Livets arv.

farfar-sin-60-ars-dag-12-april-1950

Slektninger som du vet ville dele alle dine gleder og sorger med deg. Både til glede og i trøst.
Bildet er tatt 12. april i 1950. Eget foto.
Dette lyrikk har stått på trykk i BergensAvisen BA.

Når en står i enden av sitt liv så dukker tanker opp i hodet som man skulle så gjerne ha svar på. Liver går så fort og det er viktig å ta vare på sin historie å fortelle den videre til sine slektninger, ja, hvis de vil høre på. Det vil man ofte ikke før en selv har så mye og spørrer om. Spørsmål som en da ikke lenger kan få svar på. Ta vare på din slekts historie, for før eller siden så står en der i enden av livet.

Tiden pikker meg i ryggen.
Ikke fordi jeg føler meg så gammel. 
Men det er så mye jeg vil ha ut.
Det er så mye jeg har å fortelle,
som ikke må glemmes!
Ja, om bare noen ville høre på meg.

Ting som kan trekkes frem 
den dagen din tid innhenter deg,
når du er siste generasjon.
Når alle dine kjente og kjære
mor, far, onkler og tanter er døde,
og ikke er her mer.

Når du har behov for kontakt,
med noen som kjenner deg. 
Deg og din histories opphav. 
Slektninger som du vet ville dele
alle dine gleder og sorger med deg.
Både til glede og i trøst.

Det er da først du forstår 
hva disse menneskene har betyd for deg. 
Og savnet etter dem,
griper om ditt hjertes rot.
Med en kraft du ikke ante
kunne eksistere.

Skyndt deg derfor og lytt
til din slekts historie. 
Bli kjent med dine nære slektninger. 
For de er en del av din arv, 
og måten du lever på.
Din egen kulturelle historie.

I min egen naive naivitet så tror jeg 
at så lenge ens navn nevnes og huskes 
så lever vi videre i noen. 
Lik vårt lands historie lever.
Fordi noen forteller oss
om vår kulturelle arv.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

LES OGSÅ
Verdens rikeste land
Jeg føler meg så sliten
Bombene faller
Vi så dine tårer
Kristin Halvorsen kvinnen i løvet
Livets arv

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *