Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst.

Kunstneren Arne Mæland med sin figur Pianokonsert I Grieghallen.  Foto: Ann Kristin Ødegård
Kunstneren Arne Mæland med sin figur Pianokonsert I Grieghallen. 
Foto: Ann Kristin Ødegård. Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

 

Noen ganger så tar det litt tid før tingene går inn, selv om man med en gang skjønner det som skrives. Mine tanker henspeiler på den eminente forfatter Erling Gjelsvik hadde her om dagen om kunsten til en viss herremann, eller kunstner Arne Mæland. Det var vel tydelig for de aller fleste som leste artikkelen at den bergenske forfatteren hadde kunsten, ja hvis det er kunst, helt i vrangstrupen. Med ord om kunsten til Arne Mæland som; ”De stive, klossete, klisjéaktige figurene, frastøtene ja alt i sin amatørisme” så lar jeg meg imponere av ordbruket.

Livet, leiken og draumane av Arne Mæland i Solheimsviken Foto: Jan Petter Svendal
Livet, leiken og draumane av Arne Mæland i Solheimsviken Foto: Jan Petter Svendal

Nå er det en menneskelig sak å få ”trøkke ut sin smerte” som det heter i en kjent bergenssang, og det må også Gjelsvik få gjøre. Det pussige er at når en har fått ut sin utblåsing så er det ofte det roer seg litt, og det er jo godt i mange henseender. Nå er det vel slik at kunstnere må tåle at deres verker ikke alltid vekker glede, og at mange kan mene at det de lager ikke er noe kunst i det hele tatt. Ja, så syntes jeg det er på sin plass at enhver kan få ytrer seg om det som de mener om kunsten, enten den er negativ som i dette tilfelle, eller positiv.

Arne Mæland “Kontrabenk” utenfor Grieghallen Foto: Ann Kristin Ødegård
Arne Mæland “Kontrabenk” utenfor Grieghallen Foto: Ann Kristin Ødegård

Jeg må innrømme at jeg ikke kjente til noe særlig til kunstneren Arne Mæland før denne ytringen fra Gjelsvik sto på trykk i BA. Det gode for kunstneren Mæland med denne negative utblåsingen av hans kunst er at mange andre plutselig vet hvem han er, og hva han driver med. Nå trekker jo også Gjelsvik inn ”pengemenneskene” som han kaller støttespillerne, som om de skulle være ett onde. Det kan jo være at disse ”pengemenneskene” også støtter andre formål utenom kunsten, og det bør vi jo sette pris på. Det beste eksemplet er jo Frank Mohn, selv om han står i en særklasse.

Skulptur ab stål kalt “Rød Vind” av kunstneren Arnold Haukeland plasert ved Stenersen samlingene. Bildet er hentet fra Skulpturvandring i Bergen
Skulptur ab stål kalt “Rød Vind” av kunstneren Arnold Haukeland plasert ved Stenersen samlingene. Bildet er hentet fra Skulpturvandring i Bergen

Jeg personlig må innrømme at artikkelen vekket min nysgjerrighet, ja fikk den til å blomstre på en måte og fikk meg til å søke på nettet for å få vite mer.. Og fant at ifølge Arne Mæland sin hjemmeside omfatter hans arbeid, ja best å skrive det i hans egen form; ”arbeider med skulptur i brongse, marmor og med måleri i eit allsidig språkform som spenner frå naturalistiske til det abstrakte” sitat slutt. Ja her lar jeg meg imponere igjen, og pussig nok så hogger jeg meg merkelig nok fast i det abstrakte.

Kan noen se at dette er Olav Kyrre til hest som sa “Der skal byen ligge”? Plassert på gressplenen foran Biblioteket laget av kunstneren Knut Steen. Foto hentet fra Skulpturvandring i Bergen.
Kan noen se at dette er Olav Kyrre til hest som sa “Der skal byen ligge”? Plassert på gressplenen foran Biblioteket laget av kunstneren Knut Steen. Foto hentet fra Skulpturvandring i Bergen.

Årsaken er nok for så vidt enkel. Jeg har hatt den glede av å besøke det Moderna Museet i Stockholm ”hele” to ganger. Og jeg anbefaler alle, hvis de skal til Stockholm, så må de besøke dette berømte museum. Kanskje litt rart for en mann som ikke er noen kunstkjenner, selv om jeg har arbeidet i Bergens mest velkjente kunst hotell i en mannsalder. Det var min gamle sjef og kunstkjenner Hans Inge Bruarøy som geleidet meg med inn der første gang. Det å gå rundt i dette svenske museet å se all den abstrakte kunsten kan få smilet og latteren frem hos de aller fleste, og for alt hva jeg vet er nettopp det kanskje meningen.

Er dette Finduskunst? Krigsmoderen laget av kunsteren Per Ung. Plassert i Haugeveien ved Galgebakken. Foto Bjørn Tore Lysnes.
Er dette Finduskunst? Krigsmoderen laget av kunsteren Per Ung. Plassert i Haugeveien ved Galgebakken. Foto Bjørn Tore Lysnes.

Men smil og latter er det ikke Mælands sine skulpturer fremkaller, i alle fall ikke hos meg. At Gjelsvik har sterke meninger om skulpturer vet de som fulgte med den gang det var snakk om å få Bergens kjente trubadur og komponist Arne Bendiksen på sokkel. I den debatten, om det var en debatt, trakk Gjelsvik frem kunstneren Per Ung sitt utkast til skulpturen ”Krigsmoderen” ute ved Galgebakken på Nordnes som ett dårlig eksempel..

Den gang kom uttrykk som, Likegyldig ”Finduskunst” på trykk. Jeg må innrømme at jeg har prøvd via Google å søke dette ordet, men først da jeg delte ordet i to ordnet det seg ”litt”. Findus kommer av ordet ”FruktINDUStri” i følge Wikipedia. Nå vet jeg ikke om andre forstår hva dette utrykket i seg selv mener, men fruktkunst er vel ikke å forakte heller. Personlig skulle jeg gjerne ha byttet ut den abstrakte kunsten som står borte ved Stenersens samling kaldt ”Rød vind” med en skulptur av Arne Mæland. Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Link til artikkelen til Erling Gjelsvik

LES OGSÅ. Klikk på linken.
Madammer og fiskebærere
Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn
Katten, Krøbben og St. Martins
Den glemte krigshistorie
Julegater og Staffasjer
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner

Også byoriginaler står i endringens tegn
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.
Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst

TILBAKE TIL

Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *