Espeland fangeleir

Håkon Ingolf Knudsen — 1913-1992 Håkon Ingolf Knudsen internert på Espeland fangeleir før han ble sendt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir i Tyskland. Eget foto
Håkon Ingolf Knudsen — 1913-1992
Håkon Ingolf Knudsen internert på Espeland fangeleir før han ble sendt til Sachsenhausen konsentrasjonsleir i Tyskland. Eget foto

Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

I Bergen siklet (DSB) Direktoratet for samfunnssikerhet og beredskap etter å få selge et landområde i bydelen Arna. Der ligger en fangeleir fra krigen som heter Espeland fangeleir der mange av vår forfedre satt internert ble torturert og deponert og noen henrettet. Dette klarte de ikke og nå er krigsfangeleiren satt i stand slik den var under krigen. Noen Ildsjeler bevarer dette som et museum. Her er mitt bidrag for å få bevare Espeland fangeleir.

La ikke historien om Espeland fangeleir bli utslette fordi en ikke vil bruke penger på å vedlikeholde fangeleiren. La ikke (DSB) Direktoratet for samfunnssikerhet og beredskap få overtaket slik at dette unike minnesmerke blir solgt. Det er så mange av våre forfedre som har lidd i denne leiren for at vi skulle få beholde vår frihet. Overalt i verden tar de vare på slike minnes merker for at utenforstående, turister og ikke minst etterslekten skal se, forstå og ikke glemme.

Friheten er ikke gratis den koster kamp, fornedrelser, tortur, fengsling, henrettelser og dyp sorg. Jeg er glad for det Byantikvar Siri Myrvoll sin uttalelse ”Det er et svært viktig minne fra krigen som vi er nødt å bevare ordentlig” Jeg er også glad for at der finnes mennesker som Erling Mjelde og stiftelsen Espeland Fangeleir som uttrettelig arbeider for at vi skal få beholde dette som et minnes merke. Det er mange Bergensere som satt i fangeskap på Espeland der de ble forhørt, torturert før de ble henrettet eller deponert til konsentrasjonsleirer i Tyskland.

Espeland fangeleir i Arna, Bergen.
Espeland fangeleir i Arna, Bergen.

Jeg kjenner gråten presser seg frem, ikke bare fordi jeg leser om fangeleiren i avisen og kampen for å få den til å bli et minnes merke. Men også fordi at jeg kjenner en av dem som har vært internert på Espeland og kjenner hans livsløp under og etter Espeland. Om morgenen den 25. oktober i 1943 ble Brannmann Håkon Ingolf Knudsen arrestert av nazistene: Hans kone Ester Johanne forsto ikke helt alvoret og ville at han skulle spise frokost før han gikk.

Håkon Ingolf ble arrestert fordi han hadde vært tilsluttet til undergrunns organisasjon Kristian Stein. Der han drev med illegale aviser, spionasje, radio sending for å formidle rapporter til England, men den dagen var det slutt for ham og en del andre brannfolk. Håkon Ingolf kunne rømme før de arresterte ham, for han hadde fått tips tre uker tidligere at han skulle arresteres. Men da visste han at hans kone, mor eller far ville bli arrestert og torturert istedenfor ham selv. Så derfor var valget lett for Håkon Ingolf han lot seg arrestere av nazistene selv om frykten for torturen var stor. Nazistene fikk ikke se de illegale avisene som lå gjemt i koksbingen i Mollesmauet der han bodde, eller radiosenderen som var gjemt i grunnmuren til nabohuset som var revet.

Konzentrationslagers Sachsenhausen — Helvete på jord Sachsenhausen konsentrasjonsleir i Tyskland.
Konzentrationslagers Sachsenhausen — Helvete på jord Sachsenhausen konsentrasjonsleir i Tyskland.

Håkon Ingolf Knudsen kom til Espeland Fangeleir den 2. november der han ble utsatt for tortur og ble derfra sendt til Tyskland. 30 år gammel ankommer Håkon Ingolf den 12. desember 1943 konsentrasjonsleiren Sachsenhausen et helvete på jord. Vi vet mye om det helvete Håkon Ingolf gikk igjennom under sitt opphold i Sachsenhausen, men det er en annen historie. Da Håkon Ingolf ble hentet ut av Sachsenhausen med de hvite bussene i 1945 veide han bare 39 kilo.

Håkons helvete begynte på Espeland Fangeleir, et helvete han aldri kom over frem til han døde, pussig nok den 9. april i året 1992 da var han 78 år. Dette er bare en kort historiene om en av de mange som var internert på Espeland. De som kjempet for at vi kan sitte her i frihet og har bak oss de beste årene Norge har opplevd. Så takk kjære onkel for at du ga ditt liv for oss, ikke ditt fysiske liv, men med det helvete du måtte gjennomgå fra du ble internert på Espeland og frem til din død.

din nevø

Dag-Geir

LES OGSÅ

 Valget er ditt, eller er det?
Hurtigruten og terrorgjerder
Osamn bin Laden-en ikke-muslimsk leder.
Stolt Berg og maktbegjær
En riktig og viktig beslutning
Fotball EM uten Bergen
Jørgen Hattemaker og Dokken
Begeret er fullt
Valgets kval
De tålte så vel den urett
Buekorps Taliban og Amir Payan
En trikk er ikke nok
Feilinformasjon.

Espeland fangeleir

OL et sløseri av penger

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *