Julegater og staffasjer.

erik-sin-illustrasjon
Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren Klikk på bildene så blir de større

Ja så stunder det mot jul og de aller fleste gleder seg til det. Ja både store og små ser frem til denne høytiden og alt det den bringer med seg. Det er jo underlig med Julen hvordan den er til glede og kanskje til bekymring for de fleste av oss. Hele vår fremferd i tiden før Jul dreier seg om selve dagen, Julaften. Pengene sitter løst i lommeboken hos de fleste når en skal handle inn til jul både av presanger, mat og allslags herlighet av både vått og tørt.

strandgaten-julen-1954
Strandgaten fra Berstadhuset til Småstrandgaten Julen 1954

En kan undre seg over hvorfor vi bruker så mye penger på hverandre til Jul. Kanskje vi blir påvirket av alt viraken rundt oss før Julen ringes inn. Butikkene har gått foran for å skape julen til det kjøpeinferno slik vi kjenner det i dag. Det er rart hvordan foretningsstanden også har klart å utvide julen litt og litt for å øke sin omsetning.

jul-i-vaskerelven-1928-atelier-kk
Julegaten i Vaskerelven 1928 Foto Atlier KK

Nå kan en selvsagt ikke klandre foretningsstanden for at de starter så tidlig. Skal de ha en del av julekaken må de starte tidlig for der er mange om beinet. Jeg tror at all viraken som vi ser rundt oss disse siste månedene før jul for oss til å starte opp kjøret mot julaften. Selv om vi kan irritere oss over at kakemenn, kakedamer og annet julegodt, som en kan få kjøpt i butikkene allerede i oktober. For den yngre generasjonen som aldri har opplevet annet enn at julen starter i oktober og ender først en gang i slutten av januar, kan dette være vanskelig å forstå hvorfor den eldre garden syter slik.

jonsvollsgaten-27-november-1971-nordvin-reklamefoto
Julegaten i Jonsvolsgaten i 1971 den gang de hadde husrekke på begge sider. Foto Nordvin Reklamefoto

En ting som i alle fall holder seg til julens regler, det er Julegatene. Ja om en kan si juleregler om akkurat denne formen for juleforberedelser. Nå er det ikke lengre samme festivitasen når disse julegaten åpner som før i tiden, men de holder i alle fall tiden sin. Hvor langt tilbake en kan gå i historien for å finne julegater i vår by er ikke godt å si, men gammelt er det. De fleste bergensere ser for seg Strandgaten fra Berstadhuset til Torgallmenningen når vi snakker om julegater. Denne gaten som har vært pyntet på så mange måter, har ikke alltid vært hovedjulegaten, men den er opplagt den fineste julegaten etter at gaten ble bygget ferdig en gang på 1930 tallet.

strandgaten-julegagate-julen-1962-birkhaug-og-omdal
Julegaten i Strandgatens sin Gågaten i 1962, men bare fra klokken 1600 til 1900 under langåpningsuken den siste uken før Jul. Birkhaug og Omdal

Nå var der svært mange på 1950 og 60 tallet som syntes at Strandgaten fra Holbergsallmenningen til Muren var den fineste og der det skjedde mest. Denne delen av Strandgaten som nå er kjent som Gågaten, var også ”Julegågate” allerede på begynnelsen av 1960 tallet. Dette gjaldt bare den siste uken før julaften og kun i mellom klokken 1600 til 1900. Det var gjort for å ivareta butikkenes langåpningsdager den siste uken før jul da de hadde åpent helt til klokken 1900 på kveldene. En langåpning som vi dag bare kan smile av siden butikkene i dag har åpent lengre hver eneste dag gjennom hele året.

skostredet-foto-tor-blaha
Julegaten i Skostredet. Foto Tor Blaha

Tidligere, så langt tilbake som på 1920 tallet var Vaskerelven stivpyntet til jul og var da Julegaten med stor J. Pyntet fra Olav Kyrres gate til Engen. Da var det trukket lyslenker rundt butikkvinduene, som nok må ha vært et særsyn den gangen. Over gaten i hele lengderetningene var der trukket lyslenker og pyntet opp med en liten stjerne på midten av hver lenke. Det var på denne tiden at Strandgaten igjen ville ta over som byens hovedjulegate, etter at alt hadde falt bort på grunn av bybrannen i 1916 og den lange gjenoppbygningstiden.

julepunt-nesttun-foto-helge-kvalheim
Julegaten på Nesttun før Bybanen sin ankomst, Foto Helge Kvalheim

På den tid hengte de opp på en lysstolpe i krysset Torgallmenningen – Strandgaten, en stor hånd i tre der pekefingeren pekte inn mot Strandgaten, og der var det skrevet med store bokstaver ”Julegaten”

Nå er der andre gater i Bergen sentrum som gjerne vil være Julegaten, noen misslykkes eller bare gir opp og noen mister en del av sitt element slik at samhørigheten i gaten forsvinner. Marken er en gate der det pyntes til jul med stor iver. Her kan en fortsatt finne en sølvskje, om enn ikke noen er født på den så selges slike i strøkets butikker. Dette er et strøk av byen der svært mange trives. Likså i Skostredet pyntes det til Jul, som i dag har reist seg og er tilbake til en av Bergens mest attraktive gater. Så har vi selvsagt ikke glemt Torgallmenningen som pyntes til jul, men den er vel neppe det vi kan kalle julegate, selv om den aldri så fin er, men den appellerer til vår julestemning og kjøpelyst. Bryggen har også hatt noe forsøk på å pynte seg, men den ga fort opp, men så er Tyskebryggen bare Bryggen og er pyntet nok i seg selv.

julegaten-pa-os-foto-kjetil-vasby-bruaroy
Julegaten på Os Foto Kjetil Vasby Bruarøy

En annen gate som var en fin julegate i Bergen sentrum var Jonsvollsgaten. Men etter at hele den østre siden av gaten ble sanert for noen få år siden ble denne julegaten en sagablott. Om Jonsvollsgaten noen gang vil gjenoppstå som julegate er vel heller tvilsomt. De små pittoreske husene på den ene siden av gaten går vel neppe sammen med et prangende bygg som muligens skal reises på den andre siden når det skal pyntes til Jul. Jonsvollsgaten er en gate som i dag er fri for trafikale gjenomkjøringer, og med det har fått en ny ro, trass i at gaten ligger så sentralt til som den gjør.

bs_full_strandgatenjul
Julegaten i Strandgaten slik den var frem til og med 2012

I dag er Bergen en mye større by enn den var før kommunesammenslåingen, og der igjennom fikk vi nye julegater til vår by. Som for eksempel julegaten på Nesttun i Østre Nesttunvegen. En gate som nesten er tilrettelagt som julegaten, eller kanskje var. Juletrærne som ble satt ned langs denne gaten og påsatt lys var veldig besnærende for alle som bor i denne stille delen av Bergen. Nå er denne julegaten også en sagablott, kanskje, fordi gaten i dag er overlatt til dispensasjon for Bybanen. Det blir spennende å se hva som skjer i denne gaten ved neste jul.

strandgaten-ny-julegate-2013-illustrasjon-hoved
Julegaten i Strandgaten slik den er i dag 2013

Nå skal vi selvsagt ikke trekke grensene for langt, men en gang i fremtiden vil kanskje stor Bergen sluke Os på samme måten som vi en gang slukte Fana. Da får vi enda en ny fin julegate innfor bygrensen, i alle fall med et like stort juletre som vi har på Torgallmenningen, plassert midt i Os sentrum. Jo vi lar oss påvirke av all staffasjen som Julegatene gir oss, og det verste er, at vi kanskje liker det.

Jo også Julen er i endring.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken.
Madammer og fiskebærere
Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn
Katten, Krøbben og St. Martins
Den glemte krigshistorie
Julegater og Staffasjer
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner

Også byoriginaler står i endringens tegn
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.
Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *