Good Morning Vietnam og to kamerater.

To kamerater i Løvstakkveien 1968-69. Klikk på bildene så blir de større. Foto: Svanhild Ingrid Monsen.  Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA.
To kamerater i Løvstakkveien 1968-69. Klikk på bildene så blir de større. Foto: Svanhild Ingrid Monsen. 
Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA.

Dette bildet er tatt enten sommeren 1968, eller sommeren 1969. Er det 1968 så er det like før min gode venn Svein-Ove, som her sitter til høyre, og jeg til venstre, skulle reise ut for første gang sammen og da på MS ”Numerian” til Audun Rekstens rederi. En båt som minnene i dag renner over fra, for det var en fantastisk båt å seile med. En båt som gikk i “Trampfart” og som vi fikk en full jordomseiling med.

MS Numerian Audun Rekstens rederi
MS Numerian Audun Rekstens rederi

Vi var altså i alle fem verdensdeler med den i løpet av det året vi var om bord. Var det i 1969 så var vi altså nettopp kommet hjem fra denne båten. I det første tilfelle så er vi 21 år, var det 1969 så vi selvsagt da 22 år, men ung var vi, og full av historier. Personlig så mener jeg dette var i 1969. Årsaken til at jeg tror det, er at vi har make Te-skjorte som vi sikkert hadde kjøpt samme, en plass ute. Vi gutter har det ikke med å gå ut å handle klær sammen slik jentene gjør det, men ute var det noe annet.

Sønder Griegsmau nr. 4 er huset til høyre med ståltrappen. Foto UIB sin samling
Sønder Griegsmau nr. 4 er huset til høyre med ståltrappen. Foto UIB sin samling

Vi sitter her på kjøkkenet der Svein bodde, oppunder Løvstakken. Et sted familien måtte flytte til i 1967 da de skulle rive det fine huset de bodde i ute på Nordnes i Søndre Griegesmau. Et smau som en ”kjenner” av strøket fortsatt kan finne rester etter, men bare rester. Et hus familien hadde bodd i mange tiår, men som kommunen av en eller grunn ville rive. Sammen med en hel del andre fine eldre hus der ute på Nordnes. Men som en ser er vi helt moderne der vi sitter og drikker kaffe og røyker.

Kaffen som Svein sin mor, Svanhild, eller for meg Mor Monsen, alltid laget til oss. Det var før disse nye selvtrekkende kaffemaskinene var oppfunnet. Den gang kjøpte de en tøypose, som de så sydde på rundt en ring som passe til kaffe kannen. Så fylte de kaffe i tøyposen, og der etter helte de kokende vann fra en annen kjele over kaffen i tøyposen.

de den nytraktet kaffe opp i en kopp fra kaffekannen, slik så de ut den gang
de den nytraktet kaffe opp i en kopp fra kaffekannen, slik så de ut den gang

Når alt vannet var helt over, helte de den nytraktet kaffe opp i en kopp fra kaffekannen, for så å trekke kaffen en gang til i gjennom tøyposen. Dette gjorde de flere ganger, men så ble også kaffen svinaktig god. Røyken skulle vi vel ha vært foruten, men den gang koste vi oss med den.

Selvsagt er det ingen av oss som kunne tenke oss å røyke i dag og være slave av den. Som den gamle reklamen til Tidemanns tobakk sa ”Din oldefar røykte Tidemanns Gul han var en klok mann” I dag ville vel den samme reklame het noe sånt som ”Din oldefar røykte Tidemanns Gul, han var en idiot”. Men ingen har gjort større vei i vellingen mot røyking enn den kjente skuespilleren Yul Brynner, da han sa “Wathever you do, dont smoke” like før han døde av lungekreft.

Gooooooooooood Mooooorning Vietnammmmmm
Gooooooooooood Mooooorning Vietnammmmmm

På bordet ser en der står et eksemplar av den velkjente Kurer radioen, som også kunne levers med platespiller. Denne Kurer radioen var uten, derfor står der også en liten platespiller på bordet. En platespiller som bare kunne spille singelplater, eller 45 plater, som vi sa. Foran oss på bordet ligger der en mappe full av 45 plater. En mappe som kanskje mest besto i plater av Elvis, siden vi begge digget ham.

Kanskje vi også satt og hørte på Joe McDonald – “Feel Like I’m Fixing To Die”. En anti-vietnam krig protest låt, som Country Joe McDonald skrev på en halv time i 1965. Det ble aldri noen stor hit, men ble bedre kjent under den store Woodstock festivalen i 1969. En låt vi likte siden vi selv hadde vært i Vietnam og opplevet krigen der i 1968.

Svein leser avisen, eller BA, den gang forkortelse for Bergens Arbeiderblad, mens i dag er det forkortelsen for Bergensavisen. Selv sitter jeg og lytter til musikken, mens jeg prøver å tromme takten med fingrene mot bena, uten at jeg lykkes helt med det. Jeg ble heller aldri trommeslager i Nordnæs Bataillon, og det tror jeg både Bataillonen og jeg skal være glade for. Men det var kanskje det minste jeg tenkte på akkurat der og da, det viktigste var samhørigheten.

som Country Joe McDonald skrev på en halv time i 1965
som Country Joe McDonald skrev på en halv time i 1965

Dette var et bilde og to kamerater, som ble foreviget av Svanhild Ingrid Monsen, mor til min kamerat Svein-Ove. For meg var hun alltid bare Mor-Monsen. En kvinne og mor det var umulig å ikke like. Uten at hun hadde tatt dette bildet den gang, ville vi ikke kunne ha sett hvordan det var en gang, og jeg hadde ikke hatt denne lille historien. Så takk Mor-Monsen for den plutselige innskytelse du fikk til å ta et bilde, mens de to guttene dine satt og drakk kaffe, leste avisen og hørte på plater.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Damsgårds spennende historie
Good Morning Vietnam og to kamerater
Solheimsviken et strøk i utvikling
Bliktrykkeriet

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *