Måseskjæret, Tran-Martens og Lehmkuhlboden.

illustrasjonsbilde-maseskjeret

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større.

De fleste vil nok nikke gjenkjennende til dette området av vår by. Selv om bildet er nesten seksti år gammelt (1954), og det samtidig kanskje er det stedet i det sentrale Bergen, om en kan si det, som har stått sterkes i endringens tegn. Hvis en da ser bort fra store deler av Nordnes. Historien fra dette området ute i Sandviken er mangfoldig. Sandviken ble for øvrig innlemmet i Bergen i 1876.

Måseskjæret 1954 Foto: Widerøes flyveseskap Vilhelm Skappel
Måseskjæret 1954 Foto: Widerøes flyveselskap Vilhelm Skappel

Vi ser helt i forkant av bildet det kjente Måseskjæret, som dette området har navnet fra. Opprinnelig var dette et skjær som måkene slo seg ned på ved lavvann og før utbyggingen av sjøbodene, derav navnet. Men som man ser fikk måkene enda bedre plass på de store takflatene etter at skjæret var utbygget. Måkene har jo alltid trivdes der det ble arbeidet med fisk. Holmen ble i grunnen først utbygget til sommerbolig rundt 1804. På slutten av 1800-tallet ble holmen bygget om til sjøboder for videre foredling av tørrfisk, før fisken ble skipet ut til det store utland. Innehaveren av sjøbodene var det velkjente fiskeeksportfirmaet Trygve Ritland AS.

Måseskjæret 2007 fra Gule sider
Måseskjæret 2007 fra Gule sider

Men nesten hundre år etter at sjøbodene ble bygget rundt 1980, sto de en gang så travle sjøbodene tomme. Måseskjæret ble senere ombygget til et boligkompleks, som er regnet som et av Bergens mest eksklusive boligkomplekser. En av bodene står fortsatt igjen på skjæret i tilknytning til boligene. Meningen med denne sjøboden var å lage et Spa- og restaurant-anlegg til glede for alle som bor i dette strøket i dag. Men om denne forvandling er gjennomført har ikke undertegnede opplysninger om. Tilkomsten til boligene ute på selve Måseskjæret ble gjort ”landfast” ved å lage en liten bro fra fastlandet, som sees tydelig i det nyere bilde av området, som er tatt i juni 2003 av Hans Ree. Der kan en også se svømmebasseng plassert i hjørnet av komplekset. Arkitektene for dette meget vellykket prosjektet var Jarle Pedersen og Øyvind Oma.

Måseskjæret 1972 Foto: Tor Jakobsen
Måseskjæret 1972 Foto: Tor Jakobsen

Det som slår en mest når en ser på bildet fra 1954, er de store fastlandsbygningene og tankene som ligger i dette området. For de aller fleste, i alle fall eldre bergensere, er dette området kjent som Tran-Martens. I dette store anlegget ble det fremstilt tran; et gammelt navn for tran er ”lysj”. Tran var for mange på 1950-tallet, den gang der var skolefrokost ved barneskolene, en forhatt drikk. For en måtte ta en skje tran før en slapp inn i spisesalen eller ”eteren” som den var mest kjent for. For noen ble dette for ”tøft” slik at de valgte å stå utenfor, og fikk dermed ikke de gode skivene med pålegg på samt en halvliter med fersk melk. Den gang etter krigen var det ikke flust med pålegg på skivene, de fleste brukte sukker og sirup som var billig i innkjøp, men neppe godt for tennene. Men tran var kjent for at det var godt for helsen helt tilbake til 1700-tallet.

Tran-Martens eller Johan C. Martens som firmaet egentlig het, hadde en voldsom utvikling på 1930-tallet, og var en betydelig bedrift i Sandviken en gang. På 1950-tallet jobbet det over trehundre mennesker der. Så gikk det nedover med bedriften, helt til den ble nedlagt i 1999. Senere ble hele området revet og nye boligblokker reiste seg på den gamle industritomten, til det som er kjent som Måseskjæret Borettslag. Blokkene ser vi i bildet fra 2003 bak og til venstre for komplekset på selve Måseskjæret.

Lehmkuhlboden brenner Foto: Skjalg Ekeland
Lehmkuhlboden brenner Foto: Skjalg Ekeland

Vi kan så vidt skimte lysstedet Måseskjæret til høyre for tankene en ser i bildet helt til høyre. Lyststedet ble også kalt for Kahrsgården, som ble oppført så lang tilbake i tid som 1795, av stadshautmann Christopher Kahrs. Dette huset var i Kahrs-familien i over hundre år, helt frem til det ble solgt til en kaptein med navn Martin Borthen. Senere kom denne vakre bygningen til Bergen kommune, før huset i 1960 ble overlatt til friluftsmuseet Gamle Bergen. Rundt 1990 ble huset solgt til filosofen Arild Haaland som derfra tok sine daglige spaserturer, alltid ulastelig antrukket medbringende Bergens andre byvåpen, paraplyen, til sitt kontor på Nygårdshøyden (UIB). Ja faktisk nesten helt frem til sin død i 2012, da han var 92 år gammel.
Huset ble for øvrig fredet i 1927 og er ment å bli flyttet til Gamle Bergen.

Måseskjæret 1. Foto: fra Wikipedia
Måseskjæret 1. Foto: fra Wikipedia

Midt i bildet ser vi en av sandvikssiden kanskje mest kjente sjøbod, Lehmkuhlboden, som ble oppført rundt 1790. Vi ser den meget tydelig i bildet fra 2003 til venstre for de nye blokkene. Lehmkuhlboden ble solgt i 1936 til Johan C. Martens og ble brukt til lager for tran- og fettproduksjon. Boden ble fredet i 2006, men dessverre brant den ned i september 2008, og med det gikk ennå en historisk bygning til grunne. Denne boden var en av årsakene til at Sandviken havnet på World Monuments Funds liste over de hundre mest truende kulturskatter i verden.

I dag er der også vokst frem boligblokker på marken bak gamle ærverdige Tran-Martens, et område som har det gamle navnet Holen. Mangt og meget kunne en skrive mer om dette historiske området av vår by, men sannelig har og står dette området i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Breiviken og Statsråd Kristoffer Lehmkuhl
Biskopshavn en perle i Bergen
Nyhavn, Holenderboden og Hegreneset.
Måseskjæret, Tran-Martens og Lehmkuhlboden

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *