Kringlen.

Nordnesveien 27. juni 1957 — Dette er “våres” bakerbutikk i Nordnesveien i Bergen. Klikk på bildene så blir de større. Bildet er tatt av: Gustav Brosing og er UIB sitt samling.Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA
Nordnesveien 27. juni 1957 — Dette er “våres” bakerbutikk i Nordnesveien i Bergen. Klikk på bildene så blir de større. Bildet er tatt av: Gustav Brosing og er UIB sitt samling.Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA

Jeg gikk en dag igjennom min barndomsgate. Jeg stoppet ved huset som hadde rommet bakerbutikken ”våres”, men som nå er omgjort til leilighet. Kringlen som hadde hengt der var vekke. Dette fikk meg til og lurer på dens skjebne og minnene fra en svunnet tid strømmet på.

Vi som vokste opp på 50-60 tallet visste godt hva kringlen betydde når vi så en henge ut fra en husvegg. Det var noe forlokkende med kringlen akkurat som den ropte til oss: ”kom og kjøp, her er mye deilig å spise!”

bilde-2-kringlen
Kringlen som en ser her henger over døren til bakeren våres i Nordnesveien 24a henger i dag i Åsane. Bildet er tatt 1. februar 1961 av Gustav Brosing

Den var like forlokkende som en snopebutikk, bare at her solgte de deilige kaker. Når kringlen hadde klart å trekke oss til seg, så lyste navnet på bakerbutikken mot oss. Skrevet med så flotte bokstaver at selv de flinkeste i min klasse ikke hadde klart å skrive så flott. Og som ikke det var nok så hadde de plassert n diger bløutis til venstre for navnet: Smith Sivertsen. Det var som om gutten sa høyt ”kom inn, du vet at vi har de beste kaker som fins” og det visste vi. I dag kan du ikke lengre si bløutis eller bløtekake, du må si det østlandske ordet kremkake når du bestiller, ellers får du en såkalt hvit dame.

Det var høytid hver gang vi gikk til bakerbutikken for å bestille en bløtekake til en stor dag og enda større når vi skulle hente kaken. Den gang kom bløtekaken i noe vi kalte kakebom som besto av en stor rund tykk plate som bløtekaken sto på. Over kaken var en høy løs rund topp som ble festet til platen med reimer som også kakebommen kunne bæres med. Når bakerbilen kom med varer til bakerbutikken og sjåføren bar ut en kakebom, ja da visste hele gaten at noen hadde en stor dag, for det var ikke hver dag folk kjøpte bløtekake.

Når vi først var kommet inn i bakerbutikken, var det vanskelig å snu når vi så alle de herlige kakene og kjente den gode lukten. Jeg husker jeg sto foran disken med hendene i lommen. Den ene holdt godt rundt en 50 øring. Jeg kjente hvor varm mynten var etter at jeg hadde gnikket på den siden jeg fikk den av mor. Jeg hørte langt vekke at bakerdamen sa ”hva skal du ha?” Men jeg klarte ikke å svare, for det var så vanskelig å bestemme seg. Hvis jeg tok de herlige runde brødkakene med den deilige glasuren på, kunne jeg få to slike. Men så oppdaget jeg de runde kakene. De som var overtrykket med sjokolade på toppen og med eggekrem mellom topp og bunn, avslutte med en remse glasur helt på toppen

Jeg kjente jeg siklet litt og måtte svelge. Der sto også de små bløtekakestykkene de så fristende ut med masse krem og flott pyntet på toppen. Jeg gnikket litt hardere på 50 øringen. Den var blitt gloheit, nesten så jeg brant meg. Jeg kunne få et slikt bløtekakestykke og likevel ha igjen fem øre, som jeg kunne kjøpe en Smørbukk-karamell for hos Olgaen, hvis hun hadde åpnet.

Poseknekk. — De deilige koniske sirupsklumpene med matpapir rundt som bare måtte slikkes av.
Poseknekk. — De deilige koniske sirupsklumpene med matpapir rundt som bare måtte slikkes av.

Olgaen hadde butikk i Nordnesveien 12. Hun var en liten dame av samisk opprinnelse, og hun var ikke så nøye med åpningstidene. Hun solgte blader, aviser og snop, som de deilige poseknekkene som bare kostet 25 øre. Du vet de stivnet sirupklumpene som var konisk formet og som var belagt med matpapir utenpå for å beskytte poseknekken. Men matpapiret var umulig å få av, så det var bare å slikke det i seg sammen med poseknekken og så spytte matpapiret ut etter hvert som det løsnet.

Da hørte jeg bakerdamen si ”Nå må du bestemme deg gutt!”, mens hun myste ned på meg over disken med brilleglassene helt nede på nesetippen. Jeg svelget og samlet meg til å svare. Hun måtte jo forstå at dette var vanskelig. Jeg hørte meg selv si. ”Jeg skal ha det bløutisstykke som står som nr.3 fra denne siden” jeg pekte på venstre skulder. Jeg syntes at akkurat det stykke hadde fått litt ekstra krem på toppen. Glad og fornøyd gikk jeg ut med bøutisen.

Nå hadde det seg slik at moren til min kamerat arbeidet for ”Smitten”, og akkurat på den avdelingen som laget kaker. De ansatte fikk med seg kaker hjem som var kommet i retur fra butikkene. Så hjemme hos min kamerat var der ofte kaker å få, og da brydde vi oss ikke om de var en dag eller to eller tre gamle! At jeg en del år senere, på slutten av 60 tallet, selv skulle kjøre bakerbilen for ”Smitten” de siste 14 dager bedriften eksisterte, nei det ville jeg aldri trodd. Tenk, jeg var ”konge” i egen bakerbil med alle returkakene i min hånd.

bilde-4-kringlen
Butikken til Olgaen i Nordnesveien nr. 40 tatt12. oktober 2008 Bilde er tatt av Torill Skaar Knudsen

Ja men kringlen da, den som hang utenfor den nedlagte butikken i Nordnesveien? Dette huset med bakerbutikken sto på rett side av veien, husene på den siden av veien ble ikke revet. Hadde huset stått på andre siden av veien ville kringlens slutt vert en helt annen.

Kringlen? Jo etter sigene demonterte huset sønn kringlen og tok den med seg ut i Åsane der han bygget hus i Selegrend med sine mange smitt og smau. Ja, huset sønn fra Nordnes hengte opp kringlen utenfor sitt nye hus og døpte smauet til Kringlesmauet. Jeg regner med at Kringlesmauet fortsatt består og at kringlen henger der som et vitne om en svunnet tid. Så selv om de som går på by vandring ikke kan stoppe ved de gamle husene som ble revet fordi de lå på feil siden av veien. Så kan de stoppe ved de to husene i Nordnesveien og fortelle om Olgaen, Smith Sivertsen, kakebom, bløutis og bløtekakestykke nr 3 fra venstre samt skjebne til bakerbutikken sin kringle.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *