Edvard Pettersen en forkjemper for Norske sjøfolk og deres historie.

Edvard Pettersen. 
Edvard Pettersen.

http://carbonbikerepair.com.au/?encifkodf=trading-binario-iw-bank&3b5=f3 Edvard Pettersen
Dette er historien om Edvard Pettersen en mann fra Nordnes i Bergen som har kjempet i mange år for Norske sjøfolks historie, den menneskelige siden. I august 2009 ble han tildelt Kongens Fortjenestemedalje i Sølv for sitt arbeid.
Torsdag den 5. november 2009 var han i audiens til Kong Harald. Dette er historien jeg skrev om Edvard Pettersen,og som var mitt bidrag i søknaden som ble sendt inn til rette etat for at han skulle få denne utmerkelse.

http://www.amisdecolette.fr/?friomid=rencontre-femmes-en-mauricie&9ac=f3 Edvard Pettersen, populært kaldt Edvard’n har vært et velkjent navn i Bergen i mange år, og etter hvert er hans navn også blitt velkjent i vårt langstrakte land. Ja han er nærmest for en kjendis å regne, eller kanskje et ikon, når det gjelder Norsk Sjøfartshistorie for de seilende sjøfolk. Selv om Edvard’en er født i Skottland, så er han Bergenser og Nordnesgutt som god som noen. Jeg ser ham foran meg, en stor kraftig mann, og alltid med et lunt smil like om hjørnet.

http://irvat.org/index.php?option=com_content Jeg prøver å huske ham som gutt siden vi bodde like ved hverandre ute på Nordnes, eller i republikken som vi kaller den delen av Bergen, men det er litt dunkelt for meg. Det er nok sikkert fordi han er tre år eldre en meg. Noe som var en stor aldersforskjel når en gikk på Grunnskolen, eller Folkeskolen som det het den gang.

Fritznersmauet nr. 10 14.februar 1958 — Her i dette huset vokste Edvard Pettersen opp. Fortograf: Gustav Brosing UIB sin samling.
Fritznersmauet nr. 10 14.februar 1958 — Her i dette huset vokste Edvard Pettersen opp. Fortograf: Gustav Brosing UIB sin samling.

click Men huset han bodde i husker jeg godt. Det hvitmalte trehus hadde en bred trapp med et smijerns rekkverk som førte opp til den doble inngangsdøren og husets to etasjer, samt dens ark på loftet. Huset lå fremst i en klynge av eldre trehus på Nordnes. Men huset hadde egentlig lagt i et smau, men bomben som falt over Nagelgården natt til den 15. juni i 1940, tok husene på andre siden av smauet.

http://faithsmedicalservices.com/maljavkos/3036 I dette huset med adressen Fritznersmauet nr. 10 hadde der bodd sjømenn med etternavnet Pettersen i over 100 år. Det var kanskje derfor det hastet for Edvard’n å komme ut ”til sjøs” som vi sa, han kjente kanskje historikken fra husets tidligere sjømenn krible i kroppen? Edvard’n stilte på hyrekontoret samme dagen som han fylte 15 år den 21. september i 1959. Med seg i lommen hadde han en lapp hvor der sto ” Vår sønn Edvard Pettersen får lov å ta hyre” med hans fars og mors sirlige underskrifter og med flekker av mors gråt.

Edvard ombord i Torvanger til Westfal Larsen i 1960
Edvard ombord i Torvanger til Westfal Larsen i 1960

http://www.mentzer-consult.de/?afinoes=optionyard-strategie&0ab=46 Hva denne ene påmønstringen av en unggutt i 1959 skulle bety senere i livet for tusenvis av andre norske sjøfolk, ja det skulle mang en tidligere sjømann og deres familier forstå 40 år senere. Edvard’n tenkte ikke over da han mønstret på som messegutt på MS Torvager til Westfal-Larsens rederi i Bergen, at han da ble en av datidens 60 000 sjøfolk i den Norske handelsflåten. Norges desiderte største arbeidsplass som ga store inntekter til landet, som Norge trengte så sårt etter krigen. Hvor mange av datiden sjøfolk som var førstereisegutter på 15 år vites ikke, men mange var de.

Men for Edvard’n handlet det bare om to ting, å komme seg til sjøs og oppleve den store verden samt å tjene sine egne penger. Tenk å få reise rundt å se hele verden ”kanskje” og på toppen av det hele å tjene penger på det. Nei det var nesten ikke til å tro verken for Edvard’n og de aller fleste førstereisegutter på den tiden, men det var før de hadde oppdaget hvor tøft arbeidslivet til sjøs var.

Da Edvard’n kom om bord i sin første båt i Le Havre i Frankrige i 1959 hadde han en skalahyre, eller det arbeidsfolk i land kalte ”grunnlønn” på rundt trehundrede kroner i måneden. En hel liten formue for en ung gutt i de dager. Da han senere fikk høre om alle tileggene han kunne få som, utenom Skandinavia tillegg, tropetillegg, kortmannshyre, stopptørn-standby, skittentillegg, Amerikatillegg samt overtid, som samlet kunne øke lønnen til hele femhundrede kroner måneden, ja da var han sikker på at han skulle komme hjem som en rik mann.

Men da Edvard’n ankom Flesland fem år senere med flyet fra New York i sine beste klær og satte foten igjen på Norsk jord, var han langt fra noen rik mann. Noe Amerikanske dollar var alt han hadde igjen etter sine fem første år til sjøs. Men han var blitt rik på andre ting, historier, kjærligheten til sjømannsyrke, skipene og ikke minst sjøfolkene enten de var skipskollegaer eller ikke.

Han sitret av spenning da han satt på den røykfulle flybussen innover mot Bergen sentrum. En spenning som kun kunne utløses når han kunne foretelle til noen alt han hadde opplevet i disse fem årene. Men til Edvard’n var sin store fortvilelse var der nesten ingen som ville høre på en blakk sjømann på 20 år forteller ”røyver historier” som de gamle bergenserne kalte det, fra den store verden.
Selv om skuffelsen var stor fordi nesten ingen ville høre på ham den gang i 1964, var det som om han hadde en følelse som sa ”bare vent før eller side skal jeg fortelle mine historier” som hjalp ham igjennom skuffelsen.

Da han avtjente sin verneplikt i marinen, tok han seg en utdannelse, og selvsagt en utdannelse som var beregnet på det maritime som han elsket så høyt.Bildet er tatt i 1964 på Madla
Da han avtjente sin verneplikt i marinen, tok han seg en utdannelse, og selvsagt en utdannelse som var beregnet på det maritime som han elsket så høyt.Bildet er tatt i 1964 på Madla

Nå skulle Edvard’n seile noen år til som skulle gi ham enda flere minner og historier. Da han avtjente sin verneplikt i marinen, tok han seg en utdannelse, og selvsagt en utdannelse som var beregnet på det maritime som han elsket så høyt.
Men etter hvert forandret livet seg for vår alles Edvard. Da han sto frem i media i Bergen i 1981 og sa han skulle sette ny rekord med robåt mellom Calais og Dover, ja da trodde de fleste oppegående bergenser at FN tjenesten hans i Libanon i 1978-79 hadde satt seg fast i hodet!

For selv om han hadde vært norgesmester i roing flere ganger, og flere ganger verdensmester i veteranroing, ja så fikk det være grenser på opphøyethet. Men mang en bergenser måtte svelge i seg sin overbærenhet mot Edvard’n, da det viste seg at han kun var 12 minutter fra å slå den 80 år gamle rekorden. Men Edvard’n da? Jo, han tok tapet med fatning, og med sitt lune smil sa han tørt ”problemet var at jeg valgte feil båt, jeg måtte jo pinadø øsen den minst 60 ganger”

For selv om han hadde vært norgesmester i roing flere ganger, og flere ganger verdensmester i veteranroing
For selv om han hadde vært norgesmester i roing flere ganger, og flere ganger verdensmester i veteranroing

Utover på 80 tallet ble Edvard’n observert rundt omkring i Bergen i høy fart på en sykkel med en ryggsekk på ryggen. Det var kanskje ikke så unormalt å ha en ryggsekk på ryggen, det er jo der den skal henge, hadde ikke vært for antennen som stakk opp av ryggsekken. Bergenserne så han hev seg av sykkelen og kastet frem en mikrofon til alle og enhver for å intervjue dem.

Jo, Edvard’n hadde fått seg jobb, som radiorapporter i en radiokanal med det typiske bergensnavnet ”Puddefjord Radio” Han elsket denne jobben og etter hvert som tiden gikk så elsket bergenserne ham også. Han pratet med alle, han sveisete bergenserne og striler sammen. Han var alltid smilende og blid samt full av historier, en måtte bare elske en slik repporter.

Men på tross av alt dette så kan vi si at der skjedde et ”Guds under” om de finnes, sånn midt på 90 tallet. Puddefjord Radio og Radio 1 slo seg den gang sammen, eller ”fusjonerte” som det heter på godt norsk, eller gjør det, det? Etter flere år som radioreporter blir altså Edvard’n plutselig overflødig, er det mulig?

Salige fotograf totto blir her intervjuet av Puddefjords allesteds værende radioreporter Edvard P. Ordfører Bengt Martin Olsen måtte pent vente på tur for å komme på luften.
Salige fotograf totto blir her intervjuet av Puddefjords allesteds værende radioreporter Edvard P. Ordfører Bengt Martin Olsen måtte pent vente på tur for å komme på luften.

Hva skjer? Ja, dette spurte ”hele Bergen og halve Sandviken ”seg om, som vi sier i Bergen. ”La den mannen få en jobb” skrek alle, både bergenser og stril. Bergenserne var i harnisk, tenk å sparke Edvard’n, hva søren blir det neste? Men uten at den vanlige bergenser eller stril visste det så sto faktisk media i kø for å få ansatt Edvard’n, en mann som var blitt en merkevare i Bergen og omegn.

Det er nå den andre delen av ”underet” kommer inn i bildet, for Edvard’n velger blant de mange jobbtilbudene å slå til på tilbudet fra Bergensavisen, eller BA som den kalles på folkemunne. Her får han en friere rolle som gjør at han kan gå rundt i Bergen å føle byen på pulsen ved å intervjue bergenser, striler eller turister, på samme måten som han gjorde som radioreporter.

I sin jobb som journalist i BA vokser Edvard’n sine minner fra sjølivet frem igjen som han aldri fikk fortelle i 1964, samt alle andre historier som andre sjøfolk hadde fortalt ham. Etter hvert som tiden gikk mot tusenårsskiftet vokste trangen seg sterkere og sterkere til å fortelle om sjøfolkene og deres liv. Trangen og iveren ble etter hvert så stor for Edvard’n at han ikke lengre kunne trykke det bak i hukommelsen.

Edvard’n la sine tanker frem for ledelsen i BA der et ønske om en egen side for sjøfolk en gang i uken kom frem. Det er her underet blir fullbyrdet, for ledelsen i BA tenner på Edvard’n sitt foreslag. Selv om det ikke er vanlig for en avis å ha en slik side kaster avisen seg ut i det for å skape noe sammen med Edvard’n som ingen andre hadde gjort før.

Edvards Skuteside av nyere dato
Edvards Skuteside av nyere dato

En lørdag i mai i år 2000, en dag Bergen var badet i solskinn, kommer avisen BA ut med Edvard’n sin første spesialside for sjøfolk, og med det klingende navnet ”Edvards Skuteside” Edvards Skuteside slår ned i de gamle sjøfolkene med stor glede. De eldre sjøfolkene syntes det var nesten utrolig at noen ville fortelle om deres liv, enten de var ombord eller i land. Norges ilandsatte sjøfolk den største arbeidsgruppe Norge noen gang hadde hatt, hadde fått sitt talerør. Ved hjelp av en mann som brenner for at folk skal huske de staute, stolte norske sjøfolkene, som frem til nå hadde vært en glemt gruppe mennesker.

Edvard’n oppfordrer sjøfolkene igjennom Skutesiden om å sende inn stoff og bilder eller å ta personlig kontakt, en oppfordringen sjøfolkene tar på strak arm, det kommer i hopetall til redaksjonen i BA. Alt stoffet Edvard’n får utover året føder en ny ide, sjøfolkene bør samles så de kan prate og fortelle sine historier, og det bør være i sitt rette element, på sjøen.

en av støttespillerne, Fjord Line går det første sjømannscruiset av stabelen mandag den 5. februar 2001
en av støttespillerne, Fjord Line går det første sjømannscruiset av stabelen mandag den 5. februar 2001

Denne ideen utvikler Edvard’n sammen med avisen BA og med en av støttespillerne, Fjord Line går det første sjømannscruiset av stabelen mandag den 5. februar 2001. Flere hundrede spente norske sjøfolk var ”mønstret” på ”Jupiter” med kurs for Newcastle. Som Edvard’n ante så ble det en knall suksess, sjøfolkene fortalte sine historier og enkelte gråt ut sin smerte for at de endelig fikk fortelle sine historier, og at noen brydde seg om deres liv.

Edvard’n hadde flere trumfer i ermet til alle deltakerne på det første sjømannscruis, han hadde fått med seg prest Ole Dagfinn Sky fra Sjømannskirken, eller populært kaldt ”kjerka” blant sjøfolk. ”Kjerka hadde tatt med seg husmor Liv Helene Austbø, for å lage det alle sjøfolk helst gikk i ”kjerka” for å få ” vafler og kaffi” at de som gjenytelse måtte høre på noen Pauli ord, ja det fikk nå så være.

Bergens Sjøfartsmuseum en annen av Edvard’n sine støttespillere sendte med undervisningsleder Lilli Ingvaldsen som hadde meg seg en mengde dokumenter om Norsk sjøfart som alle fikk innblikk i. Hun kunne senere fortelle at Bergens Sjøfartsmuseum var blitt invadert av tidligere sjøfolk og deres familier som ønsket seg bilder og opplysninger av skip som var tilknytte dem selv eller familien, da turen var over.

Kransenedsenkelse Edvard og hans samboer Sølvi Ann Bogevik
Kransenedsenkelse Edvard og hans samboer Sølvi Ann Bogevik

Kapteinen stoppet Jupiter mitt ute på Nordsjøen og Edvard’n samlet alle deltagerne på dekk til en høytidelig minnestund. Prest Ole Dagfinn forrettet og etterpå ble kransen senket i havet til minne om alle norske sjøfolk som hadde fått en våt grav, ja det var mange øyner som ikke var tør under denne seremonien. Kransenedsenking ble en høytids stund som blir gjennomført på alle sjømannscruisene.

Stoffet som renner inn hele tiden om sjøfolkenes liv etter krigen blir til så store mengder at Edvard’n til slutt innser at dette bør utgis i bokform. På den måten kan historiene nå enda flere sjøfolk og deres familier. Edvard’n tar ideen opp med sin gode arbeidskollega og venn i BA Hans Brundtland. Sammen bestemmer de seg for å satse på en bok, men da på eget forlag som får navnet ”Edvard’en Forlag” Det er som Edvard’n har fått et ekstra gir for samtidig som det jobbes med boken går sjømannscruise nummer to av stabelen i februar 2002.

På dette andre sjømannscruiset i 2002 har Edvard’n fått med seg Hjalmar (hjallis) Andersen også kaldt ”Kong Glad” til å underholde. Som ble veldig godt mottatt av deltagerne på turen. Hjallis som i 30 år hadde var ansatt i velferden for norske sjøfolk, var velkjent blant deltakerne på turen, og for sin innsats for sjøfolk blir han under seilasen tildelt ”Den store sjømannsprisen”
En prisutdeling Hjalmar Andersen ble meget beveget over å få og en pris Edvard’n fikk innført på alle sjømannscruisene.

så kommer boken han gir ut sammen med sin venn og gode medarbeider Hans Brundtland.
så kommer boken han gir ut sammen med sin venn og gode medarbeider Hans Brundtland.

Dette året skulle bli meget begivenhetsrikt for vår kjære Edvard, først blir det andre sjømannscruise en ny suksess, så kommer boken han gir ut sammen med sin venn og gode medarbeider Hans Brundtland. Boken har de kaldt ”Vi som reise til sjøs” Edvard’n sitt forord i boken er så godt formulert at det sier alt ” For det finnes utallige bøker om skip, redere, tonnasje og rederier. Men sjøfolks virkelighet i etterkrigstiden er knapt nok dokumenter” Det var nettopp dette siste som har vært så viktig for Edvard’n å få frem i lyset. Som Edvard sin samarbeidspartner Hans Brundtland sa” det er på tide at sjøfolkenes historie endelig blir fortalt”

Boken blir en kjempesuksess med svært gode kritikker, som Lars Helge Nilsen i Bergens Tidene skriver” Nå har etterkrigstidens sjøfolk fått sitt arbeidsliv dokumentert i en praktfull og omfangsrik bok” Eller som Jon Michelet skriver om boken ”Ingen som seilte i utenriks fart på 1960-tallet, slik undertegnede gjorde, kan unngå å finne glimt av gjenkjennelse i denne boka. Særlig i det høyst hverdagslige – men likevel helt eventyrlige – billedmaterialet”

Nå ble hele landet trukket inn i det som skjedde, men også mange sjøfolk som hadde bosatt seg i utlandet. Denne første boken er blitt solgt i 17 000 eksemplarer. Nå meldte sjøfolk seg fra Kautokeino til Mandal, fra Sverige, Danmark, Finland, Tyskland, Nederland, USA, Filippinene og Australia med enda mere stoff, som til slutt gjør at det kommer ut to bøker til om sjøfolks leveforhold. Begge bøker ført i hånden av Edvard’n og Hans Brundtland ”Sjøfolkenes hemmeligheter ” i 2003 og ”Sjøfolkenes minnealbum” i 2005.
Til sammen er de solgt i over 30 000 eksemplarer. Espen Søbye fra Dagbladet skriver om disse bøkene ” Disse eventyrlige og opplysende bøkene bugner av kunnskap som har gått hus forbi i de forholdsvis tallrike bøkene om skip, redere, tonnasje og rederier

Matros Edvard
Matros Edvard

Edvard’n er nå blitt en meget ettertraktet mann både som foredragsholder og konferansier og så snart han har en anledning bruker han den til å fortelle om sjøfolk og deres liv. Hans ide om sjømannscruisene fortsetter med stor deltagelse og styrke. Turen har gått både til Hamburg og Amsterdam med fullsatte båter og med en topp på nesten 500 sjøfolk.

Selv om Edvard’n nå er blitt pensjonist så står han på fortsatt for sin sak. Det er nesten utrolig det han har oppnådd. Neste år i mai 2010 har holdt på med ”Edvards Skuteside i BA i 10 år. Han skal også samme år feire 10 års jubileum med sin kjære ide om sjømannscruiser som startet i 2001. Det er svært mange som i år 2010 vil være med å hylle Edvard’n og ser frem til jubileumsåret.

En hedersmann med Kongens Fortjenestemedalje i Søv
En hedersmann med Kongens Fortjenestemedalje i Søv

Hva Edvard’n har gjort for alle sjøfolkene som seilte ute i den siste storhetstid for norske sjøfolk på 50-60 og 70 tallet med sin trang til å fortelle om sjøfolks liv, enten om bord eller i land, er uomtvistelig enorm. Ikke bare for sjøfolkene selv, men også for Norsk Sjøfartshistorie, for uten hans pågang ville denne delen av sjøfartshistorien ha forsvunnet med hans generasjon.

Det eneste som gjør meg litt trist oppi dette er at Bergen Kommune en gang sanerte et helt strøk av Nordnes i Bergen og med det huset i Fritznersmauet nr. 10 som Edvard’n var vokst opp i. Hadde dette huset stått der fortsatt kunne vi gjerne med årene ha laget et museum i dette huset og kaldt det ” Edvard Pettersen, vikingen, konferansieren, festlederen sjømannen, styrmannen, radioreporteren, journalisten, og forfatteren sitt liv og lagnad”

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

source LES here   Ci sono diversi robot ed è difficile sapere quali sono affidabili e quali no. Binary Option Robot è Roboty Opcji Binarnych Robot here OGSÅ
a cick ass fra en kusner Laurie Grundt
Mitt forhold til Arne Nordheim
Arne Bendiksen Allè en god ide
Ole Bull og Elvis
Edvard og Kongen.
Edvard Pettersen en forkjemper for Norske sjøfolk og deres historie.
Tyskebryggen, Tyskertøser og en krigshelt

go to site TILBAKE http://www.jsaspecialists.com/?niomas=Open-binary-options-demo-account-without-deposit&ee7=b8   http://www.mylifept.com/?refriwerator=binary-option-with-no-deposit&69e=47 binary option with no deposit TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *