Mange ville fjerne Tyskebryggen

Tyskebryggen rundt 1920. I UIB sin samling. Klikk på bildene så blir de større Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.
Tyskebryggen rundt 1920. I UIB sin samling. Klikk på bildene så blir de større
Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.

En del mennesker kjemper for å få tilbake det gamle hedersnavnet på Bryggen i Bergen som var Tyskebryggen. Debatten som ble utløst «av min artikkel i Bergensavisen BA har skapt en enorm debatt både i aviser og på nettet. Jeg har derfor skrevet en ny artikkel for å supplere det foregående.

Tyskebryggen sett fra Strandsiden. Bildet fra et gammelt postkort.
Tyskebryggen sett fra Strandsiden. Bildet fra et gammelt postkort.

Ja der er nesten ikke til å tro den enorme responsen som kom på mitt innlegg om navnskifte på Bryggen. Eller ”Brygga” som østlendingene sier. Det vil kanskje bli resultatet hvis nye endringer i det norske språket blir gjennomført. ord for Bryggen. Da kan nok Bryggen følge med å bli ”Brygga”, for dette er jo ikke et egennavn og må i så hensende bøte med livet.
Men kom de enorme reaksjonene så uventet? Ja selvsagt, jeg bommet i alle fall kraftig på omfanget, selv om jeg vet at mange bergensere føler at de har rett til å uttale seg når noe skal forandres i Bergen.

Det er synd at slike enorme reaksjoner bare kommer til uttrykk når gjelder navn og ikke når det kommer til konkrete gjøremål. Som for eksempel bevaring av deler av det gamle Bergen, eller de gamle byrommeneNår en del politikere og pengesterke folk sørger for og sanerer Bergens gamle bebyggelse litt etter litt, er det nesten ingen som hever sin røst for å stoppen denne galskapen. Enkelte politikerne stryker disse pengesterke folkene, som er uten forståelse for annet enn sine egne penger, nedover ryggen i en slags feilaktig forståelse for at de vet hva som er best for vår kjære by, Bergen.

Det gamle Rådhuset der det gamle navnet Tyskebryggen ble fjernet med et pennestrøk i 1945.Foto: C. A. Erichsen
Det gamle Rådhuset der det gamle navnet Tyskebryggen ble fjernet med et pennestrøk i 1945.Foto: C. A. Erichsen

Men heldigvis har der alltid vært mennesker som har kjempet for å bevare gamle bygninger og byrom i Bergen. De var der da de ville rive hele Tyskebryggen rundt 1900 og var sannsynligvis pådriver for at bare – hvis det går an å bruke et slikt ord i den sammenheng- den delen fra Nikolaikirkeallmenningen til Vetrlidsallmenningen ble revet. Uten disse forkjemperne ville vi ikke kunne diskutere om det skal hete Bryggen eller Tyskebryggen, for da ville hele det forslummende Bryggen vært revet. Forslummende er ikke mitt ord, men er hentet fra en av debattantene sine uttalelser i BA, som kanskje er brukt for å trekke ned det gamle navnet Tyskebryggen.

Politikerne ville gjerne rive det gjenstående Bryggen, etter at brannen den 4. juli i 1955. Den brannen som slukte halvparten av det som sto igjen etter massakren av Tyskebryggen rundt 1900. Men da dukket der opp i kullisene en forening, som var stiftet i 1934, med det utrolige fine navnet ”Det Glade Bergen”.
Glad bør vi alle sammen være for at foreningen med nordlendingen og arkeologen Asbjørn Edmund Herteig i spissen, kjempet for å bevare det gjenstående Bryggen den gang på 1950 tallet. Foreningen startet blant annet et samarbeid med Salgs- og reklameforeningen i Bergen. Der tegnerne i de to foreningene laget et bilde som ble auksjonert bort, og hvor inntektene i sin helhet gikk til bevaring av Bryggen.

Fra avisen BT Tirsdag den 22. mai i 1945 der en kunne lese
Fra avisen BT Tirsdag den 22. mai i 1945 der en kunne lese

Selvfølgelig fantes der andre forkjempere, om enn ikke så mange. Men mange ville bare få vekk den gamle dritten. Som de også sa etter eksplosjonen den 20. april i 1944, men som faktisk tyskerne satte en stopper for, hvor utrolig den enn høres.
Men uten disse foreningene så ville sannsynligvis alle som er født etter 1955 aldri ha fått sjansen til å se Bryggen ”live”. Da ville der kanskje i dag ha stått samme bygninger som en finner imellom Nikolaikirkeallmenningen og Vetrlidsallmenningen, teglsteinshus reist som en etterligning, men blottet for all historie?

Det Glade Bergen lever i beste velgående med dens formann Ralph Wilson i spissen. En god del av deres fremragende forenings medlemmer, arbeider sammen med miljøet i Nøsteboden for et navnskifte.
Flere av dem som tilhører dette miljøet står bak gjenåpningen av det Det Hanseatiske Kontor i Bergen. Som offisielt ble åpnet den 12. juni 2009 og som skal få sete i Nøsteboden. Helt bevisst var åpningen av dette kontoret akkurat hundrede år etter at Hansaforbundet på ny så dagens lys i Berlin. Så kan en spørre hva har dette kontor med et navnskifte på Bryggen å gjøre? Det Hanseatiske Kontor var en del av Hansastaden Bergen med sete på Bryggen som det oser historie av, og med stor samhørighet til Tyskebryggen.

Torget med Tyskebryggen fra Johan Dreiers hånd ca. 1800
Torget med Tyskebryggen fra Johan Dreiers hånd ca. 1800

Tirsdag den 22. mai i 1945 kunne en lese i BT at det ”midlertidige bystyre” ikke visste hvor et eventuelt bystyremøte skulle finne sted. En kunne også lese i samme avisen at det var fylkesmannen som den gang innsatte Stensaker som ordfører for Bergen! Selv om der fra mange hold i Bergen var gitt uttrykk for at hele det gamle bystyret byrde innkalles med en gang, men dette ble avvist av fylkesmannen.

Det var altså denne uvalgte og pådyttete ordføreren i Bergen som bare tre dager etterpå den 25. mai 1945 grov frem fra lommen en saksliste, der bland annet navnet på Tyskebryggen skulle erstattes med det intetsigende navnet Bryggen. Så ut fra denne viten kan en spørre; Var dette en riktig avgjørelse for en så viktig historisk plass? Bør den ikke gjøres om igjen på demokratisk vis?

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *