Lagerfrakkens skjebne.

Arbeidere ved O.Kavli as ostefabrikk Damsgårdsgaten 59. 15. februar 1943  Foto: Atelier KK. 
Arbeidere ved O.Kavli as ostefabrikk Damsgårdsgaten 59. 15. februar 1943 
Foto: Atelier KK. Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.

Det slo meg her en dag da vi hadde vår vanlige runde på Lagunen senteret at det er et plagg på de ansatte en ikke ser lengre. Ja forresten er det veldig mange andre plasser en heller ikke ser dette plagget lengre. Før brukte svært mange yrkesgrupper dette plagget uten at noen gikk til at det var nedlatende på noen slags helst måte. Ja svært mange som leser dette forstår nå at jeg snakker om kanskje det en gang meste brukte arbeidsantrekket i Norge, nemlig lagerfrakken.

Her ser vi lagerfrakken på lærer Eilif Fredriksen på Nordnes Skole i 1955. Foto: Byarkivet
Her ser vi lagerfrakken på lærer Eilif Fredriksen på Nordnes Skole i 1955. Foto: Byarkivet

Dette fantastiske plagget som var så anvendelig, og i grunnprinsippet var ment som et ikke klasseskillede plagg. Anvendeligheten lå i at når en kom på jobb ja, så hang lagerfrakken der klar på kroken som de fleste arbeidsfolk hadde fått utdelt, ja enten de hadde en garderobe eller ikke. Så når en kom på jobb var det bare å hive på seg det herlige plagget utenpå sine egne fritidsklær. På den måte slapp en å skifte klær, og samtidig beskyttet lagerfrakken ens egne klær for smuss og skitt.

Plagget var jo så flott utformet at det passet de fleste helt uten den vanlige kjønnsforskjellen på menn og kvinner. Rundt livet var der hemper som det medfølgende tekstilbelte hang så fint i som kunne spennes fast rundt livet ved hjelp av en beltespenne. For å ikke snakke om de to store lommene som kunne brukes til både verktøy eller andre fine saker. Lommer som røykerne var svært glad for, siden der var så god plass både til tobakk eller sigaretter, ja hvis en var avhenging av denne forbannelsen. Øverst oppe på venstre side av brystet var den lille lommen som var formet slik at den var ideell til kulepenner og blyanter eller til personsøkerne da de kom. Ting som stakk litt opp av brystlommen og som ga arbeideren et litt importens preg.

Lagerfrakken i bruk på Kunsthåndverksskolen i Bergen ca. 1947 Foto: Atelier KK
Lagerfrakken i bruk på Kunsthåndverksskolen i Bergen ca. 1947 Foto: Atelier KK

Selv om lagerfrakken var laget på en slik måte og tatt i bruk av så mange, var der liksom en liten klasseforskjell likevel. En klasseforskjell som ble skapt av fargene på lagefrakken. Der de litt mer opphøyete eller andre yrker der en ikke ble skitten på fingrene hadde hvite frakker. Vi så ofte leger i sine hvite lagerfrakker der stetoskopet alltid var plassert i en av de to store lommene og som stakk et stykke opp av lommen, på den måte var det lett å se at dette var en aktverdig lege.

Så hadde vi forskerne som også brukte hvite frakker noe de var opplært til å bruke da de hadde kjemi eller andre tilsvarende fag da de gikk på realskolen, det som heter gymnas i dag. Ja endog eleven ved kunsthåndverksskolene brukte hvite lagefrakken når de sto å malte sine Akt. Som hendig nok tok imot sølet av malingsklattene, et søl som i dag er viktig å ha på sine klær eller på sin kjortel.

Elever ved Bergen Handelsgym i 1928 med lagerfrakker. Foto: Atelier KK
Elever ved Bergen Handelsgym i 1928 med lagerfrakker. Foto: Atelier KK

Nå var det kanskje ikke så populært blant landets elite som brukte hvite lagefrakker at arbeiderne ved enkelte ostefabrikker, damefrisører, bildelaboratorier og tilsvarende yrker også brukte hvite lagerfrakker. Men merkelig nok så ble det kanskje sett igjennom fingrene med side det ikke var direkte tungarbeider, og at lagerfrakken var så anvendelig.

En del av eliten i alle fall på 1950 tallet brukte fargede lagerfrakker der i blant lærerne. For oss som gikk på Nordnes skole i disse årene, ja så husker vi så godt både lagerfrakken og ikke minst tekstilbelte til lærer Næss. Der vi gutter etter litt knuffing klarte å henge på en liten plakat ved hjelp av en streng på baksiden av frakken hans der det sto ”Spark meg her” Et skilt han gikk med til en av de andre lærerne oppdaget det, men tror aldri at han fikk noen spark der bak. Det at han aldri sluttet å bruke lagefrakken selv om guttene på Nordnes skole hang på ham alle disse lappene på belte hans visste hvor populær dette plagget var.

Trond Viggo som vaktmesteren med Titten Tei, kledelig i lagerfrakk
Trond Viggo som vaktmesteren med Titten Tei, kledelig i lagerfrakk

Så var det alle de andre som brukte fargede lagerfrakker som butikkansatte i jernvarebutikker eller andre butikker, som gjorde at vi den gang slapp å få spørsmålet ”er du ansatt her?” når en var inne for å handle. Den gang viste vi hvem som var ansatt i butikkene nettopp på grunn av lagerfrakken. For ikke å snakke om alle vaktmestrene som brukte fargede lagerfrakker. Når du traff vaktmester visste du at her snakker du med han som vet alt, nesten kanskje, om borettslaget eller bygget en jobbet i, det skapte på en måte trygghet.

Men pussig nok er det akkurat hos vaktmestrene fallet i bruken av lagerfrakkene ligger. Ikke i seg selv de arbeidene vaktmestre, men i Trond Viggo Torgersen sin skikkelse som vaktmesteren i Dan Børge Akarø sitt program på NRK, Lørdan på 1980 tallet.

Der Trond Viggo i sin utrolige morsomme figur som vaktmester gjorde kanskje både vaktmestrene og i særdeleshet lagerfrakken til latter. Hvem husker ikke den latterlige allvitende vaktmesteren med lagerfrakken der belte var knytt like under brystet. Siden gikk lagerfrakken sin popularitet rett i dass som vi sier, men det gjorde heldigvis ikke vaktmestrene. Så derfor lurer jeg på om dette plagget kalt lagerfrakk noen gang vil reise seg som fuglen føniks?

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
Norge bruker for lite penger på forskning
Tic Tac, for Posten
Persona non grata
Forfattere og politiske kinaputter
Om alt de har å gjøre
Lagerfrakkens skjebne
Så var dett denne snøen igjen
Global oppvarming eller?
Siste sjanse
Vi som ikke forstår oss på kunst
Heltemot
Nisseluen kun for nordmenn
Påbuds- og forbudskilt
Studenter og Buekorps

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *