Forfatter og politiske kinaputter.

Boken om Sponheim.
Boken om Sponheim. Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA.

Jeg har ofte lurt på hvordan enkelte forfattere får til å skrive bøker, gode bøker og ofte mange bøker. Som for eksempel Bergens, og kanskje Norges mest anerkjente internasjonale kriminal forfatter i dag, Gunnar Staalesen, som triller ut en ene gode boken etter den andre. Og ikke nok med det, han skriver jo ikke bare krim, men tryller frem gode teater stykker også, ja som det heter på godt Norsk ”You name it” og alt skriver han selv.

Så har vi politikerne som bare kort tid etter de har gått av, legger på bordet tykke bøker. Med innhold de fleste vanlige mennesker aldri ville finne på å ta med i en bok om de skulle få sjansen å utgi en bok. Det kan se ut for at disse politiske manifestene fra de avgåtte politikerne må ha med seg utsagn fra både fiender og gamle venner som smeller i kassen, ja i butikkassen. Det kan være saker en venn enten fra eget parti eller fra et nærstående samarbeidsparti, eller motblokken måtte ha sagt i et svakt øyeblikk. Utsagn som kan gjøres om til en politisk bombe og som derigjennom sprenger pengekassene hos bokhandlerne.

Så kan en undre seg over hvordan klarer de å skrive disse tykke bøkene så kort tid etter at de har gått av? Jeg så et intervju med Gunnar Staalesen en gang der han sa at han brukte rundt et år på å skrive en bok. Jeg hørte også en annen forfatter som ble intervjuet si nøyaktig det samme. Det gir meg enda større grunn til ettertanke på hvordan disse politikerne klarer å trylle frem en bok så fort, og som på toppen har mange hundrede sider.

Da var det en venn av meg som sa at de skriver ikke bøkene selv, det et slags bokintervjuer av politikeren, ja med båndopptaker og greier. Så skrives boken av en proff skrivemann eller dame mens de lytter til intervjuet. Deretter leser politikeren (forfatteren) igjennom boken for godkjenning før den går til trykking, og vips så er bomben klar, helt genialt spør du meg. Da er det bare en ting som slår meg hvis dette er korrekt, er det da politikeren som er forfatteren, eller er det han som faktisk skrev boken som er forfatter?

Nå vet jo vi at politikere er vant til å ta på seg fine og gode saker som de faktisk ikke har gjort, men som de mener de har gjort, selv om det var de andre partiene som gjorde det. Da begynner en etter hvert å skjønne hva som foregår nå de sier de har skrevet bok, som de på en måte allikevel ikke har skrevet, men som de likevel kanskje har skrevet igjennom et intervju. Den var kanskje litt dyp, ja forresten også for meg som prøver å skrive dette.

Sist ut var en mannlig politiker, en kar som takket av etter mange år på Stortinget, og hva var da mer naturlig enn å få utgitt en bok på lik linje med andre kjente politikere. En bok som kanskje skulle fortelle om hans strålende karriere der inne i Tigerstaden, ja strålende alt ettersom hvor en står politisk. Da trengte han en politisk bombe et sted inne i boken for å øke salgstallene. Sannsynligvis så hadde han ikke de rette sakene som kunne gi den rette smellen, for når boken kom ut så var der visstnok bare en liten kinaputt.

Kinaputten var om en kvinnelig politiker fra et annet parti som han hadde samarbeidet med i mange år, en som skulle bli statsminister om de sammen vant valget. Nå gjorde disse partiene som kjent ikke det, og dermed dukket kinaputten opp. For i boken kunne de lese at hun politikeren som først skulle bli statsminister ikke kunne bli det likevel, fordi han mente at hun egnet seg som statsminister, veldig bra at det ble oppdaget før hun ble statsminister. Nå er jeg den første til å innrømme at jeg ikke har lest boken, og neppe vil det heller da jeg mener vi kan bli spart for slike politiske bomber, eller kinaputter.

Nå ble ikke den kvinnelige politikeren vissnok sint eller lei seg for det som sto i boken om henne, men så var jo det bare en mening fra en mann og ikke fakta. Og en gang skal jo hun gå av og hvem vet hva hun skriver da, ja hvis hun kommer til å skrive bok, eller får skrevet en bok. Nå har jeg en bekjent av meg som selv har skrevet en bok, eller manuskript som det kanskje heter før det blir bok, som jeg har hatt gleden av å lese. Dette er en meget spesiell bok og en meget god bok, som jeg syntes forfatteren burde se om han får utgitt. For dette er en bok som kan leve i seg selv uten politiske bomber eller kinaputter, og ikke minst fri for sleivspark til venner, og takk for det.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Norge bruker for lite penger på forskning
Tic Tac, for Posten
Persona non grata
Forfattere og politiske kinaputter
Om alt de har å gjøre
Lagerfrakkens skjebne
Så var dett denne snøen igjen
Global oppvarming eller?
Siste sjanse
Vi som ikke forstår oss på kunst
Heltemot
Nisseluen kun for nordmenn
Påbuds- og forbudskilt
Studenter og Buekorps

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *