Julestemning uten nisser.

bilde-1-til-julestemning-uten-nisser

Åsane Gamle Kirke der ”Korinor” underholdt en lyttende forsamling.
Foto: Arne M. Flatøy
Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA

Ja nå i denne søte juletid som det heter, strømmer nissene på, i alle fall i butikkene, men i sannhetens navn også hjemme. En må jo innrømme at mange av dem er både søte og ser snille ut, ja faktisk ser mange veldig koselig ut. Selv har vi to store nisser, hvis en regner 60 cm for stor, som holder hver sin lampe med lys i rett utenfor vår terrassedør. Ja den fineste har vi faktisk fått i gave mens den andre er handlet inn i et svakt øyeblikk, men koselig i mørke med sine lysende lamper er de begge to.

bilde-2-til-julestemning-uten-nisser
Sangkoret ”Korinor” under en av sine flotte fremføringer.

Det er nesten som en glemmer hvorfor en feirer jul, det kommer liksom i bakgrunnen og nevnes så vidt. Selv om mange av oss kanskje synger med en kraftfull stemme ”Jeg er så glad hver julekveld for da ble Jesus født” så tenker vi ikke over at det er nettopp det med fødselen som er kjernen i feiringen. Nå skal ikke jeg slå meg på bryste og utbasere, men jeg gjør, for det gjør jeg ikke.

Det er ikke ofte vi går i kirken men her på søndag bevandret vi oss utover til Åsane Gamle Kirke sammen med et vennepar, våre to herlige barnebarn og et stykke svigersønn. For sammen med en fullsatt kirke å høre en del julesanger og for å se om en kunne finne igjen den gode gamle julestemningen. Ja, det gjelder selvsagt oss voksne, barna er det jo innebygget i noe vi selv husker som barn. Men det var også for å vise vår støtte til vår datter som synger i koret som skulle underholde oss, et kor med det fortellende navnet ”KORINOR”

Lytt til de lekre stemmene til ”Koinor”
Lytt til de lekre stemmene til ”Koinor”

Et Kor som etter navnet er i nord, eller som min salige svigerfar ville ha sagt når vi passerte den gamle bygrensen ”Ka søren skal vi helt til sibirien?” Ja for Steinstø var etter gammelt veldig langt mot nord, så sånn sett hadde han rett. Ja Steinstø kai var den første rasteplassen på vei til Sogn eller når en skulle enda lengre nord. Der kunne folk spise litt og røykerne ta seg en blås, mens en ventet på den store fergen. Men nå går ikke fergen lengre, for så vidt er det greit, for de fleste røykerne er kommet til sans og samling og har stumpet den for godt. Men nå er jeg visst kommet på viddene det var å få julestemningen det dreier seg om, men syntes at korets tilholdsplass måtte nevnes.

Der ute i kirken var der ingen nisser som jeg kunne se, men et ”steikanes” flott juletre. Da vi kom fikk vi utlevert et program som jeg først ikke kikket på for jeg var nesten sikker på at nå skulle vi høre de gamle sangene som ”Rudolf er rød på nesen” eller ”På låven sitter nissen”. Ja der kom disse nissene igjen, rart det der med disse nissene.
Men så skvatt jeg til på det harde sete, som det av en eller annen grunn alltid er i kirkene, for der åpnet de med ”Tenn Lys” av tre fortryllende unge jenter med like fortryllende stemmer. Jeg husket plutselig på programmet jeg hadde fått og bladet fort om til midtsiden der programmet sto i sirlig orden. Der var ikke en eneste sang der nissene var en del av, merkelig ikke sant? Ja det var ikke bare unge jenter som sang, nei også en ung gutt med en like fortryllende stemme.

Jul uten nisser, er vel utenkelig i dag.
Jul uten nisser, er vel utenkelig i dag.

Da Dirigenten kom frem, som forresten hadde det flotte navnet Helge Riise, så forventet jeg at han skulle ta taktstokken å slå den på et notestativ eller noe, for liksom å fange oppmerksomheten fra koret. Men det er visst bare på tv de gjør det, for denne dirigenten gjorde det ikke. Da dirigenten hadde ledet oss igjennom hele programmet med sitt fantastiske flinke kor, og vi alle avsluttet med ”Deilig er jorden” ja da satt julestemningen der den skulle.

Og enten du tror det eller ikke så sto jammen dirigenten ved utgangen å hilse på hver eneste en av tilhørerne, fantastisk ikke sant. Jo jeg vet hvor jeg skal til neste jul for å få julestemning, men nissene får ikke være med, de får holde seg hjemme.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Åsane en by i Bergen
Julestemning uten nisser
Eidsvåg en perle i Åsane

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *