Bliktrykkeriet.

Jeg står i nordenden av fabrikken jeg ser for meg bilde som eierne tok av alle funksjonærer og arbeidere den gang i 1913 da fabrikken var ny, de talte den gang ca. 250 Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA Arkitekt Schak August Steenberg Bull. Mannen som tegnet. Foto UIB sin samling
Jeg står i nordenden av fabrikken jeg ser for meg bilde som eierne tok av alle funksjonærer og arbeidere den gang i 1913 da fabrikken var ny, de talte den gang ca. 250
Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA
Mannen som tegnet. Foto UIB sin samling

Bergen Bliktrykkeri var en av mange stolte bergensbedrifter som nå er nedlagt. Må også denne flotte bygningen, tegnet av arkitekt Scank Bull, forsvinne?

Arkitekt Schak August Steenberg Bull. Mannen som tegnet Bliktrykkeriet.

Arkitekt Schak August Steenberg Bull. Mannen som tegnet Bliktrykkeriet.

Jeg har stoppet bilen og sitter litt tilbakelent og studerer fabrikkbygningen med bilvinduet halvveis åpent. Det er kveld og det er nesten helt dødstille bare suset av trafikken som farer forbi i Mikael Krohnsgate høres ned hit, samt en og annen bil som kjører forsiktig forbi meg. Fabrikkbygning ligger der som et spøkelse som om den aldri har vært i bruk. Ja som om ingen noen gang har hatt sitt virke der.

Det er noe som er forandret på den flotte bygningen, men jeg klarer ikke å ta det helt med en gang. Jeg har ofte sittet her i Damsgårdsveien og sett på den gamle fabrikkbygningen. Det er som om både den og alle menneskene som har arbeidet der snakker til meg. Jeg må innrømme at det er en stund siden jeg var her sist, kanskje et år, eller er det mer? Utrolig hvor fort vi mennesker glemmer, tenker jeg mens jeg feberilsk prøver å finne ut hva som ikke stemmer lengre.

Bliktrykkeriet med sine kareteristiske overlys sett fra Oven. Bildet er fra oktober 1948 og tatt av Widerøe s Flyveselskap as.
Bliktrykkeriet med sine kareteristiske overlys sett fra Oven. Bildet er fra oktober 1948 og tatt av Widerøe s Flyveselskap as.

Jeg gårt ut av bilen og ser bortover Damsgårdsveien i retning Solheimsviken. Hele strøket her skal visst fornyes, bare finanskrisen går over. Arbeidet har for så vidt startet opp. De første millionærblokkene er i ferd med å reise seg der industrien før rådet ut mot kaikanten. Når jeg står der kan jeg se at det er enda flere vinduer som er knust i fabrikken. Forfallet er i sterk fremmarsj på hele bygningen. Det er som om ingen bryr seg om denne mektige og verdifulle teglsteinsbygningen, det er nesten ikke til å fatte.

Jeg står i nordenden av fabrikken jeg ser for meg bilde som eierne tok av alle funksjonærer og arbeidere den gang i 1913 da fabrikken var ny, de talte den gang ca. 250. Det var forresten det samme året som kvinner fikk stemmerett i Norge og mange av dem som fikk denne retten var med på dette historiske bilde. Funksjonærene sitter helt foran på benker arbeiderne har bert ut og satt på plass. Pussig i grunnen at funksjonærene hadde en slags tittel, mens arbeiderne ”bare” var arbeidere. Det er heldigvis forandret i dag, nå heter det administrasjonen og ”de ansatte”!

Logoen De tre B-er sto for Bergens Bliktrykkeri, Bergen.
Logoen De tre B-er sto for Bergens Bliktrykkeri, Bergen.

Det var nokså vanlig å ta slike bilder på den tid, som viste hierarkiet i arbeidslivet samt at det var skrytebilder for eierne. Hierarkiet i arbeidslivet har vi ennå, men kanskje ikke så godt dokumentert med slike storslåtte bilder. Men selv om funksjonærene fikk sitte helt foran da bilde ble tatt, var nok verken de eller noen av arbeiderne inventert til den store innvielsefesten. Da de prominente gjestene samlet seg om kvelden for å feire den nye fabrikkbygningen til det tre år gamle selskapet, var fabrikkens anerkjente arkitekt Schak August Steenberg Bull i høysete. Jeg syntes jeg kan se Schak Bull foran meg, som foruten å være arkitekt også var en dyktig foretningsmann og bystyremedlem. Sittende, smilende og litt opphøyet når han for ros i alle talene for det arkitektoniske for den 120 meter lange teglsteinsbygning. Schak Bull var for øvrig fetteren til Edvard Grieg og hadde også tegnet hans villa Troldhaugen i 1885.

De fleste prominente gjestene som var innbudte til åpningsfesten hadde sannsynligvis vært på omvisning på fabrikken tidligere på dagen. Alle sammen var imponert, ikke bare over selve bygningen, men også over eksteriør med overlys ned i selve fabrikkhallen og de vakre stenrosettene. Fabrikklokalene var så lyse og flotte at det å få lov til å arbeide der, ja det i seg selv var en fordel og et gode for arbeiderne. Nei det var ingen tvil om at bygningen var meget flott, og kunne være en medvirkende grobunn til å skape godt arbeidsmiljø.
Utenfra er det mest karakteristiske med bygningen, pipekonstruksjonen og de vakre detaljene i fasaden. Pipekonstruksjonen hadde de latt gå igjen i logoen deres, som var tre store B`er der stolpen i den første B`en var tre ganger så høy som bokstavene og var formet som en pipe. De tre B`er sto for AS Bergens Bliktrykkeri, Bergen.

Lyse trivelige arbeidslokaler via overlysene for de ansatte på Bliktrykkeriet. Bildet er fra slutten av 1950 tallet. Foto UIB sin samling
Lyse trivelige arbeidslokaler via overlysene for de ansatte på Bliktrykkeriet. Bildet er fra slutten av 1950 tallet. Foto UIB sin samling

Eierne må ha vært enten ekspansiv i sin tankegang eller spesielt glad i navnet Bergen, siden de hadde Bergen med to ganger i firmanavnet. Var det ekspanderingen de tenkte på, var det jo genialt, da kunne de bare bytte ut Bergen som står i endingen av firmanavnet og sette inn navnet på den nye byen de etablerte seg i. Problemet ville da bli firmalogoen, den med de tre B`er, men nå ble dette aldri noe problem siden de selv ble slukt av et utenforstående firma en del år senere.

Når jeg står slik er det som om jeg kan hører dem som har hatt sitt virke på den fabrikken skrike ut sin smerte over tilstanden til fabrikken. Hvordan kunne det skje med en fabrikk som hadde så mange ben å stå på? Arbeiderne som var så kry og stolt over at de var den enste fabrikken i Skandinavia som produserte hermetikkblikk i bånd. De bygget maskiner og produsert alle typer blikkemballasje og etiketter, ja til og med litografiske trykksaker. Der inne i fabrikkbygningen hadde menn og kvinner vært likeverdige, om enn ikke i lønningsposen. Der inne hadde de gjort avtaler, fortalt historier, latteren hadde runget mens gråten var mer stilltiende, men kjærligheten til fabrikken og jobben hadde de alle.

Nå var det som om stemmene fra alle de tusener bergensere som hadde hatt sitt virke der opp igjennom alle år, forsterket seg. Jeg kjente jeg ble trist og at øynene blafrer av fuktighet når jeg ser hvor lite vi tar vare på ettermelet til alle disse bergensere, som har vært med å bygge opp vårt land. Deres stemmer får meg også til å løfte hode for liksom å svelge tristheten, da ser jeg det jeg ikke så da jeg stoppet opp, den karateristiske pipen er vekke.

Blikfabrikken i dag, der skorsteinen nå er vekke, denne bygningen burde reddes. Eget foto
Blikfabrikken i dag, der skorsteinen nå er vekke, denne bygningen burde reddes. Eget foto

Jeg blir stum og målløs for da forstår jeg at denne vakre bygningen neppe vil overleve og at det kanskje er derfor at jeg hører stemmene til dem som har arbeidet her, så unisont! Det er så mange bygninger som er tegnet av Schak Bull som er gått med i branner, som burde være et grunnlag for å ta vare på denne bygningen.

Som Bergen Kommune skriver i
Kulturminnegrunnlag for Kommunedelplan Puddefjord
Bygningen har i dag som representant for denne type industribygg, høye arkitektoniske kvaliteter. Nå vet ikke jeg hvem som eier denne bygningen og samme kan det være, men la ikke denne bygningen også gå til grunne.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Damsgårds spennende historie
Good Morning Vietnam og to kamerater
Solheimsviken et strøk i utvikling
Bliktrykkeriet

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *