Hopsbukten, marmor og nasjonalsangen.

fra-eriks-hand

Illustrasjonbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim 
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større

Nå er det ikke sikkert at alle ser hvor dette bildet er i fra, eller når det er tatt. Men bildet vi ser er fra Hop, nærmere bestemt fra Hopsbukten. Å tidfeste slike bilder er ikke alltid like lett, men akkurat dette bildet har vi en god tidsangivelse på. Det er tatt en gang på sommeren i 1955, av Widerøes Flyveselskap.

Hovedbilde Hopsbukten 11. Juni 1955 Foto: Widerøes Flyveselskap
Hovedbilde Hopsbukten 11. Juni 1955 Foto: Widerøes Flyveselskap

I dag raser de fleste av oss forbi dette området på motorveien som i 1955 var like utenkelig som å reise til månen, men som i dag er en selvfølge for de fleste. En motorvei som i dag strekker seg ut i Hopsbukten, der de små robåtene ligger, utover i Nordåsvannet og videre nordover. Med en mellomforankring på den lille holmen som vi ser så vidt, midt på bildet helt til venstre, før den blir landfast igjen på den andre siden. Hvorfor denne holmen har fått navnet Kaninholmen, skal undertegnende ikke si for mye om. Men i dag kan den vel neppe kalles en holme, etter at motorveien har bredd sine vinger over hele holmen.

Samme området som hovedbilde men dette er fra 2003. Hentet fra bolen Over Bergen over tid. Hans Ree
Samme området som hovedbilde men dette er fra 2003. Hentet fra bolen Over Bergen over tid. Hans Ree

Det første som kanskje slår en når en ser dette bilde, er de mektige bygningene som ligger midt i bildet. Bygninger som ikke passer inn i småhusbebyggelse, som ellers stort sett finnes i dette område. Men nettopp disse tilsynelatende feilplasserte bygninger, er med på å skape det mektige historiske som ligger i dette området av Fana. Svært mange er kanskje ikke klar over hvor mye dette området har betydd. Ja, ikke bare for Fana og dermed Bergen, men for hele vårt land.

Like bak, i mellom de to mektige bygningene, ligger Hopsfossen. Der en fortsatt, visst nok, kan fange laks som står og stanger uten at den klarer å forsere den. Denne fossen som var så viktig da de en gang i tiden utvinnet marmor ved hjelp av fossen som drev marmorsagene. Marmoren ble hentet fra det som vi i dag kjenner som Marmorøyen, som ligger litt lengre sydvestlig for dette bilde.

Hopsfossen i 1862. Foto UIB sin samling
Hopsfossen i 1862. Foto UIB sin samling

Utvinning av marmor startet så tidlig som i det første ti år av det 17. århundre. Marmorøyen som ikke har noe landfast forbindelse, het tidligere Hopsholmen. Marmoren som ble utvunnet i dette område av Fana var så god at den blant annet ble sendt til København. Der ble marmoren først brukt i Christiansborg slott i 1730-årene og et tiår senere også til Marmorkirken i København. Etter et opphold på utvinning av marmor fra ca. 1750 til 1775, ble det utvunnet marmor helt frem til ca.1850. Veien ut til Marmorøyen kan en se helt nede i venstre bildekant. Den fører en forbi broen som går over til Cahtrineholmen, som vi kunne ha sett om fotografiet var tatt mer til venstre. Så følger veien videre utover til Marmorneset, som har sitt navn etter nettopp Marmorøyen. Her kan man så komme ut til Marmorøyen med båt.

Den ruvende arbeiderboligen til Pedek ansatte, kalt ”Slottet”
Den ruvende arbeiderboligen til Pedek ansatte, kalt ”Slottet”

Men tilbake til de to store bygningene. I 1879 kjøper de to fettrene Jørgen og Christian Pettersen området der Hopsfossen ligger. Der grunnla de et ullspinneri og en trikotasjefabrikk. Riktignok så ble firmaet til de to fettrene oppløst allerede rundt 1886. Mens Jørgen drev videre på Hop, slo Christian seg sammen med Johan J. Dekke og startet tilsvarende bedrift på Georgenes Verf på Nordnes.

Rundt år 1900, flytter de sin virksomhet opp til Hop. Der bygningsmassen etter hvert ble utbygget til to kjempebygg, slik vi ser dem her på bildet. Her skapte Pettersen og Dekke kanskje den største trikotasjefabrikken i landet, som gikk under kallenavnet ”Pedek”. Samtidig skapte de også kanskje landets beste slagord for sine lange underbukser; ”Pedek sitter som et skudd”. De bygget også det store huset som vi ser står på neset i Hopsvannet like til høyre for fabrikken. Her bodde arbeiderne og huset gikk under navnet ”Slottet” Men i 1976 var det slutt på eventyret for trikotasjefabrikken ved Hopsfossen.

Like ved oppkjørselen til den mektige gamle bygningen, finner en også ett minnesmerke. Eget foto
Like ved oppkjørselen til den mektige gamle bygningen, finner en også ett minnesmerke. Eget foto

Like bak den bakerste fabrikkbygningen, kan vi så vidt se taket på hovedbygningen til Wernersholm. Wernersholm var en kunstig anlagt holme, gjennomført av lagmann Werner Hosewinckel Christie en gang på slutten av det 17. århundret. Da enken etter Christie dør i 1829 selger arvingene eiendommen Wernersholm til konsul Michael Krohn.

Et minnesmerke som forteller at her på Wernersholm satt Bjørnstjerne Bjørnson og skrev Norges nasjonalsang. Eget foto
Et minnesmerke som forteller at her på Wernersholm satt Bjørnstjerne Bjørnson og skrev Norges nasjonalsang. Eget foto

Han rev den gamle lystgården i 1831 og bygget et nytt hovedhus i empirestil med karakteristiske klassiske søyler. En bygning som kan beskues den dag i dag, selv om huset har vært bygget om et par ganger. Like ved oppkjørselen til den mektige gamle bygningen, finner en også ett minnesmerke som Fana kommune satte opp i 1932. Et minnesmerke som forteller at her på Wernersholm satt Bjørnstjerne Bjørnson og skrev Norges nasjonalsang ”Ja vi elsker”. At nasjonalsangen skulle skrives her i gamle Fana kommune, står vel også i stil med at Norges flagg i rødt, hvitt og blått ble tegnet av erkebergenseren Frederik Meltzer i 1821. Det er kanskje noe å tenke over når vi heiser flagget og synger nasjonalsangen på 17.mai.

Wernersholm var en kunstig anlagt holme
Wernersholm var en kunstig anlagt holme

Til høyre for den gamle trikotasjefabrikken ser vi tydelig Hop togstasjon med alle dens skinner. Da Vossebanen åpnet i 1883 passerte den Hop, men den gang ble stasjonsbygningen plassert på venstre side av sporene. I 1913 bygges der en ny stasjonsbygning på den østre siden, som er den som fortsatt ligger der, om enn i en annen bruksform etter at stasjonen ble nedlagt i 1965. Etter den tid er alle skinnene erstattet av asfalt og den nye veien har fått navnet Troldhaugvegen. Den nå etter hvert 100 år gamle stasjonsbygningen på Hop er den eneste av de gamle stasjonsbygningene som står igjen i Fana.

I dag vokser terrassehusene og andre typer hus opp i dette strøket av Fana. Jo, det er ingen tvil også Hopsbukten har, og står i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

En artikkel i Siden dengang.

LES OGSÅ
Storetveit, godseier og Bergenstapetet
Hopsbukten, marmor og nasjonalsangen
Nesttun hovedstaden i Fana
Skjold den gang menn var menn

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *