er et abstrakt kunstverk i stål som kunstneren har gitt navnet ”Mot fred”. Dessverre er kunstverket nesten helt dekket av små trær, som gjør at en nesten ikke ser selve kunstverket. La oss håpe på at neste gang undertegnede tar turen ut til ærverdige Biskopshavn, så kan han og andre hvile sine øyne på kunstverket slik det opprinnelig var.

Men uansett kan vi fastslå at også Biskopshavn har, og står, i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Breiviken og Statsråd Kristoffer Lehmkuhl
Biskopshavn en perle i Bergen
Nyhavn, Holenderboden og Hegreneset.
Måseskjæret, Tran-Martens og Lehmkuhlboden

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *