Den store drømmen.

bilde-1-til-den-store-drommen
Skipet Voyager of The Seas der drømmen gikk i oppfyllelse.  Foto: Torill Skaar Knudsen. Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA

Vi bærer alle på drømmer, mange av dem går ned i graven med deg, men noen drømmer går i oppfyllese. Selv har jeg bert på en drøm i over 50 år som da endelig gikk i oppfyllese.

Helt fra jeg var gutt og jeg fra vårt vindu på Nordnes kunne se de store Amerikabåtene legge til kai på Skoltegrunnskaien, har jeg drømt om å få reise med slike store passasjerskip. Denne lysten økte etter at jeg som 15 åring begynte å seile i utenriksfart.

På hotell i Barcelona på vei mot drømmen.
På hotell i Barcelona på vei mot drømmen. Eget foto

Men som de fleste med noen år på baken vet, så renner årene av gårde mens enkelte drømmer blir mindre og mindre, selv om de aldri forsvinner! Dette å være passasjer på en stor cruiseline har liksom vært en uoppnåelig drøm. Spesielt siden jeg alltid har hatt den oppfatingen at det er kun de rike brautende og eldgamle amerikanere, ofte med blått hår, som har råd til å reise på cruise. I tillegg har vi dette med janteloven; ”Dere må ikke tro dere er noe” eller ”har dere vunnet i Lotto?” For liksom å fortelle oss at en slik gevinst er helt nødvendig for at vi skulle kunne klare å reise på cruise.

Gleden var stor da vi var kommet om bord. Skribenten på gulvet bruker selvutløseren for å forevige de fire reisevenner.
Gleden var stor da vi var kommet om bord. Skribenten på gulvet bruker selvutløseren for å forevige de fire reisevenner. Eget foto

På tross av alle disse fordommene satt vi i fjor i gang en sparekampanje sammen med noen gode venner av oss med et mål for øye; Cruise i middelhavet til sommeren.
Et år går fort og endelig var tid for avreise. Alt var betalt, kun utgiftene til drikke og utflukter kom i tillegg. Siden ingen av oss er særlig glad i mineralvann visste vi at disse drikkevarene ikke ville gjøre de store innhogg i lommepengene. Landpromenadene skulle vi nok klare å ta oss av selv, uten at det skulle koste for mye.

Den enorme flotte spisesalen. Foto Torill Skaar Knudsen
Den enorme flotte spisesalen. Foto Torill Skaar Knudsen

Med vissheten om dette dro vi glad og fornøyd til Flesland tidlig en lørdag morgen for å ta flyet til Barcelona som var utgangshavnen for cruiset. På turen opp ditt kunne jeg konstantere at ingen av oss hadde farget håret blått og ingen av oss følte seg spesielt gammel. Det var heller ingen av oss som var rike, men likevel skulle vi altså på cruise.Men allerede på Flesland begynte vi å lure på om vi hadde for lite lommepenger med. For der kostet to flasker vann og to aviser hele 95 kroner. En kostnad som kunne gjøre et dypt innhogg i lommepengene til hvem som helst som skulle på ferie. Men, putt putt sann, med cruis i sikte prøvde vi å dytte disse ågerprisene bak i hodet, da vi entret flyet.

Etter en god natts søvn på et flott hotell i Barcelona satte vi kursen mot havnen for å ”borde” vårt cruiseskip. Og for et skip, det var enormt. Ja det var nesten som vi ikke kunne tro våre egne øyner. I baugen lyste det flotte navnet med store bokstaver ”Voyager of the Seas” Og var det riktig det vi hørte så var dette verdens tredje største cruisskip.

Hver dag rundt klokken syv, mens morgensolen varmet, kunne vi fra vår ballkong på lugaren nyte innseilingen med en kopp kaffe i hånden. Her inn til Villefranche i Frankrige. Foto Torill Skaar Knudsen
Hver dag rundt klokken syv, mens morgensolen varmet, kunne vi fra vår ballkong på lugaren nyte innseilingen med en kopp kaffe i hånden. Her inn til Villefranche i Frankrige. Foto Torill Skaar Knudsen

Nå hadde jeg riktignok gått langs kaiene i Bergen og studert store cruiseliner før. Ja helt til Havnevesenet i Bergen gjerdet inn hele havnen, uten noen motstand fra byens politikere. Angivelig fordi de var redde for små menn med bomber under armene som ville sabotere de flotte skipene. Sannsynligvis ville dette skje akkurat i Bergen, da Bergen er en av de mest kjente havnene i hele verden! Nå er det slik at en har en følelse av at Havnevesenet prøver å fortelle oss at det er skipene som er gjerdet inne, selv om vi alle vet at det er vi som er gjerdet ute fra havnen.

Nei nå falt jeg visst ut litt. Kan det være fordi at vi aldri på vårt cruise i de havner vi var, som bare var EU land, så noe som lignet på den enorme tunge og svarte inngjerdingen i Bergen havn? Ja jeg bare lurer.or dem som aldri har vært om bord på slike store cruiseskip, kan en bli helt overveldet over all luksusen. Mat kan en spise hele døgnet, og den holder en høy klasse. Musikk, is og trylleshow var også av høy klasse og som en kunne se hver kveld, og alt er innkludert i prisen. Servicen og smilet fra dem som jobber ombord var bare fantastisk. Den får deg til å føle at de er der ene og alene kun for din skyld.

Maten var super, her til kveldens middag. Paret foran var engelsk, mens kånemor og jeg sitter bak dem til høyre og vår gode venner sitter til venstre. Eget foto
Maten var super, her til kveldens middag. Paret foran var engelsk, mens kånemor og jeg sitter bak dem til høyre og vår gode venner sitter til venstre. Eget foto

Her var der ingen som så vidt så på deg, mens tyggegummien ble behandlet åpenlyst i munnen, og en trøtt stemme som sier; ”Ka skal du ha?” Når du så helt paralysert av den tyggende ekspeditør sier hva du ser etter. Så peker ekspeditøren på et stativ og sier; ”det henger der borte” Samtidig som tyggegummien, som da er blåst opp som en stor ballong, sprekker med et smell omtrent som et fyrverkeri på nyttårsaften. Nei takk og pris, tyggegummi var bannlyst for mannskapet for å få rett fokus på det de levde av, passasjerene.

For og ikke å snakke om alle mulighetene en har på slike gigantskip til å trimme litt. Treningsrommet er utstyrt i topp klasse, og på dekkene var det mulig å drive med andre idretter. Der var også to løpebaner eller trimbaner på promenadedekket. Det pussige er at de som brukte løpebanene var mennesker som sannsynligvis aldri hadde trimmet i hele sitt liv. Men det var deres valg. Vi valgte minigolf på en ni hulls bane, med målet ”hole in one”, som ble en knall suksess!

Det å få oppleve å spasere i disse stille og rolige gjestfrie småbyene, sammen med gode venner, gir sjelen mer en du aner. Eget Foto
Det å få oppleve å spasere i disse stille og rolige gjestfrie småbyene, sammen med gode venner, gir sjelen mer en du aner. Eget Foto

Hver dag rundt klokken syv, mens morgensolen varmet, kunne vi fra vår ballkong på lugaren nyte innseilingen med en kopp kaffe i hånden, servert av en smilende kelner. Innseilinger som for det meste var til små idylliske italienske og franske byer.

Det å få oppleve å spasere i disse stille og rolige gjestfrie småbyene, sammen med gode venner, gir sjelen mer en du aner. Den siste avslutningskvelden med show og opptog som mannskapet stelte i stand, blir umulig å glemme. Så jeg vinner gjerne i Lotto, eller farger mitt hår blått, om jeg bare får oppleve dette en gang til, da skal jeg ikke bry meg en dritt om ”janteloven” heller.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
To brødre og stålbarken Janna
Skutesiden har kastet anker
Var lojale mot rederne
Første reis
Mytteristen
Et annerledes reisebrev
Den store drømmen

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *