Et annerledes reisebrev.

Romerne som skapte så mye flott arkitekttur og kunst at en nesten mister pusten, som her Colleseum i pavens by. 
Romerne som skapte så mye flott arkitekttur og kunst at en nesten mister pusten, som her Colleseum i pavens by.

Som de fleste mennesker så liker vi å reise en del, for å se og oppleve andre land, som vi trekker forskjellige erfaringer med. Her har jeg skrevet en artikkel om en slik reise, denne gang til Roma.

Vi skulle sammen med to gode venner av oss på en liten ferie til Italia. Nærmer bestemt til Roma, den sagnomsuste legendens by, der hvor paven bor. Du vet han med den rare hatten og som har en hel liten egen hær til å passe på seg. Byen som ble skapt under Romerriket og som hersket over nesten hele verden, i flere hundrede år. De med de flotte soldatene med brynje, hjelm, sverd og med tilhørende miniskjørt,som selv dagens kvinner kan misunne dem, og avsluttet med dertil nydelige sandaler. Romerne som lå på flotte sjeselonger og spiste druer og annen frukt. Mens de ventet på maten fra kanskje det beste kjøkkenet i hele verden som de svelget ned med noen av verdens beste viner. Roma med det stolte og sterke folkeslaget som skapte så mye flott arkitekttur og kunst at en nesten mister pusten.

Her i Colleseum døde mange på det mest groteske.
Her i Colleseum døde mange på det mest groteske.

De som skapte viadukter for vannforsyning til sine innbyggere. Til deres drikke behov eller til deres flotte bad, ja til og med for deres sanitære behov, ja du vet når de skulle, plingeling eller bommelom. Romerne som skapte en infrastruktur som var helt unik, og uten denne ville neppe romerriket ha bestått så lenge. Synd vil kanskje noen si, med tanke på deres imperialistiske trang. Romerriket som til slutt kanskje brøt sammen for alle ville være keiser og de sluttet og samordne og samarbeide systemene sine. Ja dette var byen vi skulle besøke, se og oppleve, jo vi gledet oss veldig.

Roma sett fra oven.
Roma sett fra oven.

Da vi steg av flyet i Roma den tirsdag kvelden var temperaturen 29 grader. Vi var ulastelig antrukket i ferie klær, du vet disse nye morderne korte buksene som går like nedenfor kneet. De med sånne knutebånd som damene hadde på strømpene i det 18 århundrene for at strømpene skulle sitte fast. Buksene har en form som en ballong uten mulighet til å få sylskarp pers i, men det er jo heller ikke meningen, heldigvis! På overkroppen hadde vi menn en så kalt te-skjorte mens damen hadde en topp. De så helt make ut for meg bortsett fra farge og skrift, men kvinner har alltid vært flinkere med ord en vi menn. På bena hadde alle joggesko, en behøver ikke å jogge med dem heldigvis, men de er behagelig å gå i når en skal gå lenge. En annen fordel med joggesko er at de ikke trenger skokrem.

Det sixtinske kapell. Foto Torill Skaar Knudsen
Det sixtinske kapell. Foto Torill Skaar Knudsen

Nordmenn har aldri vært flink å pusse skoene sine, det er kanskje derfor joggeskoene er blitt så populær. Nordmenn kan gjerne bruke en time på badet og kle seg fint, men å bruke 2 min. på å pusse skoene, nei det får da være grenser. Så derfor regner jeg med at snart blir vanlig å bruke joggesko til smoking da slipper vi å lyve med å si “f…jeg glemte å pusse skoene” I hånden hadde jeg håndtaket på vår store knall harde koffert, med hjul heldigvis, og som er helt lysegrønn. Fargen er veldig praktisk, for når vi står og venter på koffertene våre når flyet har landet, så ser vi kofferten med en gang den kommer ut av veggen på båndet, og hvem vil stjele en lysegrønn koffert?

Michelangelo berømte maleri ”Skapelsen av Adam” i taket til Det sixtinske kapell.
Michelangelo berømte maleri ”Skapelsen av Adam” i taket til Det sixtinske kapell.

Før vi er ute av flyplassens ankomst hall merker vi italienerne og deres pågående stil som vi nordmenn kanskje burde ta til oss litt av. Vi var fire som sagt og med tre store og fire små kofferter, samt to ryggsekker så hadde vi behov for en litt stor bil. Dette ser jo mannen som kommer bort til oss og sier ”Dere betaler 11 euro hver på toget og så 9 euro på metroen, mens jeg tar bare 60 euro og kjører dere direkte til hotellet”. Vi var solgt med en gang, det visste han nesten, for vi var trøtt etter en lang reise.

Våre to venner som vi reiser ofte med Patricia og Haakon med Vatikanet i bakgrunnen. Foto Torill Skaar Knudsen
Våre to venner som vi reiser ofte med Patricia og Haakon med Vatikanet i bakgrunnen. Foto Torill Skaar Knudsen

Selv om vi var skeptisk til hans regnestykke så slo vi til. Da koffertene var på plass i bilen hans var prisen steget med 30 euro, ble vi overasket tror du? Nei ikke idet hele tatt, men han skulle ordne det med å få to til i bilen som kunne betale økningen. ”Ta dere en røyk mens jeg finner to til” lirte han av seg før han forsvant inn i ankomsthallen igjen. Da fikk jeg endelig si det som min kånemor og jeg hadde klart og slutten med ” Jeg røyker ikke” skrek jeg etter han, litt stolt.

Humøret er på topp varmen likeså, her mangler vi bare fotografen Haakon.
Humøret er på topp varmen likeså, her mangler vi bare fotografen Haakon.

Hotellet vi hadde bestilt var et fire stjernes hotell som lå like ved Peters plassen. Hotellrommet var for så vidt ok for vi skulle jo ikke annet enn å sove der! Men hvor de hadde fått de fire stjernene ifra vet ikke jeg. Kanskje det var det varme vannet i sisternen som hang der oppe på badeveggen som ble brukt til å spyle ned med? Ikke visste vi men vi fant ingen andre årsaker. Siden vi var ankommet trykt på hotellet ville vi feire dette med litt vin og skåle for Roma.

en bil som gjerne står parkert i overgangsfeltet. Eget Foto
en bil som gjerne står parkert i overgangfeltet. Eget Foto

Vi syntes ikke at de to plastbegrene som var på hvert rom passet for denne anledningen, og de skulle jo brukes til tannpussen. Vi gikk derfor ned i resepsjonen for å låne fire glass. Hun som sto der var et eneste stort smil, kanskje hun trodde vi hadde tømt minibaren og at vi nå ville ha den fylt opp igjen, nei så dum er vi ikke. Da vi fremførte vår æren pekte hun på baren i resepsjonen og sa at vi ville få låne der. Jeg har aldri sett et smil tørke så fort inn som på den bartenderen da han forsto vi ikke skulle kjøpe noe men bare låne fire glass. Så det ble plastbeger likevel, men hva gjør det så lenge vinen er god.

Neste morgen starter vi vår vandring mot Peters kirken solen skinner alle er glad og fornøyd etter en god frokost på hotellet. Riktig nok var eggene blåkokte men det er jo en fordel når vi tenker på salmoneller. Når du er ute og går og skal krysse en gate i Roma da må du være forsiktig, for de fleste overganger er ikke lysregulert. Jeg kan forstå at de ikke ligger penger ut på sånne reguleringer for det er jo ingen som tar hensyn til de gående allikevel, enten der er lys eller ikke.

Gøy har vi det alltid, her i Romas smauer. Eget foto
Gøy har vi det alltid, her i Romas smauer. Eget foto

I tillegg kan du regne med at du ikke kommer over gaten uten å måtte gå rundt en bil som gjerne står parkert i overgangsfeltet. Så har du alle de som kjører scooter i Roma, og de er det mange av. De bryr seg en døyt om trafikkregler på samme måte som de aller fleste av de syklende her hjemme heller ikke gjør det. Når du så tar med deg at når romerne får grønt lys i et lyskryss så er det som helvete bryter løs alle suser i hytt og pine som om de aller er med på ”siste mann frem til neste lyskryss er et r..,” da forstår du hvor farlig det er å gå over gaten i Roma.

Mat da? Nei det kan ikke romerne, nå kan vi ha vert uheldig men det vi spiste var ikke all verden. Det er nesten bare spagetti, pizza, lasagne med forskjellig tilbehør stort sett i alle restauranter. Siste dagen ville vi spise noe kjøtt med poteter. Vi bestilte roastbiff med stekte poteter og salat. Vi kjøpte en god vin og gledet oss til middagen, vinen var virkelig god og vi satt ute i et smau, ja dette var livet. Maten kom kjapt veldig kjapt, men kjøtt og tilbehør var godt selv om roastbiffene var helt rå. Den hadde ikke vært inn i en ovn, men kanskje kokken hadde gått forbi en ovn med den, hva vet jeg. Potetene var full av olje, men de hadde i alle fall vært på stekepanne for to av mine poteter var litt svidd, men måltid og alt rundt var utrolig hyggelig, ja den siste kvelden ville jeg ikke byttet for penger.

Restaurantene i bak gatene, eller smauene som vi bergensere

Nå vil de fleste kanskje si at jeg er veldig negativ men det er ikke det jeg er. Men vi hører hele tiden at vi nordmenn bare tenker på oss selv. Vi er elendige sjåfører som tar lite hensyn, i tillegg har vi verdens dårligste kjøkken. Mitt poeng er, vi har ingen ting å skamme oss over. Jeg vil anbefale alle å reise til Roma det var en fantastisk by, bare å se alle byggverkene og kunsten gjør deg helt mør. Tar du med alle de små koselige restaurantene i bak gatene, eller smauene som vi bergensere sier, og med et reisefølge som du trives godt med, ja da finnes der nesten ingen by med tilsvarende atmosfære.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
To brødre og stålbarken Janna
Skutesiden har kastet anker
Var lojale mot rederne
Første reis
Mytteristen
Et annerledes reisebrev
Den store drømmen

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *