Damsgårds spennende historie.

illustrasjonsbilde-damsgards-spennende-historie

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større

”URDI”: Det er litt ergerlig at ikke fotografen rettet søkelyset litt lenger mot venstre. Da ville han fått meg seg Urdihuset som du kan se på det lille bildet. De fleste som har kjørt i Michael Krohns gate har sett dette vakre huset med de karakteristiske søylene, som forteller oss at det var bygget i senempirisk tid, rundt 1840.

Et bilde kan fortelle mange historier, som dette. Det viser Damsgård slik området engang var. Mye er forandret etter at bildet ble tatt, en gang på 1920-tallet. Foto UIB sin samling
Et bilde kan fortelle mange historier, som dette. Det viser Damsgård slik området engang var. Mye er forandret etter at bildet ble tatt, en gang på 1920-tallet. Foto UIB sin samling

Det het opprinnelig «Uren», men etter at kunstnerparet, Olav Georg Martinius Rusti og Frida Hoeck Rusti kjøpte huset i 1895, fikk det navnet «Urdi». Hvorfor? Jo, Olav Rusti var aktiv medlem av Vestmannalaget, og derfor ble nynorskformen av uren valgt. Ifølge historien ble det i dette bygget arrangert landskappsleik i hardingfele allerede i 1896, hvor blant andre selveste Edvard Grieg var til stede.

Det er litt ergerlig at ikke fotografen rettet søkelyset litt lenger mot venstre. Da ville han fått meg seg dette vakre Urdihuset som ligger der.  Bildet er lastet ned fra Wikipedia. Foto: Kristian Harms
Det er litt ergerlig at ikke fotografen rettet søkelyset litt lenger mot venstre. Da ville han fått meg seg dette vakre Urdihuset som ligger der. 
Bildet er lastet ned fra Wikipedia. Foto: Kristian Harms

BLODBYEN: Helt oppe i bildets høyrekant kan vi se deler av den berømte «Blodbyen» på Gyldenpris. Strøket fikk sitt blodige navn fordi alle disse husene, som sto ferdig en gang rundt 1918, var malt røde. Byggene ble reist for å avhjelpe den store boligmangelen som hersket i Bergen etter bybrannen i 1916. Nye gatenavn dukket opp i dette strøket, som Gamleveien, Øvre- og Nedreveien. Navn som i dag er helt borte. Opprinnelig var Gyldenpris en del av Laksevåg kommune, men ble innlemmet i Bergen i 1921. En av årsakene var at svært mange barnefamiliene flyttet til Gyldenpris og det ble behov for en ny skole. Noe Laksevåg kommune ikke hadde midler til, men det hadde Bergen.

llerede 1917, før innlemmelsen, åpnet Bergen kommune Gyldenpris skole for de laveste klassetrinnene. Skolen lå midt i «Blodbyen» UBB-KK-N-265/017 Billedsamlingen; Universitetsbiblioteket iBergen
llerede 1917, før innlemmelsen, åpnet Bergen kommune Gyldenpris skole for de laveste klassetrinnene. Skolen lå midt i «Blodbyen»
UBB-KK-N-265/017
Billedsamlingen; Universitetsbiblioteket iBergen

 

Allerede 1917, før innlemmelsen, åpnet Bergen kommune Gyldenpris skole for de laveste klassetrinnene. Skolen lå midt i «Blodbyen» og ble utvidet rundt 1921 på grunn av plassmangel. Den var i drift helt frem til krigen og ble revet i 1955 i forbindelse med byggingen av Puddefjordsbroen. En skjebne de fleste husene i denne delen av Gyldenpris led, men den dag i dag står noen av husene i «Blodbyen» igjen.

Høyes Vinfabrikk som fremstilte fruktvin av epler og ville bær, og senere også av rabarbra.
Høyes Vinfabrikk som fremstilte fruktvin av epler og ville bær, og senere også av rabarbra.

HØYESVINFABRIKK: Til venstre på bildet ser vi det åpne området som gikk under navnet «Kahrsmarkene», og helt øverst kan vi skimte bygningsmassen til Høyes Vinfabrikk som fremstilte fruktvin av epler og ville bær, og senere også av rabarbra. Den ble i 1925 omgjort til interimskirke for St. Markus’ menighet frem til St. Markus kirke sto ferdig i 1939. Etter den tid har mange forskjellige bedrifter hatt tilholdssted i den gamle vinfabrikken.

Den mest kjente ovnstypen fikk det Bibelske navet «Syndefallet».

Den mest kjente ovnstypen fikk det Bibelske navet «Syndefallet».

Som en ser er det ingen vei i mellom Urdihuset og «Blodbyen». Den gang stoppet Michael Krohns gate ved «Urdi». Skulle man videre til Gyldenpris, måtte man gå ned bakken til Damsgårdsveien som førte utover til Laksevåg. Denne én gang så viktige nedgangen til Damsgårdsveien er i dag helt borte, men litt lenger sør er det fortsatt en veistubb som kommer ut nede ved den gamle Blikfabrikken.

Samme området i dag med påsatte steder i henhold til artikkelen.
Samme området i dag med påsatte steder i henhold til artikkelen.

SYNDEFALLET: Langs Damgårdsveien lå det en rekke industribedrifter. Vi ser tydelig «Huunværkene», det som tidligere var Laxevaag Værk, et jernstøperi på gården Stranden som i 1882 fikk nye eiere. Bedriften spesialiserte seg på støping av ovner som ble installert i svært mange hjem i bergenstraktene. Den mest kjente ovnstypen fikk det Bibelske navet «Syndefallet». Dette var en høy, forholdsvis smal ovn, som fra toppen og ned til brennkammeret var rikt utsmykket. Adam og Eva troner i Edens hage på den kaldeste delen i toppen av ovnen. Så brer utsmykkingen seg nedover med historien om syndefallet som utgangspunkt, helt til man ser Adam og Eva sitte nederst i den varmeste delen. Uansett hva man tenker om den fremstillingen, så var disse ovnen veldig flotte og populære.

«HUUNVÆRKENE»: Like foran bygningene til «Huunværkene», ned mot sjøen, ble litt senere Victor Müllers bunkerstasjon anlagt. Det var en stasjon for datidens kulldrevne dampskip. Fortsatt kan vi finne igjen skinneføringer og kranen som lastet kullet om bord i skipene. Til venstre for jernstøperiet ned mot sjøen kan vi se Campell Andersens Enke AS sitt bygg med det karakteristiske tilbygget på taket for noteheng.

hva var vel mer naturlig enn å kalle den første fergen fra Damsgård til Wolffs gate for nettopp DS «Uren»
hva var vel mer naturlig enn å kalle den første fergen fra Damsgård til Wolffs gate for nettopp DS «Uren»

Til venstre for Campell Andersen lå Førde trelasthandler, som sees helt nederst til venstre i bildet. Førde hadde sitt eget kontorbygg med leiligheter like bak som gikk under navnet «Førdehuset». Det var viden kjent på Damsgård fordi huset hadde store leiligheter og med et ringesystem fra rommene ut til kjøkkenet for å tilkalle tjenestepiken, selv om det visstnok aldri var i bruk. Nå hadde ikke leilighetene i huset bad, men vannklosett var standard, og det var det ikke så mange som hadde den gang.

FERGEN: Like foran «Huunværkene» gikk fergen som transporterte både skolebarn som skulle på Møhlenpris skole, og voksne som skulle på jobb i Bergens sentrale deler. Når de kom til Møhlenpris kunne de ta trikken inn til sentrum. Vi kan se kaien før den ble utvidet nede i fjæren under Uren, og hva var vel mer naturlig enn å kalle den første fergen fra Damsgård til Wolffs gate for nettopp DS «Uren». Denne ruten var i drift fra 1918, men måtte til slutt gi tapt for den nye Puddefjordsbroen. I juli 1957 var det full stans for denne gamle, bergenske fergeturen.

Kart over området.
Kart over området.

I dag er denne delen av Damsgård i sterk utvikling. Den gamle industrien må vike for moderne blokkbebyggelse. De første tegnene på at nye tider var i anmarsj fikk vi allerede da markene bak «Huunværkene» ble bebygget med tre punkthus i 1952, og Michael Krohns gate var blitt utvidet til slik vi kjenner den i dag. Selv om den gamle fergen ikke lengre er i drift, vil nok den nye sykkel- og gangbroen som er planlagt mellom Damsgård og Møhlenpris, gjøre samme nytten.

Jo, Damsgård står sterkt i endringens tegn!

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Damsgårds spennende historie
Good Morning Vietnam og to kamerater
Solheimsviken et strøk i utvikling
Bliktrykkeriet

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *