Ja til Tyskebryggen.

Tyskebryggen, eller Bryggen slik vi kjenner den i dag. Klikk på bildene så blir de større.  Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA
Tyskebryggen, eller Bryggen slik vi kjenner den i dag. Klikk på bildene så blir de større. 
Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

Man har klart å rive ned Berlinmuren og slått sammen Øst- og Vest Tyskland i en slags tilgivelseprosses etter krigen. Er det ikke snart vår tur? Bør ikke vi også si nok er nok nå?

Vi Nordmenn kan være litt trege av og til, ja ganske ofte vil noen påstå. Det gjør at vi ikke klare å si fra at nok er nok, tidsnok! Det kan ofte være en bakdel for oss. En bakdel mange nok vil prøve å utnytte.
De fleste Bergenser har mye på hjerte når det skal gjøres ting i Bergen som får konsekvenser for utsende eller betydning for vår by. Ja, faktisk også små dagligdagse saker. Det kan være nok å nevne ”Madammen og Søstrene Hagelin”. Men i dette tilfelle som jeg vil frem til er det ikke snakk om verken ”Hjertekaker” eller ”estetiske” forandringer av vår by, men allikevel, nok er nok.

Tyskebryggen på 1930 tallet — Slik så Bryggen i Bergen ut før brannen den 4. juli 1955. Når dette bilde blir tatt, heter det ikke Bryggen men Tyskebryggen. UIB sin samling
Tyskebryggen på 1930 tallet — Slik så Bryggen i Bergen ut før brannen den 4. juli 1955. Når dette bilde blir tatt, heter det ikke Bryggen men Tyskebryggen. UIB sin samling

Bergen har en verdensarv som vi er utrolig stolte over; Bryggen, med stor B. Som er datert tilbake til den gang kong Olav Kyrre grunnla vår by i 1070.

Som de aller fleste vet, står Bryggen på UNESCOs liste over verdens kulturarv. Noe som kan få hjerte til å svulme på hvilken som helst Bergenser, eller nordmann for den saks skyld, vil jeg tro.

Litt av debatten rundt navnskifte her Redektør i BA Bergensavisen Anders Nyland
Litt av debatten rundt navnskifte her Redektør i BA Bergensavisen Anders Nyland

En verdensarv våre politikere faktisk ville rive og sanere, i god politikerånd for å ”fornye” Bergen. Men når dette er sagt og skrevet, så må det i anstendighets navn tilføyes at det var et privat selskap som rundt 1900 gikk inn for å få revet den gamle bryggedelen fra Nikolaikirkeallmenningen til Vetrlidsallmenningen. Men det hadde ikke dette selskapet, som kalte seg; ”Tyskebryggens Interessentselskap” klart uten politikerne sin godkjennelse.

Uten politikernes rivningsiver hadde den gamle bryggerekken stått der ennå, under forutsetning av at ikke branner hadde tatt den.

Heldigvis ville ikke eieren av bygningen som i dag rommer det Hanseatisk museum selge den gang. Derfor er denne bygningen bevart. Takk og pris for det.
Brannen som startet den 4. juli i 1955 tok halvparten av den gjenværende Bryggedelen. En del som i dag er gjenoppbygget som en kopi i tilslutningen til SAS hotellet på Bryggen.

Her et innlegg i debatten fra Erling Gjelsvik som sto å lese i BA eller Bergensavisen
Her et innlegg i debatten fra Erling Gjelsvik som sto å lese i BA eller Bergensavisen

Vi Bergensere er også med rette, stolt over at vi er en gammel Hanseatisk by. Jeg husker da Bergen for noen få år siden, var vertsby for alle hansastadene. Da kokte det i sentrum av de tilreisende fra hele Europa. Det var det et sånt liv og røre i sentrum at selv vi Bergensere var imponert. Bergen gjennomførte oppdraget som vertsby med stor bravur, og det ble en sammenkomst vi aldri vil glemme.

Her fra forsiden til BA. Gunnar Staalesen sier ja, mens Lotte Schønfelder sier nei.
Her fra forsiden til BA. Gunnar Staalesen sier ja, mens Lotte Schønfelder sier nei.

De første Tyske hanseatene slo seg ned på Bryggen allerede på midten av 1200 tallet, i følge ”Bergen Byleksikon”. Vi vet også at det Hanseatiske sentrale knutepunkt for Norge ble lagt til Bergen. Kontoret ble plassert på Bryggen allerede i slutten av 1350 og var der helt frem til ca. 1754. I hele denne perioden ble Bryggen kalt for ”Tyskebryggen” Et navn som ble offisielt i 1857 og het det helt frem til frigjøringen i 1945.

Ser vi historisk på Bryggen så ble den altså kaldt for ”Tyskebryggen” i flere hundrede år, og offisielt i nesten hundrede år. Vi kan derfor i dag sette spørsmål ved det navnet Bryggen. Som etter min mening er litt intetsigende navn. De aller fleste plasser langs kysten har et sted de kaller Bryggen.

Poenget mitt er: Man har klart å rive ned Berlinmuren og slått sammen Øst- og Vest Tyskland i en slags tilgivelseprosses etter krigen. Er det ikke snart vår tur? Selv om vi ikke er tidsnok denne gangen heller, bør vi ikke si nok er nok nå? ”Burde vi ikke ta tilbake det gamle offisielle navnet ”Tyskebryggen” for å forsone oss vi også?

Tyskebryggen en gang i tiden
Tyskebryggen en gang i tiden

Alle kan forstå at bitterheten var stor for ca. 65 år siden da de fjernet dette gamle navnet, men tiden må nå være inne til å ta tilbake det gamle navnet ”Tyskebryggen” og andre tilsvarende steder de har fjerne ”Tysk” i navnet. Det er på tide å innse at vi bør ta tilbake navnene som har en historisk verdi og sier noe om stedet.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *