Madammer og fiskebærere.

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim  Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren Klikk på bildene så blir de større
Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim 
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større

Det er ikke lett for en bergenser, eller for den saks skyld en stril, å forholde seg til dagens Fisketorg. Selv om der visstnok er startet opp en tiltaksplan for å rehabilitere Torget slik det en gang var i gode gamle dager, som dagens bilde viser. Ja, ikke helt tilbake til den tiden Torget første gang ble nevnt en gang på 1200-tallet. Eller den gang da Torget hadde en stor gruppe yrkesfolk, de såkalte fiskebærerne.

bilde-1-til-madammer-og-fiskebaerere
der fiskene ligger i en slags Hercule Poirot`sk orden, fra stor til liten. Torget slik det en gang var i gode gamle dager, dette bildet fra ca 1920.

Mest kjent av dem alle var mannen som ble kalt ”Himmelfarten”. Hans egentlige navn var Hardi Felgenhauer Sinchelberg, men på grunn av sitt vanskelige navn fikk han klengenavnet ”Himmelfarten”. Han var etter sigende født i det herrens år 1753, en gang på sommerstid. Han begynte i faget, om en kan kalle det et fag, i 1790 og var det frem til sin død i 1832. Fiskebærerne sin jobb var å bistå de fornemme madammene når de kjøpte fisk og skulle ha den transportert hjem. Da bar fiskebærerne fisken på ryggen i et snøre, like opp og inn på kjøkkenet til de ærverdige.

bilde-2-til-madammer-og-fiskebaerere
Mest kjent av dem alle var mannen som ble kalt ”Himmelfarten” ca. 1872

Rundt 1869 laget Fotograf Marcus Selmer et bilde av ”Himmelfarten”. Han ble fotografert foran et malt bakteppe av Torget med Finnegården. En annen grunn til at ”Himmelfarten” ble så kjent var at denne Himmelfartsfiguren ble stjålet i kommersiell øyemed en gang på 1880-tallet av en tran produsent og ble brukt til markedsføring av tran under merket Scott’s Emulsion. De laget et ”gedigent” mosaikkbilde av ”Himmelfarten”; som til slutt veide over tretti tonn, som de hang opp på en av fabrikkene i England. Riktignok hadde de forandret litt av bakgrunnen som Marcus Selmer hadde produsert. De beholdt Bryggen og Finnegården, men Michelsegården ble byttet ut med et motiv fra Lofoten. På fabrikkveggen hang dette ”gedigne” mosaikkbildet av en stor Bergens lokalhistorie i over hundre år.

Fiskebærerne sin jobb var å bistå de fornemme madammene her ved Fru Storjohan ca 1910
Fiskebærerne sin jobb var å bistå de fornemme madammene her ved Fru Storjohan ca 1910

I dag kan enhver bergenser studere dette gamle mosaikkbilde av fiskebæreren ”Himmmelfarten” når en passerer Utrustningsbygget som ligger i Solheimsgaten, enten gående eller i en eller annen kjørdoning. Stopper en opp der i Solheimsgaten kan en lese under bildet litt av «Himmelfartens» historie. Hvordan gode bergensere som elsker sin by klarte å få dette gigantbilde fra England til Bergen er en historie i seg selv. Men uten disse bergensere så hadde ikke historien om ”Himmelfarten” blitt så kjent i Bergen. Så takk til de som sto bak denne bragden.

”Kjuaguttene” sjekker den levende fisken på torget en gang i 1954
”Kjuaguttene” sjekker den levende fisken på torget en gang i 1954

Men tilbake til det fine bildet av Fisketorget som jeg syntes gir et godt inntrykk på hvordan det gamle Fisketorget en gang var i sin travelhet. Her ser vi nærhet på fiskehandlere og folk som er ute for å handle inn middagsmat. Den gangen var det ikke så nøye med hvordan boden, eller mangel på boden var. Noen har bare en fiskekasse med en fjøl på som fisken ligger på, for å friste bymannen, eller aller helst de Bergens-madammene, for den gang var det madammene som laget maten.

De mest avanserte strilene har fått seg bukker med en plate oppå, der fiskene ligger i en slags Hercule Poirot`sk orden, fra stor til liten. Gutten i forkant, som for alt det jeg vet kan være en stolt ”slostril”, som bærer med all naturlighet sin kjipe full av fisk eller andre landsens godvarer går jeg ut fra.

Her Torget med Tyskebryggen som Johan F. Dreier en gang laget en Akvarell. Legg merke til ”fiskebæreren som dreier har fått med seg i bildet helt nede til venstre.
Her Torget med Tyskebryggen som Johan F. Dreier en gang laget en Akvarell. Legg merke til ”fiskebæreren som dreier har fått med seg i bildet helt nede til venstre.

Kjiper som vi i dag bare ser en gang i året, når Torgdagen er i gang.
En ser også gutten som står der med kurven med melk i, som jo var i bruk helt opp til da vi var barn på 1950 tallet. Jeg syntes å huske at de kurvene tok tre flasker melk, altså tre liter.

Bilde er lastet ned fra en Amerikansk side av en venn og beklageligvis fremkommer det ikke når bildet var tatt, heller ikke av hvem. Ut fra stråhattene som de selebre mannlige Bergenserne går med, velger jeg å tro at dette bildet er tatt en gang på 1920-tallet.

Dette er også den tid der strilene fortsatt solgte sine varer fra robåten langs kaikanten på Torget. Nå kan ikke det skimtes på dette bildet, men man må jo bli imponert over disse gamle strilene som rodde sine varer fra strøkene rundt Bergen og inn til Torget. Lett var det ikke heller å få den prisen de mente de måtte ha for fisken, de Bergenske madammer var ikke så enkel å handle med noe som den gamle historien fra Torget forteller oss. Da en kunne høre madammen skrike til strilen når hadde sagt sin pris ”En hel krone for den fisken é du tussete, ka é det me an, kan an gjøre kunstner?” Ja det var nok ikke lett for dem som skulle leve av sitt fiske med slike Madammer vil jeg tro. I dag er prisene i en helt annen klasse enn de var den gang, eller er de det?

bilde-7-til-madammer-og-fiskebaerere
Det skal bli spennende å se hvordan Torget vil fortone seg om noen få år. Her fra ca. 2007

Nå er det vel neppe slik vi vil ha Torget i dag som bildet viser, men det skal bli spennende å se hvordan Torget vil fortone seg om noen få år. Vi har fått den første smakebiten på den kanskje omstridte ”Mathallen”.
Jo, det er ingen tvil også dette området av vår by har og står i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken.
Madammer og fiskebærere
Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn
Katten, Krøbben og St. Martins
Den glemte krigshistorie
Julegater og Staffasjer
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner

Også byoriginaler står i endringens tegn
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.
Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *