Først tok de Manhattan.

Handelens og Sjøfartens Hus fra 31. desember i 1965.
Handelens og Sjøfartens Hus fra 31. desember i 1965. Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.

I dagens handelsmarked er vi snart kommet så langt at det bare er igjen butikker som selger klær. En kan lure på, hvem som går med alle disse klærne som disse butikkene må selge for å overleve? Ja jeg bare spør, siden det ser ut til at slike butikker dukker opp over alt og overtar alle andre butikklokaler som blir ledig når andre handels næringer av en eller annen grunn legger ned.

Tone i Nygårds blomster
Tone i Nygårds blomster

Nå har ikke jeg tenkt å ta opp hvorfor butikker av en eller annen grunn legger ned, det er da ikke min sak. Nei for årsakene kan være så mange. Det kan for eksempel være en konkurs som sikkert er det mest ubehagelige. Men det kan også være ingen av barna vil overta butikken når foreldrene er kommet opp i en alder at nok er stopp. Det kan jo også være at en blir tilbudt en høy pengesum som en ikke kan si nei til fra en eller annen gigant inne tekstil, eller fra en som drømmer om å bli en gigant.

Nå skal jeg la disse eventuelle årsakene ligge, eller er det ”legge”? Fulgte med i en debatt om akkurat dette i BA her en dag. Siden må jeg innrømme at jeg er blitt helt forvirret, men tror jeg holder på ”ligge” i dette tilfellet. Men tilbake til handelsstanden, ja handelsstanden igjennom Handelens og Sjøfartens Hus faktisk, for det er vel mangfoldet av handel som skal fremmes fra dette huset. Dette flotte bygget som ligger helt opp til plasser som vi bergensere er så kry av, som Byparken, Festplassen, Lille Lungegårdsvann og like om hjørnet byens storstue, Torgallmenningen.

Dette fasjonable bygget med en utforming som enhver arkitekt kan missunne, spesielt her i Bergen, kanskje! Mange bergenser vet kanskje ikke at i dette bygget er mye av Bergens historie blitt utformet i svært mange år, så bygget er proppet av historiske avtaler. I dette bygget har de fleste foretningsfolk og politikere i Bergen vandret. De møttes gjerne over en enkel kopp kaffe mens de småpratet over bordet, som om de var redd for at noen skulle høre dem og eventuelle avtalene som ble inngått.

Hovedinngangen til Handelens og Sjøfartens Hus
Skulle klesgiganten sluke den lille blomsterbutikken.

Og hvem av den eldre garden kan ikke huske firmaet Grand Cafe og Selskapslokaler? Der en i første etasje under lett pianomusikk kunne spise de lekreste måltider servert av topp service innstilte kelnere ulastelig antrukket, mens en nippet til en likør eller snaps. En kan selvsagt fortsatt spise samme sted selv om det ikke lengre heter Grand Cafe. I dag er det Pizza og øl som serveres der. I andre etasje finner en igjen det gamle firmaet, men som i dag heter Grand Selskapslokaler. Et navn de fikk ved å bruke viskelæret på navnet Cafe da de mistet serveringsrettighetene i første etasje, hel genialt spør du meg. Et firma som fortsatt har under sine vinger, de samme flotte selskapslokalene i andre etasjen som da Grand Cafe eksisterte.

Går en så opp ennå en etasje til tredje, har de der til utleie det ekstreme fasjonable lokalet kaldt Klubben. Det er her de fleste av en viss byrd i Bergen har nok tråkket sine lakksko, ja også noen vanlige regningsbud. Klubben er der en kan sitte i Knagmøbler, som ble laget av en av Norges mest anerkjente møbelsnekker. Der sitter de i dype salonger og med bena plassert oppå tepper til en kostnad du ikke en gang vil høre om. Der en kan høre hver eneste en som kommer inn i lokalet, for alle må gå over den knirkende enkeltstavs eikeparkett før en når teppene og stillheten i salongene, og en blir kvitt alle blikkene som er vent imot en.

Skulle klesgiganten sluke den lille blomsterbutikken.
Hovedinngangen til Handelens og Sjøfartens Hus

I dette fasjonable bygget så en, bare en liten måned før snøen kom, at butikklokale til den kjente blomsterbutikken Nygård Blomster var stengt. En butikk som hadde vært der siden huset sto ferdig en gang rundt 1932, ja som har røtter helt til det 1800 århundrene som var den eldste blomsterbutikken i Bergen. Angsten ble stor for at nok en liten butikk skulle bli inntatt av en tekstil gigant, som den gamle steintøysbutikk Erling Krage ble, som lå i nabolokalet. For meg virker det som om tekstilgigantene sluker de fleste lokaler i et bygg når de først er kommet inn. Det er som de lever etter Leonard Cohen sin sang ”først tok de Manhattan og så tok de Berlin”

Angsten for at Handelens og Sjøfartens Hus også skulle gå over til å bli enfoldet i stedet for mangfoldet, burde vekke de fleste foretningsfolk. Men om noen ble vekket skal ikke jeg utale meg om, men vekket ble en i alle fall da en her en dag kunne lese journalist Karen Mortensen sin utmerket reportasje om denne butikken i BA. Der hun gledelig nok kunne fortelle at tekstilgigantene hadde tapt, Nygård Blomster vil bestå om enn i et nytt navn, Toneblomst. Så i dette tilfelle tok Cohen feil, de hadde tatt Manhattan, men de klarte ikke Berlin.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ. Klikk på linken.
Madammer og fiskebærere
Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn
Katten, Krøbben og St. Martins
Den glemte krigshistorie
Julegater og Staffasjer
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner

Også byoriginaler står i endringens tegn
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.
Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *