Breiviken og Statsråd Kristoffer Lehmkuhl.

illustrasjonsbilde

Illustrasjonbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større.

Dagens bilde kan en godt se kommer fra Sandviken, eller nærmer bestemt fra Breiviken. Et område som Bergen kommune kjøpte rundt 1877 med tanke på den gode havnen og på industri som kunne legges der. Denne viken som har fått sin egen historie i form av høyskole, industri og boliger. Ser vi til høyre i bildet der lagerskuret strekker seg utover kaien, foregikk der Bergens første mottakk av kloakk, ført frem med datidens prammer lastet med kagger. Det var så langt tilbake som på siste halvdel av 1800-tallet. Før den tid måtte ”hvermansen” tømme sitt eget avfall, og det var selvsagt ingen fornøyelig jobb, men den måtte dog utføres.

Breiviken i 1955 Widerøes Flyveselskap.
Breiviken i 1955 Widerøes Flyveselskap.

Nettopp her i Breiviken ble da også det første videreforedlingsanlegg, om en kan si det i dette tilfellet, for avfall plassert. Langt utenfor de fine madammene i Bergen sentrum, eller for den del alle bergenseres, fine neser. De første kaggene kom til Breiviken fra Bergen en gang på 1880-tallet, på sin vei til den nye pudrettfabrikken som var plassert sentralt i bildet. Der blandet de avfallet med kalk og torv slik at de fikk ut god gjødsel.

mye renere produkt må en kunne si at Merinospinneriet – ullspinneriet – laget med alle sine spinnerier.
mye renere produkt må en kunne si at Merinospinneriet – ullspinneriet – laget med alle sine spinnerier.

Dette ble det drevet med i flere tiår. Hvordan det var å jobbe i denne fabrikken skal meg være usagt, men jeg kan ikke tenke meg at det var særlig hyggelig, i alle fall ikke for nesen. Men vi skal være glade at de den gang tok tak i et stort problem som dritten frem til den tid hadde vært for de aller fleste. En kan vel med hånden på hjertet si at dette var god miljøpolitikk, som dagens politikere ville ha trykket til sitt bryst. Pudrettfabrikken stoppet i midlertidig sin produksjon en gang på 1920-tallet, da den ikke lenger var drivverdig av økonomiske hensyn.

Det var salige statsråd Kristofer Lehmkuhl
Det var salige statsråd Kristofer Lehmkuhl

Der pudrettfabrikken hadde ligget ble det senere reist en ny fabrikk av en litt annen art. Et mye renere produkt må en kunne si at Merinospinneriet – ullspinneriet – laget med alle sine spinnerier. Vi ser fabrikken som den store bygningen midt i bildet. En fabrikkbygning som ble utvidet flere ganger, og som i dag fremstår som en firkantet klosse med et åpent gårdsrom i midten.

Området har fått navnet Jæger Brygge og ligger flott til-
Området har fått navnet Jæger Brygge og ligger flott til-

Der på fabrikken jobbet det i sin tid bortimot 200 kvinner på de 20 store spinne- og strekkemaskiner. En varm arbeidsplass for spinneri-jentene, spesielt om sommeren; alltid ulastelig antrukket i sine grønne kjoler. Bedriften var nok forut for sin tid, for den hadde også eget legekontor med lege og sykesøster. Uten at jeg tror jeg tar munnen for full når jeg sier at det selv i dag ville være et unikum, eller hva? Legeordingen var jo noe spesielt den gang på 1950-tallet, men etter sigende fikk de i tillegg også middagsmat, laget av byens beste kokker – ikke verst for en bedrift av et slikt format.

Se statuen som er reist av ham. Der han er vendt slik at han kan se innseilingen
Se statuen som er reist av ham. Der han er vendt slik at han kan se innseilingen. Eget foto

På grunn av den store tilstrømmingen av kvinnelig arbeidskraft, spesielt tilreisende til Bergen, inngikk Merinospinneriet og boligselskapet Vest-bo en avtale om å reise tre boligblokker. To av dem skulle ha vanlige aksjeleiligheter for folk flest, mens den tredje skulle være disponibel for jentene på fabrikken. Og slik ble det til at blokkene, som sees godt i bildet til venstre for fabrikkbygningen, ble reist. Den i midten driftet Merinospinneriet. Der delte fire og fire jenter en leilighet i den ti etasjers høye blokken. Utallige historier gikk om disse driftige pikene, men det var vel bare adrenalinet til de oppvoksende gutter på 1950- og 60-tallet som sto for de ryktene.

Like ovenfor og litt til høyre for blokkene, ser vi Norsk Stålpress sine lokaler. Selv om firmaet ennå ikke var i drift der da dette bildet ble tatt i 1955, de kom der først året etter, i 1956. Det var de driftige foretningsmenn Finn Henriksen og Rangvald Fosse som startet firmaet på slutten av 1940-tallet. Det mest kjente bestikket firmaet produserte var ”Maya”, som ble solgt til svært mange land. I sin største periode hadde de over hundre ansatte. Men i 2007 gikk juvelen til Finn Henriksen over på danske hender. Solgt av daværende eier Kari H. Bell, som var datter av grunnlegger av Norsk Stålpress.

De første kaggene kom til Breiviken fra Bergen en gang på 1880-tallet
De første kaggene kom til Breiviken fra Bergen en gang på 1880-tallet

Løfter vi blikket litt, kan vi se store arealer til høyre i bildet som i 1955 ikke var bebygget. I dag dominerer NHH store deler av dette området. Det var salige statsråd Kristofer Lehmkuhl som arbeidet utrettelig for å få NHH lagt til Bergen. Han skal vel kanskje mer enn noen annen ha æren for at nettopp dét skjedde, og kan med rette kalles for Høyskolens far. Som de fleste bergensere vet, så var det også statsråden som rundt 1923 fikk stålbarken og tremastere til Bergen som fikk hans navn; Statsråd Lehmkuhl. Jo, hvem føler ikke stoltheten når de ser Stastråd Lehmkuhl seile inn eller ut fra Vågen i vår kjære by. Jo, salige statsråd Kristoffer Lehmkuhl har vi bergensere mye å takke for.

Breiviken i 2003 Foto: Hans Ree
Breiviken i 2003 Foto: Hans Ree

For dem som tar seg en tur ut til NHH kan de på fremsiden av bygningskomplekset se statuen som er reist av ham. Der han er vendt slik at han kan se innseilingen, og følge med hvem som kommer og hvem som forlater hans kjære by.

I de senere år er også utbyggingen av familieboliger i Breiviken startet opp, da i form av små blokker. De ligger der prammen en gang kom inn med byens dritt som sees til høyre i bildet. Området har fått navnet Jæger Brygge og ligger flott til, ut mot innseilingen av Bergen havn. Jo, der er ikke tvil om også Breiviken har og står i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Breiviken og Statsråd Kristoffer Lehmkuhl
Biskopshavn en perle i Bergen
Nyhavn, Holenderboden og Hegreneset.
Måseskjæret, Tran-Martens og Lehmkuhlboden

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *