Mytterister.

MS Nego Anne skipet tilhørte Wallem & co i Bergen og var på 15 720 dødvekt tonn. Den hadde en Gøtaverken motor med bhk på 6 300 og var bygget i Sunderland i England i 1961. Bilde er tatt i oktober 1971. Eget foto
MS Nego Anne skipet tilhørte Wallem & co i Bergen og var på 15 720 dødvekt tonn. Den hadde en Gøtaverken motor med bhk på 6 300 og var bygget i Sunderland i England i 1961. Bilde er tatt i oktober 1971. Eget foto

Denne artikkelen har stått på trykk i Bergsneavisen BA på “Edvards skuteside”

Jeg mønstret på MS Nego Anne som 2. maskinist den 10. September i 1971. Jeg var ikke lenge på denne båten jeg mønstret av i San Pedro den 22. Mars i 1972 altså var jeg ombord i kun godt og vel 6 måneder. Det var den båten av 8 som jeg hadde kortes tid på. Jeg må innrømme at jeg fikk sjokk da jeg kom om bord og oppdaget at jeg var den eneste som snakket norsk av maskinbesetningen. Jeg fikk beskjed om at mannskapet var filippinere, men hadde fått oppfatningen av at alle offiserene var norske. Riktig nok var maskinsjefen norsk men han var nesten aldri i maskinen. Dette skipet var sannsynligvis årsaken til at norske reder som brukte kinesisk mannskap gikk over til filippinsk mannskap.

Edvards skuteside i BA 15. mars 2009 — Edvards skuteside kommer ut hver søndag i BA i Bergen.
Edvards skuteside i BA 15. mars 2009 — Edvards skuteside kommer ut hver søndag i BA i Bergen.

Da Nego Anne i første halvdelen av 1971 skulle til Singapore gjorde det kinesiske mannskapet mytteri for de ville til Hong Kong. Enkelte av offiserene gjorde motstand deriblant overstyrmannen. De nedkjempet han ved å slå han i hodet med baksiden av en øks flere ganger. Denne overstyrmannen fikk men` etter denne episode. Han kom ombord som 3. Styrmann da jeg var om bord, men de måtte sende ham hjem igjen da han ikke klarte å arbeide. Jeg vet han ble uføretrygdet da hele denne saken hadde satt seg på sinnet hans. Alle offiserene satt bakbundet på broen på turen til Hong Kong unntatt 2. Maskinisten, han hadde gjemt seg i utkikstønnen forut. Jeg mener det var han 2. Maskinisten jeg overtok jobben etter.

Der sto en del om denne saken i avisene, men jeg klarer ikke å huske eksakt hvor tid det hente. Da Nego Anne forlot Hong Kong var kinesiske mannskapet skiftet ut med filippinere. Etter hvert var det mange redere som skiftet ut kinesere med filippinere. Nego Anne gikk i fast fart på vestkysten av statene og Østen. Men akkurat da de gikk over til filippinsk mannskap fikk den seg en tur til Europa, der jeg kom ombord. Filippineren skrøt av skipet og all overtiden de hadde som gjorde at de etter deres målestokk tjente godt. Vi gikk fra Europa til vestkysten for å laste til Japan. Samme dagen vi kom inn til Long Beach hadde vi stempelsjau og alt var fint med mannskapet. Da jeg sto opp neste dag var helvete i gang, mannskapet var delt i to grupper og gruppene sto hardt mot hverandre, vi fikk aldri vite hvorfor.

Den ene gruppen gjorde tegn med fingeren som sa at de skulle skjære strupen over på oss offiserer. På bakgrunn av mytteriet med kineserne ble vi engstelig og fikk vakter ombord med våpen. Men før de kom hadde den ene gruppen gått i land. Gruppen ble sporet opp og sendt ombord igjen, de fleste var maskinfolk. Hele denne gruppen som besto av 15 mann nektet å arbeide. Vi ville helst ha dem i land, men amerikanske myndigheter nektet og de ble derfor med ned til Japan igjen selv om de nektet å arbeide. Vi hadde akkurat 3 mann igjen fra den andre gruppen som gikk vakter med oss maskinister på turen til Japan.

Da vi nærmet oss kysten av Japan kom vi ut for en orkan. Orkanen slo hul i skutesiden maskinrommet på styrbord side, det var meget dramatisk. Vi klarte å holde maskinen i gang på sakte fart så vi hadde styringsfart. Vi dukket ned under maskindørken og vannet som lå over nederste dørkrist i maskinen. Vi brukte en 4*4 tommers stokk og kledde den med ”blankiser” ulltepper så dukket vi under plasserte stokken mot hullet og stemmet av stokken over nederste dørkrist. Deretter dykket vi og tettet så mye vi kunne med ulltepper. Jeg var sikker den gang at vi sannsynligvis ville gå ned, og med en orkan så var sjansene for å overleve små. Nå gikk det veldig bra, men vi måtte på verksted i Yokohama.

Men da vi holdt på å prøve å redde mannskap og skip sto filippinerne som neket og arbeid på toppristen og fulgte med, men de nektet å hjelpe til. De hadde ifølge styrmennene pakket sine kofferter for dem ville de ha med i livbåtene om vi måtte forlate skipet. Da vi kom ti land og lå i dokk i Yokohama, fikk vi beskjed om og ikke å snakke om hele den saken for de ville ikke ha mer oppmerksomhet slik de fikk under mytteriet. Vi lå i dokk under olympiaden i 1972 som ble avholdt i Sapporo. Vi var oppe på kjerka hver dag for de hadde fått seg videomaskin og viste øvelsene om kveden i opptak. Husker jeg var veldig imponert over videomaskinen som jeg aldri hadde sett før.

Jeg bestemte meg til å mønstre av når vi kom tilbake til statene, siden de ville holde kjeft om en så alvorlig sak. Derfor var jeg ikke så lenge om bord og reiste hjem fra L.A

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
To brødre og stålbarken Janna
Skutesiden har kastet anker
Var lojale mot rederne
Første reis
Mytteristen
Et annerledes reisebrev
Den store drømmen

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *