Fløyen Konger og Keisere.

bilde-1-til-floyen-konger-og-keisere-2

Her står jeg å kan ikke annet. Bildet er arrangert av Erik Ivarson Blindheim Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

Noen av oss, ja svært mange av oss går ut på dato på en måte etter hvert som årene går, eller snarer flyr av gårde. Som oftest er det alderen som gjør at andre ikke vil høre på det som kommer fra en gammel sjel, eller fra hjerte for dem som har det. Ja du leste riktig, for det er ikke alle som har hjerte, men de kan likevel være like sårbar som dem som har det. De uten hjerte kan også føle den samme kjærligheten og de samme smertefulle livserfaringene, som brer seg innover en, uten at det vises.

Kan du se når noen har det hjerteskjærende dårlig med seg selv? Nei det tror jeg ikke, men du kan se om forfatningen er dårlig, og på den måten være klar over når du bør trøste. Det er rart i grunnen, men mange skynder seg forbi når en ser at forfatningen er dårlig. Ja i særdeleshet når en er gammel, og en tror at de bare vil snakke om ting en har hørt så mange ganger før. Det kan da ikke koste så mye å stoppe opp, ja om enn bare for en liten staket stund. Selvsagt kan jeg skjønne at en har det travelt, enten det er på vei til jobb eller skole, og kanskje skal nå buss eller Bybanen, men likevel!

Ja ungdomstidene er så herlig på mange måter for da skjer alt. Ja en er liksom udødelig når en er ung. Alle har liksom bruk for de unge til forskjellige gjøremål. Det kan nesten bli for mye. Død og skroting er noe som hører de gamle til. Noe som de helst ikke vil blandes inn i for det blir så hjerteskjærende, ja der kom det igjen ”hjerteskjærende” At de helst ikke vil blandes inn i død og elendighet, kan en jo godt forstå for slik var vi også en gang. Når en er ung så er det som om vi lever etter ordene til den store Mester Jesus som sa; ”La de døde begrave de døde” men det var jo ikke sikkert han mente det ordrett, eller?

Jeg ser ofte de unge danse forbi mens adrenalinet bobler over og tyter ut av munnen, for de har så mye å snakke om. Det må gå så fort for ellers kan de glemme noe som kan ødelegge historien og dermed får adrenalinet til å synke. Ja det er så herlig å se at en for lyst til å slå følge, men det er vel for mye forlangt, og en ville knapt nok ha klart å holde følge. Da kunne det være letter med dem som snart er i middelaldrende. Der ser jeg tydelig at adrenalinet har sunket betraktelig og at tempoet har avtatt og munnene er mer igjen. Men de gamle, pensjonister og sånn, som går forbi har tid til å stoppe opp å se, beundre og drømme. De har også en gang boblet over av tiltakslyst og iver i sitt virke. En gang boblet adrenalinet over hos dem også.

Kong Haakon og Droningen går i land på Sykkerhusbryggen i 1906. UIB sin samling
Kong Haakon og Droningen går i land på Sykkerhusbryggen i 1906. UIB sin samling

Fordi om vi er blitt gamle så kan vi ha drømmer og håp for fremtiden. Jeg har ikke alltid sett slik ut selv om det kan være vanskelig å se det i dag. En gang var også jeg en promenert sak som alle svermet rundt. Hvis dere tror jeg har stått her i all tid og hengt helt nedslitt og der alderdommen lyser, ja da tar du feil. En gang var jeg skinnende fin i min hele sorte drakt, der to flott krystall lamper lyste opp hele min flotte kropp. Ut fra min kropp både på min høyre og venstre side hadde jeg beskytelses skjermer i en hel blank farge av sort med en stripe av hvitt slynget rundt det hele.

Med pisken i hånden satt min stolte herre iført sin flotte flosshatt og ikledd i sin, ja det som vi Bergensere sier ”kjøss meg i ræven frakk” Foran oss fastspent i vognene sto de to flotteste hvite hestene du kunne tenke deg. Hans blankpolerte støvler var så blanke at det var mulig å speile seg i dem. Den gang stoppet alle opp for å beundre meg å snakke pent om meg, ja min flotte stramme herre også selvsagt.

Kanskje du i dag ville ha blitt litt imponert av meg når jeg kan fortelle deg at på meg har de edle bakdeler av både Konger, Dronninger og Keiser satt og gnikket seg, ja om du bare hadde gitt meg litt av din tid. Hvor tror du jeg sto i 1906 da Norges nye Konge og Dronning satte fotene ned for første gang i Bergen? Jo da sto jeg og min herre klar på Sukkerhusbryggen for å transportere dem på sin historiske ferd gjennom byen over alle byer, Bergen, tiljublet av titusener søndagskledde bergensere.

Kongen og Keiseren møtes på Fløyens topp. UIB sin samling
Kongen og Keiseren møtes på Fløyens topp. UIB sin samling

Hvis du ikke tror at jeg har sett det meste av Bergen, ja da skal du tro om igjen. For i 1909 satte den berømte Tyske Keiser Wilhelm seg på spannet, for at jeg skulle transportere majesteten opp svingene til Fløyens topp. Der keiseren skulle treffe vår konge, Haakon den syvende, og sammen skulle de beundre vår by fra oven.

Men i dag står jeg her til ingen nytte, ingen vedlikeholder meg så alle kan se at jeg er slitt og veldig gammel. Neste gang du går forbi, eller skal på ”Kunst og Antikk markede i Nøsteboden” selv om det ikke blir før til neste år, så stopp opp litt. For jeg har så mye historie i meg om Fløyen, konger, dronninger og keisere og ikke minst utviklingen av vår vakre by.

Jeg er innforstått med at alt har sin ende, men la ikke mitt endelikt bli slik jeg står i dag, gammel, slitt og uten tilsyn. Det er en bønn jeg har felles med svært mange andre gamle både med og uten hjerte.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *