Einar Olsen.

bilde-1-einar
Einar til høyre sammen med guttene fra Munnspillorkesteret. Klikke på bilde så blir det større. Dette minneord sto på trykk i Bergensavisen BA.)

Einar Olsen var en såkalt Nordnes-gutt fra Bergen, som avgikk ved døden den 26. Juni 2009. Med Einar mistet Nordnes og Bergen ennå en av de eldre som kunne fortelle hvordan livet var som barn, under og etter krigen i Norge. Men han etterlot seg en arv fra det gamle Nordnes som er en historie om oss alle. Byrommet som han vokste opp i sanerte politikerne i Bergen med hard hånd på 1950-60 og 1970 tallet, helt unødvendig. Et byrom som i dag ville ha vert en fantastisk beskuelse.

Jeg har akkurat kommet hjem fra en begravelse seremoni i Solheim kapell og sitter og ser på sangheftes frontside. Der står det blant annet, Einar Olsen f. 7-11-1934 d. 26-6- 2009, altså ble han 74 år. Nå er det ikke min mening å overgå alt det vakre og hyggelige som ble sagt om Einar under seremonien. Men allikevel er det slike stunder som får en til å tenke, både på personen som er død og på livet generelt. Som gir deg grunn til ”å få trykke ut din smerte”, som det heter i en kjent Bergens sang. Da jeg så meg rundt i det overfylte kapellet, ja så var de fleste grå i håret. De var blitt så gamle alle disse kjente ansiktene fra Nordnes. At jeg selv er begynt å se gammel ut, ja det for nå være så, det kan vel neppe noen se på meg, eller?

I dette smauet bodde Einar med sin lille familie i Fritznersmauet nr. 2 som er andre hus til venstre, det en bare ser litt av.  Bilde er fra ca. 1958 Fotograf: Gustav Brosing i UIB sin samling.
I dette smauet bodde Einar med sin lille familie i Fritznersmauet nr. 2 som er andre hus til venstre, det en bare ser litt av. 
Bilde er fra ca. 1958 Fotograf: Gustav Brosing i UIB sin samling.

Hva var det som var så spesielt ved denne mannen som gjør at en kan sitte i ettertanke å tenke på ham? Jo han var en ”Nordnesgutt” først og fremst, med smittende smil og latter ble han fort en slags personlig venn. Men mange av de fremmøtte kjente ikke Einar personlig på samme måte som en omgangsvenn eller familien gjør.

Selv om jeg i ungdommen var kompis med hans avdøde lillebror Jan, og senere venn med hans søster Greta, så kan jeg ikke si at jeg kjente ham personlig. Men allikevel så kjente vi ham veldig godt på en måte likevel. Det er denne samhørigheten til Nordnes som gjør at vi på en måte kjente Einar personlig. Vi som er oppvokst der ute er litt kry når vi kan si ”jeg er Nordnesgutt” Dette visste Einar selvsagt. Så av og til når han skulle terge noen av oss, så sa han; ”hvis du ikke er født nord for Tollbodallmenningen, så er du ikke en ekte Nordnesgutt”

bilde-3-til-einar
Logoen til laget Einar spilte for i mange år, Nordnes idrettslag.

Einar var som en forstår, oppvokst på Nordnes. Noen år etter at han hadde startet egen familie, så flyttet han og familie inn i Fritznersmauet nr. 2. Et hus som lå like over på andre siden av der den berømte ”øksemannen” bodde, og bare et lite steinkast fra der jeg bodde.
Dette sagnomsuste smauet overlevde i sin helhet etter at bombene hadde falt over Nagelgården natt til 15. juni i 1940. Smauet som var inntakt helt til politikerne i Bergen sanerte smauet med hard hånd på 1960 og 1970 tallet, uten å tenke på arven til etterslekten av bergensere. Smauet som startet i Nordnesveien og slynget seg nedover til Nordnesgaten var proppfull av historie. Historie som Einar selv var en del av og som han med rette var så kry av.

Som en kan forstå, var han uhyre interessert i historie og eldre saker og ting som i seg selv kunne fortelle sin historie. I så måte bodde han på rette plassen med sin familie da Bergens politikerne satt vedtaket om riving av gamle Nordnes ut i livet. Via sin jobb som ovnsmontør kjente Einar de fleste menneskene i smitt og smau som skulle ut av de rivningsklare husene. Han stilte opp når Nordnes-beboerne skulle flytte ut og fikk overta gamle ting som ellers vill ha blitt kastet.

Fritznersmauet sett mot Nordnesveien. Til venstre Nagelgaten 22 så Fritznersmauet nr. 7 der etter nr. 2 der Einar bodde. Foto Gustav Brosing UIB sin samling
Fritznersmauet sett mot Nordnesveien. Til venstre Nagelgaten 22 så Fritznersmauet nr. 7 der etter nr. 2 der Einar bodde. Foto Gustav Brosing UIB sin samling

Han trålte husene når de sto tomme før rivningen og plukket med seg ting og tang som var en del av Nordnes gamle historie. Alle som har vært i uteboden og på hemsen i huset på Sandsli, vet hvor mye Bergens historie Einar har tatt vare på. Det er en unik arv som mange burde få muligheten til å se og høre historien bak. Riktig nok kan en ikke lengre få høre Einar sine lidenskapelige fortellinger, men ting kan ofte snakke i kraft av seg selv.

Einar var også dyktig å spille munnspill og var med i to munnspillorkestre. Med et av dem spilte han faktisk inn en plate. Han var også en habil keeper i mange år på Nordnes sitt førstelag i fotball.
Med Einar Olsen sin bortgang har ennå et stykke gammel Nordnes-historie forstummet. Men vi kan prise oss lykkelig for at han var så flink å ta vare på de gamle tingene som er en del av historien, og som også er en del av oss alle. Jeg syntes det er trist at jeg nå vet at jeg aldri mer skal få treffe Einar på sine turer til torget og der kunne slå av en hyggelig prat.
Hvil i fred Einar.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *