Kor e alle helter hen

illustrasjon-gefion-og-grotten-samt-andre-helter-merket
illustrasjonen er laget av Erik Ivarson Blindheim Klikk på bilde så blir det større. Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA..

I likhet med de fleste mennesker som passerer gamle steder som en har ett forhold til, får også jeg frem ting som har lagt i dvale, sigende inn fra underbevisstheten. Det er som om Jan Eggum sin melodi ”Kor e alle helter hen” siger inn med full tygde. Nå er der selvsagt en masse saker en ikke vil ha frem, men noen ganger så får slike innsig av tanker, eller minner som det heter, frem smilet. Jeg hadde akkurat passert en gang kanskje Bergens mest berømte isbar, som den gang lå i Eldoradogården i Olav Kyrres gate.

eldorado-foto-knut-strand
Eldorado Kino i Olav Kyrres gate 28 som startet opp i 1905 og ble lagt ned i 1981. Da dette bildet ble tatt i 1982 Foto Ukjent Morgenavisens arkiv, Bergen Byleksikon.

En isbar som lå midt i leien når vi gutter fra Nordnes skulle på den mest populære kino, Eldorado. Ingenting var som å gå på Eldorado kino for å se våre gamle helter som Hoppalong Cassidy, når han red inn i solnedgangen etter å ha ordnet opp med alle skurkene. Eller som Eggum synger i sangen ”Zorro kom tilbake”, men han kommer ikke i Eldorado, for den er nedlagt for lenge siden. Når vi skulle på is-baren som lå midt i leien for oss, måtte vi gå ned en trapp og passere en skomaker, eller var det et sykkelverksted? før vi kom å inn i is-baren. Det var i alle fall ikke skomaker Andersen, som i så tilfelle lå der, men skomaker Kalleklev mener jeg han het.

zorro
Eggum synger i sangen ”Zorro kom tilbake”,

Da kom vi inn til den for oss forjettet land, ja om en kan si det om en is-bar. Der kunne en få en softis for bare 25 øre, vi kjente smaksganen slo ut i full blomst når vi kom innfor døren. Nå var det ikke den største softisen en kunne få, men hvem tenkte på størrelsen når de ikke kostet mer enn de populære små sjokoladene, Riegel. Du vet den sjokoladen platen som var flat i bunnen og litt rund på toppen med striper, pakket inn i et forlokkende sølvpapir med navnet Riegel skrevet over hele toppen.

smukke-anton-sine-figurer
Gunnar Ernst Frønsdal sin figur Smukke Anton.

Denne fantastiske is-baren hadde tatt navnet ”Grotten”, sikkert fordi en måtte gå ned til den, som en gjør når en skal inn i en grotte. Denne is-baren lå i bevisstheten vår hele veien fra Nordnes og inn til Eldorado. ”Grotten” et navn vi barn aldri tenkte over, eller for den saks skyld brydde oss om, for oss var den bare is-baren i Eldorado med de billige softisene. ”Grotten” ble drevet av mor og datter, i alle fall virket det på oss at det var mor og datter. Moren var en gammel og litt krokrygget madam, med tjafsete grått hår. For mitt indre blikk i dag ser jeg for meg den gamle moren med grå skjeggstubber på haken. Dette kan selvsagt være innbilning i min fantasi omkring henne, det er jo tross alt så lenge siden.

gipsy-queen
var nærmest et slags sigøynerpreg over henne

Datteren, ja om det var datteren, var nok en kvinne i tretti til førtiårs alderen, pen, ja nærmest som en Hollywood-filmstjerne. Med ravnsvart hår, ofte bakovergredd og med god fylde, og med en stripe av lilla og sølvhvitt innfarget. Hun var vel muligens den første i Bergen med den type striper i håret. Det var nærmest et slags sigøynerpreg over henne, med store gylne øreringer, store lakkerte negler, glitrende ringer på flere av fingrene. Jo hun var en meget vakker dame, med store og dype og mørke øyne, og med et nærmest gyldenbrunt skjær i huden, som en slags ”senorita” fra Spania, og med en aura av mystikk over seg.

groten-i-eldoradogarden
Her ned trappen lå den berømte Grotten med de billige soft isene.

Mystikk hadde også bakrommet til Grotten over seg, som lå til høyre når en kom inn døren. Nå var det ikke softisen eller den lille sjokoladen Riegel som gjorde denne is-baren ble så berømt, nei det var nettopp dette bakrommet og en skribent kalt ”Gefion” Han skrev i det meget populære bladet ”Kriminaljournalen” Der skrev han historier om Grotten og dens bakrom, som kunne få hårene til å reise seg på de fleste. Noe som også må ha skjedd med Politiets hår, for en dag så gjennomførte de en såkalt rassia. Kanskje den første i Bergen siden forbudstiden i tretti åren, hva vet jeg!

Picture 042
Eldorado 17. mai 1914 da de viste filmen “Million halsebaandet” med skuespiller Erna Morena. Foto ukjent

Hva de fant der på bakrommet, ja si det, men ryktene gikk om både det ene og det andre, noe som ”Gefion” visste å dra nytte av. Grotten ble berømt i en fart, kanskje den mest berømte i hele Norge igjennom piker, vin og sang. Med berømmelsen kom også prisstigningen, softisen steg til femti øre, aldri mer skulle vi få sitte i Eldorado kino å spise softis til 25 øre.

For skribenten og forfatteren Gefion gikk det annerledes, han fikk dra hjelp til å skrive sine seks bøker. Blant annet med ”Smukke-Anton på ville veier” og ”Tøffe typer og sexy ryper”. Med slike titler måtte det bare gå en vei for ”Gefion”, eller Gunnar Ernst Frønsdal som han het. Nå er verken ”Grotten” der mer med den gamle krokryggete damen, eller den vakre kvinnen med Spansk senorita stil. Ja heller ikke Gefion eller Hoppalong Cassidy samt Zorro er å finne mere. Da er det vel ikke rart at Jan Eggums hitt ”Kor e alle helter hen” slår til hos en gammel mann, eller?

Ja også helter står i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken.
Madammer og fiskebærere
Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn
Katten, Krøbben og St. Martins
Den glemte krigshistorie
Julegater og Staffasjer
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner

Også byoriginaler står i endringens tegn
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.
Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *