Fredriksberg og Nordnes-trikken

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren Klikk på bildene så blir de større .
Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større .

En kan undre seg over hvorfor jeg trekker frem dette bildet som jo ikke viser noe annet enn en del av Haugeveien ute på Nordnes. Eller er det bare det bildet viser? Nei, så absolutt ikke. Bildet forteller oss om en del av dette strøket som i dag er, om enn ikke mye, så i alle fall en del forandret. Bildet viser også en del av gamle Bergen sin historie. Bildet er tatt rundt 1915 av en ukjent fotograf. Hvordan en kan være nesten sikker på når bildet ble tatt, er det to faktorer som avgjør.

Bildet forteller oss om en del av dette strøket. Bildet er tatt rundt 1915 Fotograf: Svanøe, Olaf Andreas UIB bildessamling.
Bildet forteller oss om en del av dette strøket. Bildet er tatt rundt 1915 Fotograf: Svanøe, Olaf Andreas UIB bildessamling.

Den ene årsaken er at det var i 1915 at Nordnes-trikken startet opp – den som vi ser her på bildet. Den andre årsaken er at under Fredriksbergs murer ble det etter den store bybrannen i 1916 reist tre barakker for å avhjelpe den store boligmangelen som oppsto på grunn av brannen. Disse er ikke reist ennå på dette bildet, derfor – sammen med oppstarten av Nordnes-trikken – får vi den gode tidsangivelsen. De tre barakkene skulle bare stå der midlertidig en kort periode til boligmangelen var over, som om den noen gang blir det. Men barakkene ble stående der i nærmere 60 år. For mange av de gamle Nordnes-beboerne som bodde i disse barakkene under Fredriksbergs murer, var det en trist dag da de ble revet en gang på 1970-tallet.

Kanskje Bergens fineste allé fra Klosteret og opp til Fredriksberg. Bildet er tatt i 1947 Cato Hannevig sin samling.
Kanskje Bergens fineste allé fra Klosteret og opp til Fredriksberg. Bildet er tatt i 1947 Cato Hannevig sin samling.

Da barakkene var revet kunne en ny generasjon bergensere se murene som Fredriksberg fort lå på. Murer som ble reist en gang rundt 1667, som et ledd i forsterkningen av Bergens forsvar etter kampene med den nederlandske flåten i 1665. Også på den tid sanerte myndighetene bygninger for folk flest, så også da Fredriksberg fort ble reist. Da ble bortimot hundre bygninger sanert der hvor fortet skulle reises. Den gang som nå hjalp ikke protester fra dem som ble rammet av fornyingen. Fortet ble videre utbygd i 1690 årene til nesten slik vi kjenner det i dag.

Under Fredriksbergs murer ble det etter den store bybrannen i 1916 reist tre barakker. Bildet er fra Juli 1962 av Widerøes Flyveselskap.
Under Fredriksbergs murer ble det etter den store bybrannen i 1916 reist tre barakker. Bildet er fra Juli 1962 av Widerøes Flyveselskap.

Fredriksberg ble i årene 1818 til 1821 brukt til astronomiske observasjoner, av den kjente organisten i Korskirken, Christian Frederik Gottfried Bohr. Han levde fra 1773 til sin død i 1832. Fra Fredriksberg bestemte han Bergens geografiske beliggenhet. I tillegg foretok han registrering av barometerhøyde, temperatur, nedbørmengde og tordenvær. Bohr var også Musikselskabet «Harmoniens» faste dirigent fra 1819 til 1820, og var medstifter av Bergens Realskole. Så C. F Bohr var en velkjent personlighet i Bergen da han levde. Han fikk senere i 1884 også en gate oppkalt etter seg; Bohrs gate, som ligger i krysningen mellom Sigurds gate og Vestre Torggate, midt nede i sentrum.

De gamle barakkene foran Fredriksberg 1971. Foto fra boken Bergens Bymiljø av Per Jonas Nordhagen.
De gamle barakkene foran Fredriksberg 1971. Foto fra boken Bergens Bymiljø av Per Jonas Nordhagen.

Fredriksberg ble nedlagt som festningsverk i 1872, men ble bevart som et historisk minnesmerke- Takk og pris. I dag er det republikkens stolthet, Nordnæs Bataillon, som råder grunnen på Fredriksberg. Der finner man også stiftelseshuset fra 1858 som en gang sto i hagen til en av Nordnes mest kjente personligheter, Chr. Campell Andersen, med adresse Haugeveien 40. Her var det også meningen at Nordnes-trikken skulle ende. I midlertidig ville Campell Andersen ikke rive sin egen reperbane som lå der traseen for trikken skulle gå. Etter en rettssak måtte Campell Andersen gi seg.

Chr. Campell Andersen Nordnes store sønn. Foto Joh. von der Fehr.
Chr. Campell Andersen Nordnes store sønn. Foto Joh. von der Fehr.

Det er vel derfor Bergens avdøde skuespiller Rolf Berentsen synger sangen om Ingeborg: ”Hei, ve du gå, hurra, min venn”. Hun som ga hyggen på Sukkerhusbryggen, og som skulle gifte seg med en repslagersvenn hos Chr. Campell Andersen ute på Nordnes, når han fikk lønnstillegg. Han fikk aldri dette berømte lønnstillegget, fordi Campell Andersen måtte selge grunnen til Sporveien. Nordnes-trikken skulle helt ut til Katten, men der kom den aldri; dens siste stoppested lå der Haugeveien og Sparresgate møtes. Og Ingeborg, hyggen på Sukkerhusbryggen, ble aldri Madammen til repslagersvennen hos Campell Andersen, for han ble matros og dro til sjøs.

Der finner man også stiftelseshuset fra 1858 som en gang sto i hagen til en av Nordnes mest kjente personligheter, Chr. Campell Andersen, med adresse Haugeveien 40.
Der finner man også stiftelseshuset fra 1858 som en gang sto i hagen til en av Nordnes mest kjente personligheter, Chr. Campell Andersen, med adresse Haugeveien 40. I UIB sin samling

På bildet ser vi to av Nordnes-trikkene som møtes ved Haugeveien 5. Et hus som den gang på sin frie vegg hadde fått litt av datidens reklame- I dag ser vi ikke mer igjen den frie veggen, for nå er det bare fasaden som står igjen. Alt innen for er byttet ut. Fasaden skulle stå igjen da de reiste det nye bygget som står der i dag. Alle husene utover her i strøket er rehabilitert til en moderne standard som samsvarer med vår tid.

Dens siste stoppested lå der Haugeveien og Sparresgate møtes.. Foto i UIB sin samling
Dens siste stoppested lå der Haugeveien og Sparresgate møtes.. Foto i UIB sin samling

Hvem av disse majestetiske trikkene som var på vei til Torget går frem av bildet. Den til venstre nr. 20 skal til Torget, mens nr. 21 er på vei ut til endestasjonen på Nordnes. Begge disse trikkene var bygget i 1910 og var sertifisert for hele 16 sitteplasser og 16 ståplasser. Den gang fulgte nok trikkekonduktøren godt med så ikke passasjerantallet oversteg de tillatte 32 passasjerer. En kontroll-funksjon bussjåførene i dag har glemt, vil jeg tro, men kanskje trikkekonduktørene på Bybanen gjør det? Denne staselige og historiske trikkelinjen til Nordnes ble ifølge boken ”Trikkene i Bergen”, nedlagt under krigen i 1943 etter bare 28 års drift. Men trikkeskinnene ligger delvis der fortsatt selv om en ikke kan se dem.

Samme sted i dag. Vi ser tydelig de flotte knuteklippete trærne i alleen opp fra Klosteret. Fra 1881 sin kartside.
Samme sted i dag. Vi ser tydelig de flotte knuteklippete trærne i alleen opp fra Klosteret. Fra 1881 sin kartside.

Ofte har undertegnede lurt på når alle trærne oppover kanskje byens fineste allé, som går fra Klosteret til Fredriksberg, ble plantet. Ut fra dette bildet fra 1915, så er det tydelig at det ikke kan være så lenge siden de ble plantet da bildet ble tatt. Bergen kommune skal ha en stor takk for at de holder denne alleen, som nå runder de hundre år, så vakker med alle sine knuteklippete trær.

Jo, det er ingen tvil: Også denne delen av vår by har stått i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell

Fredriksberg og Nordnes-trikken

Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

 

4 tanker om “Fredriksberg og Nordnes-trikken”

  1. Hei, Imponert over den historiske bloggen! Masse oppklarende historisk informasjon med gode bilder. Dette bidrar også til momenter ifm at Campbell Andersens familie i disse dager er i dialog med Bergen Kommune for å få flyttet en bauta med Chr. Campbell Andersen relieff til tomten ved Haugeveien 40. Vi håper at det lykkes nå ila sommeren 2017. Vi har ellers levert inn en del gamle dokumenter om Campbell- og Campbell Andersen-familien til Bergen Byarkiv nå i 2017.
    Hilsen Erik Campbell Henriksen

    1. Hei Erik
      Takker for kommentaren din og suppleringen av opplysninger om Nordnes store sønn. Det høres jo helt fantastisk ut hvis det du skriver om minnesmerke over Campel Andersen blir en realitet. Tror det vil glede mang en Nordnesgutt og Nordnesjente. Det er jo klart at det er flest av den eldre garden som har hørt mest om han. Men Nordnæs Bataillon har jo stiftelshuset som sto i hagen til Andersen og omtrent der et minnesmerke kan stå. Nå står jo det huset på Fredriksberg fort så da burde jo etterslekten være sikret. Nå vet jeg ikke hvor mye de forteller om stiftelsehuset til nye korpsmedlemmer, men regner med at noe får de høre.
      Skal bli interessant å følge med om minnemerke kommer.
      Vennlig hilsen Dag-Geir

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *