Den glemte krigshistorie.

illustrasjonsbilde1
Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren Klikk på bildene så blir de større.

En del av vår krigshistorie blir ofte glemt bort, selv om den i sin enkelthet kan fortelle oss om motstanden mot angivere og medlemmer av NS. Hvorfor denne krigshistorie aldri blir fortalt kan naturligvis være fordi den kan virke enkel og litt spesiell. Men menneskene som utførte akkurat denne formen for krigsmotstand visste at de utsatte seg selv for stor fare. Likevel gjennomførte de sin noe spesielle motstand, for derigjennom å vise overløperne forakt og samtidig som de følte at de fikk gjort en krigsinnsats.

bilde-1-til-den-glemte-krigshistorie
Her i Haugeveien rett bak karjolen ligger nr. 31 der den famøse krigshistorien ble levendegjort. Campbell Andersen reperbane til venstre. Bildet er fra 1904.Klikk på bildene så blir de større.

Denne spesielle krigmotstanden som jeg vil frem til, ble gjennomført av renholdsverkets arbeidere og deres inspektører. En motstand de var i stand til å gjøre gjennom datidens store arbeid for renholdsverket, utskiftinger av Bergens mange ”kagger” De aller fleste hus i Bergen hadde denne sanitærinnretning kalt for ”kagge” når en skulle gå på det aller helligste for å gjøre sitt fornøgde.

bilde-2-til-den-glemte-krigen
Kart over området på Nordnes der Haugeveien 31 er merket med pilen, slik det var i 1913.

Derfor var ”kagger” for svært mange Bergensere like alminnelig å bruke som vannklosettet er i dag. I dag har som kjent de aller fleste vanlig vannklosett. Kaggene er nesten helt uryddet, ja om en kan bruke et slikt uttrykk i så henseende. Men utrolig nok kan en faktisk enda fortsatt ringe Renholdsverket for å få skiftet ut ”kagger” om en skulle være i besittelse av en.

At slike ”kagger” var en del av den Norske krigsmotstanden under krigen vil nok forundre og overaske svært mange skulle en tro. Det er likevel en kjensgjerning at så faktisk var tilfelle. Man kan stille seg følgende spørsmålet; hvordan kunne disse velkjente ”kaggene” brukes i motstandskampen for vårt land?

bilde-3-til-den-glemte-krigen
Renholdsverkets folk rundt 1910 i arbeid med å tømme og vaske kaggene. En ufyselig jobb, den gang.

Jo for arbeidsfolk generelt som ikke kom seg ut for å slåss for konge og fedreland fant de sine egne metoder å gjøre motstand på, og for å gjøre livet surt for disse overløperne eller nazistene. Dokumentasjon på en slik motstandskamp ved hjelp av ”kagger” kan en lese mellom linjene i et brev tilsendt Renholdsverket den 5. desember 1944. Et brev fra en av de fem NS medlemmene som den gang bodde i Haugeveien 31.

Dette huset ute på Nordnes, som ligger i kanskje en av Nordnes mest kjente gater, er et skorsteinshus på fire etasjer pluss kvistleiligheter. Med den store botettheten som den gang hersket så bodde der en god del mennesker i dette huset. Når ”kaggene” skulle skiftes ut var det viktig for renholdsverkets menn at ”kaggene” ikke var overfylt. Da fikk de ikke på tettlokket som var veldig viktig for den nye typen kagger som kom under krigen, slik at det ikke skvette nedover trappene og avsatser på vei til bilen.

Brevet fra nazisten til Renholdsverket der han utrykker han og sin families bekymring.
Brevet fra nazisten til Renholdsverket der han uttrykker han og sin families bekymring.

Før de nye kaggene begynte sitt inntog hadde de ikke denne gode tetteordningen på kaggene. De var også mye større enn de nye og trengte derfor to mann for å bære en kagge. Ja jeg sier ikke mer men her er hva Renholdsverket skrev til en huseier rundt 1910; ”I deres 2 huuse i Rode 9 No 175 (Skottegaten 4a og b, er revet i dag) i Klostergaden er Privetkaggerne ved den reglementerende ombytning saa overfyldte og det Rum, hvor kaggerne staar saa tilsølet at man ikke kan lade det gaa upaaaktet hen”

En kan levende tenke seg hvordan lasteplanet på bilene, og ikke minst gater ville se ut om ikke tettelokket var satt ordentlig på når de skulle transportere kaggene ned til kaien på Verftet. Der lå prammene som skulle ta dem med ut på Byfjorden for å bli tømt. Verftet der som kjent TV2 ligger i dag, er som den gang et vakkert område som svært mange Nordnesfolk har kjært.

Der var selvsagt alltid en del som hadde overfylte sine kagger, men renholdsverkets menn ordnet dette med et tillegg på kr. 2,80 pr overfylt kagge. For denne ekstrakostnaden fjernet de det som måtte til for å få tettelokket på. Selvsagt ikke noen hyggelig jobb, men tettelokket måtte jo på før kaggene kunne transporteres bort og tomme kunne settes på plass.

Renholdsverkets folk bærer ut kagger på begynnelsen av 1970 tallet.
Renholdsverkets folk bærer ut kagger på begynnelsen av 1970 tallet.

Det var nettopp her Renholdsverkets folk satte inn sitt støt mot nazistene, i dette tilfelle i Haugeveien 31. De sa at nazistenes kagger var så overfylte at de nektet og la dem slippe unna med ekstragebyret for at renholdsverkets folk skulle fjerne det overliggende griseriet, noe som medførte at de måtte de gjøre det selv. Av brevet fra denne nazisten går det tydelig frem at hans familie heller ikke hadde fått tømt kaggen en gang tidligere.

Nazistens fortvilelse over og ikke få tømt familiens kagge kommer tydelig frem i brevet. En fortvilelse som var til stor glede for Renholdsverkets folk. Han skriver; ”Nå har jeg gitt alle familiens ni medlemmer beskjed om at de heretter må late vannet sitt i kjøkkenvasken. Dette fordi at kaggen ikke skulle bli for overfylt, noe alle, meg selv inklusiv, syntes er noe griseri.”

Han forlanger en forklaring hvorfor ikke kaggen hans blir skiftet ut på lik linje med andre som har overfylt kagge. Vi kan jo levende tenke oss hvordan det var når ni mennesker skulle late vannet utover kvelden i kjøkkenvasken.

057
Her på Vervekaien ble kaggen stablet på prammer for å bli tømt i Byfjorden. Vi ser tydelig kaggeprammen ligge klar med et lass kagger. TV2 har i dag inntatt og utvidet bygningen til venstre i bildet.

Brevet var i aller høyeste grad en trussel. Dette visste folkene som drev denne form for motstandskamp inderlig godt. Trusselen kommer tydelig frem på slutten av brevet, der nazisten skriver; ”Jeg vil ha meg frabedt politiske uforskammetheter ovenfor min kone og familien for øvrig. Gjentar dette seg blir jeg nødt til å ta mine forholdsregler for beskytelse mot den slags.” signert med nazihilsen ”Heil o Säil”

Man kan vel ikke kalle dette annet enn en ikke voldelig motstandskamp, men motstandskamp var det i aller høyeste grad som utspant seg både verbalt og i papirform fra en av Nordnes fineste gater!

Takker min gode venn Roy Løvaas for ideen til denne artikkelen.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken.
Madammer og fiskebærere
Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn
Katten, Krøbben og St. Martins
Den glemte krigshistorie
Julegater og Staffasjer
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner

Også byoriginaler står i endringens tegn
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.
Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *