En stor dag.

Innbydelsen laget av Erik Ivarson Blindheim
Innbydelsen laget av Erik Ivarson Blindheim

Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.

Jeg fikk en innbydelse i hånden som var seg så forseggjort at det ble umulig og ikke å bli nysgjerrig på hva dette var for noe. Ja, en måtte nesten bare gå for og ikke å gå glipp av; ”den største dagen i Bergen siden oppfinnelsen av skillingsbollen og buekorpsene”, som det sto i innbydelsen. Så kan en spørre seg, var det virkelig mulig at noe kunne være større enn både skillingsbollen og buekorpsene? Ja det var bare en mulighet å finne det ut, og det var å innta stedet der dette store skulle skje.

Hva skulle skje?
Hva skulle skje?

Til min store glede – siden jeg interesserer meg for gamle bygninger – så skulle dette foregå i Nøsteboden. Den unike boden, som er den siste sjøboden som er igjen på Nøstet og som ble reist for 350 år siden, en gang rundt 1650. Som ble reddet i siste øyeblikk av en ridder, ikke en som var ikledd en rustning, men en med ideer og visjoner. En ridder hvis navn er Roger Iversen. En ridder med sans og lyst til å ta vare på det gamle, slik at også etterslekten kan få en mulighet til å se slike gamle bygninger, som er så proppet med historie.

Roger Iversen har sammen med sin sjarmerende fru, og med bistand fra havnevesenet samt rådgivning fra byantikvaren og antikvarkske myndigheter, skapt noe helt enestående som alle bergensere burde unne seg å besøke.
Nå er det riktignok for sent til å oppleve å se alt som foregikk av aktiviteter i Nøsteboden den lørdag som ”kånemor” og jeg var inventert der. For en gangs skyld slapp jeg å sjekke datoen mellom innbydelsen og kalender like før vi skulle gå, fordi jeg hadde lest det flotte innbydelshefte så mange ganger at jeg var helt sikker på at det var den 26. september.

Dekket og klar i Nøsteboden til Mirela og Roger Iversen.
Dekket og klar i Nøsteboden til Mirela og Roger Iversen.

En følte med en gang en kom inn i denne historiske sjøboden at skillingsbollen og buekorpset var forbigått, nesten. I alle fall skillingsbollene av all den herlige småmaten som en kunne forsyne seg med.
Her, for første gang i Nøsteboden, skulle det feires ”Den Europeiske Språkdagen” som gjøres på denne datoen hvert år, for å forene menneskene i Europa igjennom et språklig og kulturelle mangfold. Her var Gothe Instituttet, Den Tyske Ambassaden og Det Tyske Handelskammer til stede for å fremme tysk kultur, språk og samhandel.

På denne dag skulle også Hansakontoret i Bergen offisielt reetableres i Nøsteboden. Et kontor som ble vedtatt gjenåpnet den 12. Juni 2009 i et møte nettopp i Nøsteboden – nøyaktig 100 år etter at Hansaforbundet ble reetablert i Berlin. Et Hansakontor der Det Tyske Handelskammer skulle klippe over den offisielle snoren ved åpningen av kontoret.
Den store dagens konferansier, historiker Tryggve Fett, holdt en lang, flammende og meget informativ tale om hansatiden og Kontoret. Selv om jeg, og mange med meg, har et annet syn på navnet Bryggen enn Fett har, så kunne en bli helt stum av beundring over hva denne mannen vet om (Tyske) Bryggen og hansatiden. Ja selv Bergen sin meget hyggelige og jordnære ordfører, Gunnar Bakke fra Frp, lot seg imponere, vil jeg tro.

Laget av Harald Nystad om Holberg
Laget av Harald Nystad om Holberg

Om Ordføreren ikke lot seg imponere over foredraget så måtte han sikkert la seg imponere over alle selebritetene eller kjendisene som vandret rundt i Nøsteboden denne lørdagen. Selebriteter og kjendiser som vente på at ”Det Glade Bergen” sin formann, Ralph Wilson skulle overlate ordet til foreningens oldermann, Bård Kjersem. Slik at oldermannen kunne komme i gang med å dele ut ”stammtisch” eller sagt på Norsk, stambord, som ifølge statuttene gjøres til artister, Hanseater og andre ærverdige.
Da jeg så Jan Eggum forsvant ut som siste mann av dagens selebriteter og helter for å få sitt borgerbrev og sitt ”stammtisch”, var det som en fikk lyst til å spørre ”hvor er alle helter hen” og en kunne ønske at de ”kom tilbake”.

Men noen forsvant inn i det nye Hansakontoret, tror jeg, der Det Nye Ambulerende Hurtigrutemuseet høytidlig ble åpnet. Et museum som fikk sitt utspring av at det i år er hundrede år siden DS Vesterålen ble satt inn i Bergensruten. Selv om Kurt Oddekalv, kanskje tenkte, da han gikk der og så på modellen av Vesterålen at han var glad vi var kvitt disse gamle hurtigruteskipene, som hadde vært noen forurensingsbomber av rang, så sa han klokelig ingen ting.

mitt-stambord-i-nosteboden
Platen på et av bordene som viser hem som har stammtisch bordet. I dette tilfelle mitt eget.

Som alle andre, eller noen da, som ønsker seg en autograf av en kjendis så må de oppsøkes, de kommer nok ikke til en. Jeg så etter Tor Endresen som jeg observerte i lokalene. Jeg ente ute i den nye Jaktstuen som akkurat var klippet snoren på og som hadde fått navnet
– Jägermeister – som minner meg om en kjent drikk!
En drikk som kanskje sto på bordet da denne store dagen ble feiret ut i de små nattetimer. I etterkant kan en spørre seg selv, hvorfor var ingen av våre store aviser, som BA for eks., tilstede for å lage en reportasje av en slik stor begivenhet, eller er det kanskje det BA gjør nå?

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *