Global oppvarming eller?

så ønsker jeg meg tilbake inn i bildene jeg sitter og ser på, som er av en våt Strandgate på denne dagen i 1954. 
så ønsker jeg meg tilbake inn i bildene jeg sitter og ser på, som er av en våt Strandgate på denne dagen i 1954.Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

Ja mens jeg sitter her med panelovnene på 24 grader for ikke å fryse i hjel på årets kaldeste dag, ja så tenker jeg på den globale oppvarmingen. Jeg som har så mange bilder av Bergen langt tilbake i tid, og ser at Bergen som oftest har hatt varme på denne tiden, men det var før den globale oppvarmingen. Når jeg ser på temperaturmåleren ja så ønsker jeg meg tilbake inn i bildene jeg sitter og ser på, som er av en våt Strandgate på denne dagen i 1954.

Den fine tøffe Nansen rattkjelken sto i kjelleren klar til bruk
Den fine tøffe Nansen rattkjelken sto i kjelleren klar til bruk

Nå er selvsagt ikke jeg ekspert på dette temaet, men likevel tror jeg mange kan undre seg over denne globale oppvarmingen mens en holder på å fryse i hjel. Noe er nok i ferd med å skje med vår jordkule det tror jeg de fleste har oppfattet, ja hvis en tror på de såkalte ekspertene. Det virker i alle fall ikke som de store statslederne med deres eksperter tror på de andre ekspertene som advarer mot den enorme globale oppvarmingen. En advarsel vi hører om hver eneste dag og som svært mange kanskje begynner å bli ”drittlei” av. At verdens store og mindre statsleder ikke har samme oppfatningen om en snarlig katastrofe som den ordinære innbygger har, ja det viste vel konferansen i København.

Beksømstøvler dette var den store hitten av skistøvler på 1950-tallet.
Beksømstøvler dette var den store hitten av skistøvler på 1950-tallet.

Jeg husker så godt som barn på 1950 tallet savnet etter det som jeg nå gjerne skulle ha vekk, snø og kulde. Den fine tøffe Nansen rattkjelken sto i kjelleren klar til bruk, men akk der var ikke kjøreforhold for den. Og heller ikke for småskiene mor hadde kjøpt hos Stender – som forresten en gang var Bergens mest kjente treffsted- for fem kroner. Småskiene som var en ca. 20 centimeter lang trekloss med en liten tupp foran og belagt med en stripe stålbånd under. Skiene ble feste på foten, ja på sjøstøvlene mine, eller på beksømstøvlene for dem som var heldig og hadde det, med tau via en stor spiker som vi vred rundt til skie satt stramt på foten. Var vi heldig så fikk vi kanskje bruke både rattkjelken og småskiene et par ganger i løpet av vinteren. Så den gamle leksen med ”det var alltid snø om vinteren da jeg var barn” ja den er bare en myte, i alle fall i Bergen.

Slik så det ut da Leif Riim tok bildet snøvinteren 1917-1918.
Slik så det ut da Leif Riim tok bildet snøvinteren 1917-1918.

Men for bilene var der gode kjøreforhold. Den gang fantes der jo nesten ingen privatbiler, men likevel så hadde vi ikke snø og kulde, merkelig det der, ikke sant, eller? Det er akkurat som om vi har vår egen lille global oppvarming i Bergen, ja kanskje fra før bilen var oppfunnet. Jeg er sikker på at de nye trikkekonduktørene til Bybanen etter et par vintre vil sette pris på vår globale oppvarming, ja under forutsetning av at vintrene har hatt mye snø.

For jeg husker så godt da trikkene gikk før i tiden, ja før politikerne sa at trikken var skadelig for bilens fremferd og fjernet dem, da var trikken de første som stoppet opp når snøen endelig lavet ned i like store mengder som vi har nå. Ja mange av oss husker så godt trikkekonduktørene som sto krumbøyet foran trikken sin og spadet ren trikkeskinnene. Jeg vil anta at de fleste av disse heltmodige trikkekonduktører drømte om å få en global oppvarming, ja siden de ikke visste det vi vet nå.

Den Bergenske globale giftlokket over Bergen. Foto: Tom R. Hjertholm
Den Bergenske globale giftlokket over Bergen. Foto: Tom R. Hjertholm

Men jeg går ut fra at planleggerne av den nye trikken har tenkt på disse forholdene som snøen kan skape for den nye trikken. De har sikkert lagt ned varmekabler langs hele Bybanen sin strekning, ja ikke i tunellene selvsagt. Med de store kostnadene som banen koster burde der vær rom for et slikt tiltak, skulle en tro. Men så har vi den igjen, for mye bruk av energi er med og skaper den globale oppvarming, så varmekablene tror jeg en kan se langt etter.

Så det blir nok en tung jobb for de nye trikkekonduktørene når snøen laver ned en gang neste vinter. Jeg for min del håper vi snart får igjen vår lille globale oppvarming for det er så forb…. kaldt. Kanskje det er flere som savner den, hva vet jeg?

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Norge bruker for lite penger på forskning
Tic Tac, for Posten
Persona non grata
Forfattere og politiske kinaputter
Om alt de har å gjøre
Lagerfrakkens skjebne
Så var dett denne snøen igjen
Global oppvarming eller?
Siste sjanse
Vi som ikke forstår oss på kunst
Heltemot
Nisseluen kun for nordmenn
Påbuds- og forbudskilt
Studenter og Buekorps

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *