Inntrykk fra 17. MAI

Så stilte vi oss opp, litt tidlig for å se prosesjonen godt når den skulle passere. Klikk på bildene så blir de større.
Så stilte vi oss opp, litt tidlig for å se prosesjonen godt når den skulle passere. Eget foto. Klikk på bildene så blir de større.Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA

Ja, så var 17. mai over, og det er ett år til neste gang vi skal leve i spenning igjen; Hvordan blir været? Når starter prosesjonen, og når skyter de fra Skansen? Det viktigste spørsmålet har ettervært blitt, på grunn av all gravingen, hvilken rute følger prosesjonen? Selvfølgelig kan en få vite alt dette på forhånd ved å kjøpe Programbladet, som selges av vår utmerkede 17. mai-komite, for en billig penge.

Så kom prosesjonen, her Sandvikens buekorps med tamburmajor Jan Fredrik Helgesen i spissen for trommeslagerne
Så kom prosesjonen, her Sandvikens buekorps med tamburmajor Jan Fredrik Helgesen i spissen for trommeslagerne. Eget foto

Det enste som du ikke vil finne noe om i programmet, er hva vi skal ha på oss! Men det klarer vel de fleste selv å finne ut av vil jeg tro! Det vil si, jeg vet at noen menn får beskjed av «kånemoren» hva de skal ha på seg, selv om de kanskje ikke liker akkurat de plaggene hun velger. Men har «kånemor» sagt at du er fin i den dressen, ja da er du fin i dressen samme hva mannen selv mener! Når vi fortsatt kan se så mange pyntede mennesker på denne store dagen, ja så må jo «kånemor» ha rett, eller?

Så dukket teatergruppen opp med skuespiller Per Bjørnøy som dame. Eget foto
Så dukket teatergruppen opp med skuespiller Per Bjørnøy som dame. Eget foto

Det er utrolig hvordan føttene kan gi beskjed om når nok er nok, etter at en har stått stille et par timer. Først for å holde plass så vi kan se godt når prosesjonen starter, og så under selve prosesjonen. Forresten, når jeg tenker meg om pleier vi alltid å komme først, men når prosesjonen er ferdig så står vi likevel helt bakerst med våre verkende ben, kan du forstå det?

Når så først Hovedprosesjonen har startet, ja så starter barnetoget først 15 minutter senere. Kanskje dette gjøres for at ikke prosesjonen skal bli for fort ferdig, men bena tar ikke hensyn til dette. Men jeg nekter å lystre benas signal om hvile før Nordnæs Batallion kommer. Når de passerer kan jeg igjen kjenne den gode følelsen i kroppen og som alltid slår ut i øynene. Rart det, dere!

Da de hadde passert oppdaget jeg at vi sto rett utenfor krypinnet til Bergens mest kjente privatdetektiv, Varg Veum. Han sto der på trappen ved Strandkaien og liksom lokket oss, sammen med våre ømme ben, inn i «Hans» hule. Lokalet til Veum var nesten helt fult, men vi fant et lite bord bak baren. Der vi også kunne studere alle de stressede røykerne på vei inn i «det salige rommet». Der lungene igjen kunne få sitt behov døyvet med noen gode drag. Tenk, det er bare et år siden jeg selv prøvde å overbevise lungene mine om at de trengte denne giften! Men utrolig nok det gjorde de ikke, så nå slipper jeg å stresse.

Nå som bena fikk hvile, kom den ubehagelige følelsen av sult. Vi satte derfor kursen mot vår kjære stamplass, Peppes Pizza på Zachen. Der «kånemor» og jeg har fått tilnavnet «kaffegjestene», nå popularisert til «kaffisene». Et kallenavn vi har fått av de ansatt og som vi faktisk er like stolte over som en som får Kongens fortjenstmedalje – selv om det snart vil forsvinne på grunn av utskiftninger av personalet. De fleste som har prøvd å få sette seg ned for å spise etter prosesjonen uten å ha bestilt plass, vet hvordan det er. Det er en kamp om hver stol og hvert bord, der alle lovlige midler tas i bruk.

Så slapper vi av med venner på Zachen. Eget foto
Så slapper vi av med venner på Zachen. Eget foto

Det var selvsagt ikke et ledig bord å oppdrive på Peppes, men borte ved bardisken sto det to barkrakker som vi slengte oss ned på. Glad og fornøyd for at vi hadde fått denne mellombels plassen til noe annet ble ledig, slang jeg ut min bestilling til en av de hyggelige servitørene bak disken. Da først så vi en plakat som de ansatte hadde satt opp, der det sto: «Vennligst bruk baren over gangen for enkel drikkebestilling.» Litt flau sa jeg til servitørene, som heldigvis kjente «kaffisene», jeg kan gå over på andre siden og bestille der. Men med et stort smil sa de bare: «Det ordner seg, det går helt greit.»

I løpet av den timen vi satt der, skulle vi høre de ordene «det ordner seg» mange ganger. For oss som ellers bare pleier å sitte ute og vente utålmodig på maten, ble vi nå vitne til servitørenes vanvittig arbeidstempo. Og det uten at smilet forsvant eller at spøken ble satt til side. Når en sitter slik ved bardisken får en med seg en del situasjoner som både kan være lærerike og morsomme. Som da polakken ikke fikk «godkjent» da han ville kjøpe øl med bankkortet sitt. Da slo servitøren med et smil inn pengene for pilsen på polakken sitt Visa-kort. Da smilte polakken kanskje brede enn noensinne og sa på gebrokken engelsk: «You now, ai like to drink!».

Her ser vi Zachen fra oven, der Peppes Pizza ligger vis a vi Fisketorget
Her ser vi Zachen fra oven, der Peppes Pizza ligger vis a vi Fisketorget

Eller kvinnen i bergensbunad som fikk igjen elleve kroner og femti øre da hun hadde betalt for seg og sin familie. Hun puttet kjapt ti kroner mynten i vesken. Så la hun kronen helt bestemt oppå regning. Hun sto og så på femtiøringen, det var tydelig at hun nå sto ved et veiskille. Skulle hun også gi femtiøringen i tillegg til den hele kronen i tips, ja det var spennende også for oss som satt og fulgte med henne i øyekroken. Da med ett skjedde det utrolige, hun ofret femtiøringen til de overarbeidede servitørene. Der er et ordtak som sier: »La ikke andre se din smålighet gå heller inn i ditt lønnkammer.»

Jo, etter mat og drikke samt prat med venner og fint vær på uterestaurante til Peppes på Zakken, kan jeg slå fast at denne 17. mai var en av de bedre.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Påskefred
Hvor ble julen av
Inntrykk fra 17. mai

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *