Det Nordnes som en gang var

nagelgaten-nr-20-ca-1956
Det var fotograf Robert Arthur Robinson fra California i USA som tok dette bilde Nagelgaten nr. 20 ca. 1956 —  Knut`en og Jan`en på vei opp bakken i Nagelgaten.  Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA Klikk på bildene så blir de større

Det var fotograf Robert Arthur Robinson fra California i USAsom tok dette bilde og satte det inn i sin bildebok som han kalte ”Captured By The Norwegians”. Boken er full av bilder fra hele Norge, men mest fra Bergen, kanskje ikke så rart siden han bodde her noen år.

bilde-2-det-nordnes-som-en-gang-var
Fotograf Robert Arthur Robinson. Klikk på bildene så blir de større

Robert må ha følt noe spesielt for dette huset der ute på Nordnes med adressen Nagelgaten nr. 20, som han tok bilde av våren 1956. De fleste bildene i boken til Robert har ingen tekst, men dette bilde ga han tekst og han kalte bilde ”My home is my castle” En kan undre seg over hvorfor når han ellers ikke ga navn til sine bilder i boken! Kanskje vil de som ser dette bilde for første gang og leser tittelen, nikke på hodet og si ”en treffende tittel” mens smilet brer seg i ansiktet.

bilde-3-det-nordnes-som-en-gang-var
Nagelgaten 20 til venstre mens nr. 22 er til høyre. Bildet er tatt den 14. mars i 1958 av Gustav Brosing

 

Robert visste litt om huset men ikke om menneskene som bodde i huset han kalte slottet, men en kunne ikke forvente at han skulle vite noe om menneskene heller han var jo amerikaner. Han hadde sikkert stått der en stund for å rigge seg til, som de fleste fotografer gjør før de møysommelig tar bilder. Da han så de to guttene som kom ut av porten i slottet, bestemte Robert seg for å knipse bilde, for det ville gi bilde liv og mening.

bilde-4-til-det-nordnes-som-en-gang-var
Slik så det ut om vinteren ca. 1958. Bildet tatt fra Nordnesveien. Foto Gustav Brosing

Som gammel Nordnesgutt og bergenser er jeg takknemlig for at Robert falt for dette huset og tok bildet, og spesielt at han tok det først etter at de to guttene var kommet ut av slottet. Bilde som han senere ga en så flott tittel til, og som ga oss en god dokumentasjon på det som en gang var. Det var nettopp her kjernen til fotografens tanke om bilde lå.

Robert viste at dette huset om få år skulle saneres, som de fleste andre husene i dette strøket, selv om han ikke kunne forstå hvorfor! Da ville det ikke lengre være mulig å ta bilder av dette levende pulserende miljø og byrom. Derfor ble det så viktig for Robert å ta nettopp dette bilde av Nagelgaten nr. 20. Selve tittelen laget han kanskje på grunn av stakitt gjerdet rundt plassen, som om de som bodde der hadde sikret sitt område på samme måte som slottsherrene gjorde rundt sine slott.

bilde-6-det-nordnes-som-en-gang-var
Her ser vi Nagelgaten 20 det hvite huset midt i mot i sitt rette element, en gang rundt 1935

Jeg tror ikke Robert sin tittel på dette bilde ble satt for å vise til at fotografen hadde en sarkastisk tankegang til tittelen. Det var snarere for å vise hvor dårlig det enn kunne se ut, så var dette mennesker som gjerne ville ha tatt vare på sine hjem. Men Robert visste at det ikke lengre hadde noen hensikt å vedlikeholde husene, da husene allerede hadde hengende en dødsdom over seg, som de hadde fått av kommunen på lik linje med de husene som krigen hadde krevd.

For oss som husker alle husene som lå der ute og kjente menneskene som bodde der, så smiler og nikker vi på hodet mens vi ser på bildet og tenker tilbake på det Nordnes som en gang var. For oss var dette et vanlig hus som våre barndomskamerater med sine foreldre og søsken bodde i. Guttene som Robert hørte inne på slottsplassen og som fotografen i en brøkdel av et sekund tok bilde av da de var på vei opp bakken fra slottet, kan vi tydelig se er Knut’en og Jan’en.

Knut’en som står øverst bodde i slottet og var en gutt som alltid hadde et smil på lur. Han hadde en smittende latter, men hadde en lei tendens til å sitte seg på huk å slå seg på magen med begge hendene knyttet. Jan’en som også bodde i slottet hadde to brødre som var eldre enn ham og som var tvillinger. Med en far som var frisør var det en fordel å holde seg inne med ham, for da fikk mor det billigere når faren klippet oss hjemme etter at han var ferdig på jobben.

bilde-5-til-det-nordnes-som-en-gang-var
En reportasje som BA setter på trykk den 8. april i 1968 Det er leieboerne i Nordnesveien 19a som vi ser i bildet under.

Nå yter ikke bildet den rette livssituasjonen for menneskene som bodde i disse husene, for bildet er som en ser i svart-hvit og det gir ofte et negativt bilde. Med restene av grunnmurene til husene i Nagelgaten 18 og Nordnesveien 17a og b som forsvant under bombingen i 1940 rundt seg, og husets skrikende behov for maling, ja så kan det virke som fattigdommen råder. Grunnmurene til husene som ikke var der mere var fortsatt i bruk, men da av de eldre guttene, som gjemte tobakkspungen sin i den etter at de hadde begynte å røyke, i redselen for at mor eller far ellers skulle finne tobakkspungen i klærne deres.

Robert visste nok at stakitt gjerdet rundt slottsplassen til Nagelgaten nr. 20 var rester av nabohusene som hadde lagt helt inntil slottsplassen, men som krigen hadde fjernet med makt. Nå var det kommunen som skulle fjerne resten av husene på Nordnes med makt, i nesten like stor skala som krigen hadde klart det. Et maktmissbruk mange av huseierne der ute kjempet i mot helt til høyesterett uten at det hjalp.

Disse gamle bergenshusene fra Holbergsallmenningen og helt ut til Akvariet der det eldste var bygget i år 1611, ble ekspropriert av kommune en gang rundt 1940 med en fastsatt pris på husene. En pris som virket latterlig da de siste av disse eldgamle bergenshusene ble revet nesten førti år senere uten at prisen noen gang ble regulert. En sum som knapt nok dekket et innskudd i en aksjeleilighet i et borettslag, et innskudd som den gang ikke var så høy. For de mange huseierne som kjempet for bevaring av de gamle husene var det ikke den lave erstatningssummen som var det verste, men det at de måtte flytte fra husene.

i Nordnesveien 19A som lå like ovenfor huset Robert tok bilde av. Foto Gustav Brosing eiet avUIB
i Nordnesveien 19A som lå like ovenfor huset Robert tok bilde av. Foto Gustav Brosing eiet avUIB

Dette kommer også frem i en reportasje hjemme hos en av dem som kjempet hardt mot saneringen. En reportasje som BA setter på trykk den 8. april i 1968 med en overskrift som burde ha fått de fleste til å våkne ”Det gamle Nordnes – et stykke Bergen som aldri kommer igjen” Reportasjen var hjemme hos den da snart 62 år gamle Christian Salamon Bendixen og hans 6 år yngre hustru Signy, i Nordnesveien 19A som lå like ovenfor huset Robert tok bilde av.

På et spørsmål fra journalisten om hvordan er det å måtte flytte fra Nordnes svarer Christian Salamon ”Det er ikke morsomt å måtte flytte fra Nordnes.- Men det er direkte vemodig å måtte ta farvel med dette gamle huset. Her har jeg bodd siden jeg ble født.” Da de rev Bendixen familien sitt hus i Nordnesveien 19A en gang midt på 1970 tallet hadde de bodd på Nordnes i langt over hundrede år. Christian Salamon sin hustru Signy sa i reportasjen ”Hvert hus hadde sitt særpreg og hvert hus kan fortell sin historie”

Det var nettopp dette vår fotograf Robert Arthur Robinson prøvde å få frem da han tok ”for oss” det berømte bilde av Nagelgaten nr. 20 i det herrens år 1956. Som amerikaner så han nytten og behovet av disse gamle pulserende miljøene, som vi burdet lært en del av og ikke minst ta vare på.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken

 

 

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *