Nesttun hovedstaden i Fana.

illustrasjonsbilde-fra-erik

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større

Det er pussig hvordan enkelte stedsnavn har en slags gammel trolsk klang, som sammen med et bilde fra stedet og en svunnet tid, kan få hjernevinningene i sving, for å se det slik det var, og slik det nå er. Slik som dette bildet fra Nesttun som er tatt en gang like før krigen. En klang som sitter der selv om en kanskje ikke er bevandret i disse traktene da en vokste opp.

Utgangsbildet for artikkelen. Nesttun sentrum 1939 Foto: Widerøes Flyveselskap.
Utgangsbildet for artikkelen. Nesttun sentrum 1939 Foto: Widerøes Flyveselskap.

Nesttun er ikke mye forandret siden dette bildet ble tatt, frem til vår generasjon som vokste opp på 1950 tallet. På veien til min første feriekoloni sommeren 1955 skulle bussen som frakte oss barn stoppe på Nesttun. Dette for at alle skulle kunne få strekke på bena under den lange reisen fra Bergen til Ferstad feriekoloni på Os. Dette var vel første gangen jeg fikk kjennskap til stedet Nesttun, som den gang var, og fortsatt er, en slags ”hovedstad” til gamle Fana kommune.

Navnet Nesttun kunne en kanskje tro kom av at Nesttun lå ved et nes, men det er jo ikke tilfelle. I følge gamle skrifter så kom navnet Nesttun, fra gården med samme navn. Det kom fra den språklige opprinnelse ”det nederste tunet”. Et navn gården fikk en gang rundt det femten hundretallet, den gang det bare var kløvveier frem til gården. Veien fra Bergen til Nesttun kom først rundt 1860. Noen år senere kom veien til Hardanger, og med det ble Nesttun til et knutepunkt for folk og fe på sin vandring.

Fana Apotek 1923-1925 Tegnet av Per Grieg. Foto: Atlier KK
Fana Apotek 1923-1925 Tegnet av Per Grieg. Foto: Atlier KK

På bildet kan en se den gamle Nesttunvegen slynge seg frem og gjennom sentrum. En vei som den gang var den enste farbare forbi sentrum av poststedet Nesttun. Bare noen få år tidligere enn bildets tilblivelse, kunne en ha fortsatt turen til Os med den smalsporete Osbanen, som startet her på Nesttun. En bane som ble den nedlagt i 1935. Dette på grunn av for sterk konkurranse fra alle bussselskapene, som Fanabilene, Hardangerbilene, Osbilene og HSD bilene.

Mange reisende foretrakk likevel på denne tiden å ta lokaltoget, eller Vossabanen i stedet for bussen, når en skulle til og fra Nesttun. Lokaltoget begynte i 1955 å ta over mye av trafikken fra bussene på grunn av moderniseringen fra damp til elkraft, som økte hastigheten til togene betraktelig.

Følger en togskinnene en ser i bildet, kan en tydelig se stasjonsområdet helt sentralt i bildet. En aktiv togstasjon helt til gjennomslaget i Bergens sagnomsuste fjell Ulrikken, kom i 1964. Denne omleggingen av Bergensbanen østover via denne tunellen ga dødsstøtet til lokaltoget fra Bergen til Nesttun året etter. En epoke i transport av både mennesker og gods mellom Bergen og Nesttun var over, til stor sorg for de reisende, og i særdeleshet for handelsnæringen.

De to vegene i sentrum av Nesttun, Nesttunvegen til høyre med Østre Nesttunvgen til venstre
De to vegene i sentrum av Nesttun, Nesttunvegen til høyre med Østre Nesttunvgen til venstre

En handelsnæring som var begynt å blomstre etter at lokaltoget samt Osbanen startet sin trafikk, en gang rundt 1890 tallet. En trafikk som også skapte flotte bygg, blant annet bygget Fana Apotek flyttet inn i rundt 1923. Et bygg som en kan se i bildets høyre kant, og som fremdeles kan beundres. Det er tegnet av Per Grieg

For ikke å snakke om det nye store bygget som kom i 1926, kalt ”Solberghuset”, forøvrig samme navn som det nedbrente bygget som sto på tomten tidligere. En ser det store bygget med fem arker, midt på den gamle Nettunvegens venstre side når en var på vei sydover, eller oppover i bildets øvre kant. Et hus som inneholdt både et stort bakeri og en del forretninger, samt en del leiligheter. Et bygg som også var til ekstra nytte for bøndene, fordi de på baksiden av bygget kunne de tjore fast sine hester, mens de gjorde unna handelen.

bilde-4
Storahuset sees i forgrunnen, bak ser en den gamle togstasjonen

Lengre opp i veien ligger et hus som man får en følelse av at det liksom ikke hører til her, men som i aller høyeste grad gjør det. Huset er liksom for stort, ja nesten for høyt for å være et vanlig trehus så langt ute på landet den gang det ble bygget. Et hus som naturlig nok ikke kunne få noe annet navn enn ”Storahuset”, men som i dag bare går på folkemunne for ”Nettland-huset” Dette huset har beriket Nesttuns beboere opp gjennom årene både med bank, postkontor og stedets trygdekontor. Det tre etasjer huset er lett å se på bildet, der det ligger opp mot skinnegangen til togene, sånn noenlunde midt i bildet.

Litt foran ”Storahuset” like over på andre siden av veien, ruver den gamle Nesttun ullvarefabrikk. En gammel ærverdig fabrikk, som etter den ble nedlagt bare sto der, mens forfallet åt seg inn i bygningsmassen. Imidlertid ble det satt inn store krefter for å redde bygningsmassen å få den omgjort til Kulturhus. Noe de lykkes med, og den 31. oktober i 2009 åpnet Fana Kulturhus sine dører til stor glede for alle som bor i dette strøket.

to gamle husene i Hardangevegen 1 og 3, og oppgangen til den gamle Nesttun togstasjon
to gamle husene i Hardangevegen 1 og 3, og oppgangen til den gamle Nesttun togstasjon

Like utenfor inngangen hvor dette kulturhuset starter, eller slutter, alt ettersom hvor en kommer fra, finner vi Nesttuns nyeste vei, Østre Nesttunvegen. Den nye veien som følger elven slik en ser på venstre side i bildet. Den nye veien møter den gamle Nesttunvegen like forbi det nyss omtalte gamle Fana Apotek. En elv som i dag for en stor del ligger under Nesttuns store parkeringshus.

Løfter vi blikket kan en tydelig se Nesttun sin flotte steinkirke, Birkeland kirke. En kirke som ble vigslet i november 1878 og som var tegnet av arkitekten Giovanni Müller. Samme arkitekt som to år tidligere tegnet Bergen tekniske skole like ved jernbanestasjonen i Bergen, som i dag er tatt i bruk av Kunsthøgskolen. Like foran kirken kan en se de to gamle husene i Hardangevegen 1 og 3, der ”Nesttun kolonial” hadde sitt virke en gang i tiden. To hus som hver gang en kjører forbi dem minner oss på hvor flott arkitektur dette er, og som en bør bevare for ettertiden.

Nesttun når Bybanen er vel på plass
Nesttun når Bybanen er vel på plass

I dag er Nesttun igjen i fokus som aldri før. For i dag er nåtidens nye skinnegående bane kalt Bybanen, i ferd med å pløye seg igjennom Nesttun sentrum, via den nye veien Østre Nesttunvegen, og som dermed gjør at Nesttun ikke lengre har noen gågate. På samme måte som Bybanens fremdrift har fjernet for godt inngangen og oppgangen til den gamle Nesttun togstasjon, som lå akkurat like ved kryssingen av Nesttunvegen og Hardangervegen.

Jo, ting er i endring også på Nesttun.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Storetveit, godseier og Bergenstapetet
Hopsbukten, marmor og nasjonalsangen
Nesttun hovedstaden i Fana
Skjold den gang menn var menn

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

2 tanker om “Nesttun hovedstaden i Fana.”

  1. Takk for en grei historie om Nesttun, jeg leitet og leitet efter den flotte steinkirken, men fant den aldri på noen av bildene, men takk skal du i alle fall ha. Jan Salbu

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *