Mann for sin hatt.

illustrasjonen-til-mann-for-sin-hatt
Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren Klikk på bildene så blir de større.

Når en ser et slikt fint fargebilde kan en nesten tro at bildet er tatt i nåtid, men det er det jo ikke. Bildet er hundrede år gammelt, men det er lett å tro at det er ett nyere bilde ut fra akkurat dette med farger. Vi er vant med at så gamle bilder er i svart hvit, men saken er den at også på denne tiden hadde de farge på klærne, som dette håndkolorerte bildet viser.

SFFf-1992078 014
Et håndkolorert bilde tatt mellom 1910 til 1916 den gang ”En mann for sin hatt” levde i beste velgående.

Studerer en de fargerike klærne arbeiderne har på seg, så ser en også at dette er ett gammelt bilde. I tillegg har de alle hatt på seg. Det er nok mange år siden menn brukte hatt på jobben, ja om en ikke bruker uniform i sitt arbeid, er sikkert. Men at hattebruken var utbrett både på jobb og i fritid på den tiden dette bildet ble tatt. Om de brukte den samme hatten på fritiden som de brukte på jobben er ikke godt å si, men uansett var nok disse fire arbeiderne ”mann for sin hatt”. Vi ser også at arbeiderne har fulgt opp med datidens manns symbol, barten, som står i stil med de flotte hattene de bærer.

bilde-2-til-mann-for-sin-hatt
Trikken gikk en gang fra Nøstetorget som vi ser av dette gamle bilde.

Det er tydelig at solen skinner, kanskje fra en skyfri himmel, over disse hattekledde arbeiderne med sine kledelige barter denne arbeidsdagen da bildet ble tatt. Et bilde som er tatt en gang mellom 1910 og 1916. Det at bildet enten den gang eller senere er blitt håndkolorert, gjør at man liksom ser på arbeiderne og på strøket de jobber i på en annen måte. I sterk kontrast til de fleste andre bilder fra denne tiden som så oftest var i svart hvitt.

Håndkolering er forresten en eldgammel kunstform som en kan spore flere hundrede år tilbake. Ser vi på vår egen by, så ble det første kjente bilde av Bergen by håndkolert allerede i 1588. Den gangen var det i form av et kobberstikk. Et kobberstikk som var utgitt av Georg Braun og Franz Hogenberg, og signert av Hieronymus Scholeus, som viser at Bergen sin utbredelse begynner å nærmer seg ytre Nordnes.

bilde-3-til-mann-for-sin-hatt
Ser vi på vår egen by, så ble det første kjente bilde av Bergen by håndkolorert allerede i 1588. Den gangen var det i form av et kobberstikk.

En kan nesten ane når en ser disse fire arbeiderne at mannen i den blå jakken med ryggen til var en slags formann, som dirigerer de tre andre arbeiderne. Vi kan selvfølgelig undre oss over hva disse arbeiderne drev på med denne fine solskinnsdagen. Det er i alle fall tydelig at det er et tungt arbeid siden de trenger tre mann til selve verktøyet og en formann til å dirigere det hele. Vi ser også tydelig en del annet verktøy i bildets høyre kant, som en soplime og en vannkanne samt en støter.

Det neste spørsmålet som dukker opp må være, hvor befinner disse arbeiderne seg? Det kan i seg selv kanskje være vanskelig å se med en gang, siden husene i bakgrunnen ble flammenes rov under den store bybrannen i 1916. Allikevel har vi et godt utgangspunkt for huset til høyre i hovedbildet var Bergens Tidene sin bastion, nærmere bestemt i Engen 12.

Dette avishuset var velkjent for de aller fleste av Bergen sine innvånere. Utenfor huset samlet det seg ofte svært mange for å lese avisen når de hengte den opp på utsiden. Ja endog før avisen var hengt opp sto folk og ventet på dagens avis. Et skue man faktisk kunne se helt opp til vår egen tid, men som i dag er så godt som borte etter at Internett ble utbredt i de tusen hjem. Her i dette huset fikk forresten også Bergens Tidene byens første rotasjonspresse i 1898 samt byens første settemaskin i 1906, i følge Bergen Byleksikon.

bilde-4-til-mann-for-sin-hatt
Kartet over området på Engen slik det var i 1913. De blå fargene viser omrisset av dagens bygninger.

Til høyre for Engen 12 gikk Stokkebæksmuget inn som førte en frem til Store Markevei. Smuget kom ut omtrent der dagens Tårnplass begynner ved det sydøstlige hjørne av Tinghuset. Et smug som forsvant for godt etter bybrannen i 1916 sammen med et annet smau som lå i dette området, Veitesmuget.

Går vi litt mer til høyre for Engen 12 og Stokkebæksmuget, ville en den gangen ha funnet inngangen til Veiten. Denne gaten gikk i en skrå linje ned til dagens Markevei og videre ut til Torgallmenningen. I dag ligger Veiten litt lengre nord og går som kjent i en rett linje, tvers igjennom huset der Bergens Tidene en gang hadde sin virksomhet.

Ned langs den gamle Veiten gikk også den gamle traseen til trikkelinje 2 som ble åpnet i 1897. Den hadde sitt utgangspunkt fra Sukkerhusbryggen og gikk via Engen ned den gamle Veiten. En trikk som i dag ville blitt ført rett gjennom kafeen til Egon i Markeveien og videre tvers gjennom Dolly Dimple`s lokaler, før den kom ut på Torgallmenningen og fortsatte nedover til Torget. Rundt 1910 blir linje 2 lagt om fra Sukkerhusbryggen til Møhlenpris.

Ser vi på venstre siden av avishuset finner vi først Engen 11 og deretter Engen 10. Den gang var ikke husnumrene alltid fordelt i gatene med odde og par tall på hver side av gaten. Ut fra alle disse observasjoner vet vi at DNS lå på andre siden av disse husene og at det derfor er Teaterparken vi ser litt til venstre for arbeiderne. Da vet vi også at bak ryggen til arbeideren til høyre finner vi Logen, eller Den Gode Hensigt med sin den gang flotte park.

bilde-5-til-mann-for-sin-hatt
Her ser vi Holdts Hotell praktfulle bygning som forsvant i bybrannen i 1916 sammen med gaten som går ned til høyre ”Logegaten” som i dag heter Øvre Ole Bulls Plass. Der trikkene står er denne eldre delen av Veiten.

En park som dekket neste hele område av det som vi i dag kjenner som Øvre Ole Bulls plass, helt frem til gaten som den gang lå der på andre siden av Logen, Logegaten. Et gatenavn som sammen med det velkjente hotellet Holdts Hotell lå langs denne gaten og forsvant i bybrannen i 1916. Dette fornemme hotellet strak seg fra Torgallmenningen og helt opp og inn i gamle Veiten.

Etter at linje 2 ble lagt om i 1910, ble det i 1911 lagt en ny trase for denne trikken ned langs den gamle Logegaten og Holdts Hotell, før den svingte ut på Torgallmenningen. Når vi vet det, og at bildet er fra omtrent på den tiden linjene ble lagt om. Da er det vel ikke usannsynlig at det nettopp er denne omlegging disse fire arbeiderne holder på med denne fine solskinnsdagen. Midt i mellom Teaterparken og Logen eller Den Gode Hensigt.

Jo ting har vært og er i endring også i denne sentrale delen av vår by.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken.
Madammer og fiskebærere
Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn
Katten, Krøbben og St. Martins
Den glemte krigshistorie
Julegater og Staffasjer
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner

Også byoriginaler står i endringens tegn
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.
Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *