Minner som aldri dør.

Vaskerelvsmauet 10 er andre trehuset fra høyre. Bildet er tatt 16. juni 1958 av Gustav Brosing i UIB sitt eie. 
Vaskerelvsmauet 10 er andre trehuset fra høyre. Bildet er tatt 16. juni 1958 av Gustav Brosing i UIB sitt eie.. Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.

For noen er en dør bare en dør, men det er det ikke for alle. For en som til stadighet leter etter bilder av hus og områder i Bergen samt historien bak, er det tilfredsstillende når disse elementer sammenfletter seg. Elementer som kan fortelle oss en liten del av Bergen sin historie, gjennom bildet og menneskene som bodde der. Når en så kan bre ut historien bak bildet, selv om den kan være enkel, får en liksom en litt større nærhet til selve bildet.

For mange som kanskje har et forhold til nettopp dette huset og motivet, eller som i dette tilfelle døren, gir det en minner som i mange tilfeller er unike. Minner som når de blir fortalt, gir oss et lite inntrykk av hvordan det var en gang. Som bildet av de gamle fine trehusene og en av dens gatedører, som en gang var en del av Vaskerelvsmauet, ja faktisk helt opp til vår tid.

Der i Vaskerelvsmauet 10 bodde en gang eksportør og fiskehandler Ellert Vaagen med sin hustru Mathilde og deres tre barn, samt familiens tjenestepike Helga. Ellert som var født i Strutshavn på Askøy, men som nå hadde gjort Bergenser av seg, solgte kanskje fisk fra butikklokalet som lå på gateplanet. Selv bodde han og hans familie i andre etasjen, mens tjenestepiken måtte nøye seg med kvisten.

Det var på denne kvisten der tjenestepiken Helga hadde bodd, at en hjemvendt Bergensfamilie fra Kongens by København flyttet inn på begynnelsen av 1950 tallet. Det var ikke lett å skaffe seg et sted å bo når en trengte det fort, like etter krigen og utover på 1950 tallet. En krig som hadde tatt så mange hus rundt omkring i Bergen, og som politikerne fortsatte å fjerne etter krigen i ”saneringens” navn.

Da familien på fem endelig fikk et sted å bo i Bergen var gleden stor. Det at de skulle flytte inn på det lille rommet på kvisten der tjenestepiken Helga en gang hadde bodd, gjorde ingen ting selv om rommet bare var på knappe ti kvadratmeter. Der skulle de både koke, sove og leke. Nå var ikke det enestående å bo slik i Bergen den gang, for svært mange familier hadde det på samme måten.

Denne gatedøren som alltid hadde en lapp der det sto, ”Til Torgaten 1C” uten at de to guttene kunne lese det.
Denne gatedøren som alltid hadde en lapp der det sto, ”Til Torgaten 1C” uten at de to guttene kunne lese det.

De bodde trangt og var ofte svært mange som bodde sammen i små rom. En botetthet som ofte førte til krangling for både store og små, som for de små ofte kunne føre til både skjenn og kanskje litt ris. Skjenn hadde de to små guttene, som også var brødre, fått da de sto i gatedøren i Vaskerelvsmauet 10, en gang rundt 1952. Denne gatedøren som alltid hadde en lapp der det sto, ”Til Torgaten 1C” uten at de to guttene kunne lese det.

Men de to guttene visste det at den også førte til bakplassen der kaggadoene sto. Der de hadde lært seg at når den ene skulle ”boilibom” sto den andre ved siden av og høylytt fortalte Billemann og Bollemann vitser, samtidig som han trampet i gulvet. Alt for å holde rottene vekke.

Den ene holdt stramt i hanken til en koksbøtte, mens den andre knuget hånden rundt en pyntepute. De ledige hendene knyttet seg i hverandre slik søsken ofte kunne gjøre når de var små. De sammenfilterte hendene var også for å få mot, før de skulle gå i gjennom gatedøren til Vaskerelvsmauet 10, og ut i den store verden uten følge av mor. Koksbøtten og pynteputen var to ting disse to små guttene på henholdsvis fem og syv år, hadde vunnet på tivoli, og deretter forærte dem til sin mor.

Vaskerelvsmauet 10 merket med 1 tall, som lå midt i Bergen sentrum. Foto Widerøes flyveselskap
Vaskerelvsmauet 10 merket med 1 tall, som lå midt i Bergen sentrum. Foto Widerøes flyveselskap

Etter skjennepreken og den påfølgende gråten var ferdig tok de to små guttene hevn over mor, ved å ta igjen både koksbøtte og pyntepute de hadde vunnet. Derfor sto de der i døren og forberedte seg til å gå ut i det voldsomme regnet. De så hvordan regnet pisket ned, og da fant de ut at det kanskje ikke var så lurt å rømme akkurat denne dagen. Etter en stund og litt rådslagning vente de to små guttene seg om, og gikk de to trappene opp til kvisten der mor sto klar med varm sjokolade til de to små rømlingene. De bestemte seg derfor at mor kunne få igjen både koksbøtten og pynteputen, siden de fikk både sjokolade og kjeks, ja til de eventuelt skulle rømme neste gang.

Hvor mage andre rømlinger som har stått der i døren til Vaskerelvsmauet 10 og se regnet strømme ned, vites ikke. Men en kan være hellig overbevist om at noen er det gjennom de hundrede av år huset fikk står der, med sin dør som har gitt minner som aldri dør.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

LES OGSÅ. Klikk på linken.
Madammer og fiskebærere
Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn
Katten, Krøbben og St. Martins
Den glemte krigshistorie
Julegater og Staffasjer
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner

Også byoriginaler står i endringens tegn
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.
Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

2 tanker om “Minner som aldri dør.”

  1. Min far bodde i vaskerelven fra 1966 tror eg før han startet frisør salong i søtholet 1a smauet mellom gamle kafeen bondeomegslaget og Kina restauranten på torget han hadde frisør salongen i første etg ogi bodde i 2dre og 3tredje etg 😀

    1. Takk igjen for kommentaren Trond Helge. Jeg husker ikke den frisørsalongen, men det burde jeg. Fint det du skriver her. Vi bodde i Vaskerelvsmauet fra 1952 til 1953. Din far bodde vel i selve Vaskerelven. Og de husen står der jo ennå, men huset vi bodde i ble revet på 1980-tallet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *