Nyhavn, Holenderboden og Hegreneset.

illustrasjonsbilde-fra-erik

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim 
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større.

På dette bildet vil nok kanskje de fleste bergensere kjenne seg igjen, selv om bildet er tatt juni 1955. Tankene på Nyhavn dukker opp etter hvert som en studerer dette flotte bilde. Når en smatter på navnet Nyhavn, så går liksom tankene til kongens by i Danmark, København. Denne sagnomsuste byen som også var Norges store stad en gang i tiden, før vi ble solgt til Sverige for noen ”sølvpenger”. Fremdeles er Nyhavn i København et yndet reisemål for svært mange nordmenn, en by som vi med glede trykker til vårt bryst som om det skulle være en del av Norge.

Nyhavn en junidag i 1955.
Nyhavn en junidag i 1955.

Har man først vært i København og beskuet herlige Nyhavn med alle sine små kneiper og nå etter hvert fine hoteller, så vet en ganske sikkert at dette umulig kan være København. Det er jo selvsagt riktig for dette er Nyhavn i Bergen. Men også Bergen sitt Nyhavn er full av historie som er verd å ta vare på, selv om det ikke kan sammenlignes med Nyhavn i kongens by. Nyhavn her i Bergen, er et navn som oppsto nettopp på grunn at det var en ny havn. Området strekker seg fra den gamle Storemøllen ved Elsero og videre utover til Hegreneset. Hegreneset ender som kjent ved Breiviken.

Nyhavn av nyere dato.
Nyhavn av nyere dato.

Tidligere i middelalderen, ble deler av dette området som vi dag kjenner som Nyhavn kalt for Hegravik, som kommer fra fuglen Hegre. Hegreneset som vi ser til venstre i bildet er kjent så langt tilbake som til vikingtiden. Allerede på slutten av det 16. århundre og langt inn på 1700-tallet er dette området i Nyhavn kjent som det området der den bergenske hvalfangsten, som foregikk ved Grønnland, ble videreforedlet. Her fant man både kaianlegg, trankokeri og lagernaust, men utover på 1700-tallet, forsvant hvalkokeriet litt etter litt, til det ble helt borte.

Gamle pakkhus Sandviksboder 82 på Hegreneset. Vi ser også det militære utrykket i bildet. Kilde C.A. Lorentzen
Gamle pakkhus Sandviksboder 82 på Hegreneset. Vi ser også det militære utrykket i bildet.
Kilde C.A. Lorentzen

Faktisk kan en fortsatt finne igjen en av disse gamle sjøbodene som var i bruk da hvalfangsten ble foredlet i dette området. Denne boden gikk under navnet Holenderboden. Den kan dateres helt tilbake til det 17. århundre, men er sannsynligvis ennå eldre. En bod som i dag er fredet, og skal trekkes med inn i den nye bebyggelsen som etter hvert skal oppstå i dette området av byen vår. Holenderboden lå tidligere helt nede ved sjøen, men ligger i dag inneklemt i Paal Kahrs sitt anlegg, men er tiltenkt flyttet lengre opp i selve Nyhavns området.

Gamle pakkhus og nye pakkhus, Hæggernæs Valsemølle.
Gamle pakkhus og nye pakkhus, Hæggernæs Valsemølle.

Allerede i 1784 ble det grunnlagt et skipsverft i dette området av skipsbygger Rasmus Rolfsen, som hadde kjøpt et område i Elsero av Johan Garmann. Dette området som tidligere har vært en del av Store Sandviken gård, og også et lyststed, ble da omgjort til et skipsverft, kalt Rolfsens Minde. Riktignok hadde Rolfsen bare tillatelse til å bygge nye skip. Reparasjoner og kjølhaling var verftet i Elsero ikke privilegert til. Det foregikk på den tiden inne på Bradebenken. Her hadde de reparert og kjølhalt skip siden verftet der ble anlagt tidlig på 1600-tallet og helt frem til skipsverft ble nedlagt i1878.

Nyhavn Verft. Verftet ble grunnlagt i 1847 og ble drevet til 1939. Her blir et skip kjølehalt. Foto UIB sin samling
Nyhavn Verft. Verftet ble grunnlagt i 1847 og ble drevet til 1939. Her blir et skip kjølehalt. Foto UIB sin samling

Senere i 1847 ble det anlagt et verft i Nyhavn kalt Nyhavn verft. Dette verftet var faktisk i drift helt frem til krigsåret 1939. Vi kan i dag finne bilder av verftet med dets arbeidere som i seg selv forteller en historie. I 1939 ble dette verftsområde overtatt av Paal Kahrs som forandret bygningen til sitt bruk. Vi ser området på bildet liggende innerst i bukten av Nyhavn på dens høyre side.

Går vi igjen tilbake i tiden, så var dette området helt ute på Hegreneset så viktig at det i 1801 ble plassert en forlegning ytterst på Hegreneset med kanoner som skulle forsvare Bergen sin nordside under Napoleonskrigen. Nå kom jo aldri ”Napoleon med sin hær” til Bergen, og godt var det, skulle jeg tro. I midlertidig ble denne forlegningen her ute allikevel forsterket noen år senere med 16 nye kanoner og et krutthus. Krutthuset ble anlagt litt lengre nordover på Hegreneset. Om det noen gang var avfyrt salver fra dette kanonbatteriet har ikke undertegnede noen formening om, men i 1872 var det slutt for denne forsvarslinjen, og bygningene ble solgt.

Fra 1880 Arbeidere ved skipsbygger o. Hilmar i Nyhavn Grunnlagt av Rolfsen fra venstre Baste Johannessen – Martin Pedersen – Sigurd Jæger – Frantz Dueland – Olai Olsen – Fjøshaug – Johannes Nilssen og Nils Hansen
Fra 1880 Arbeidere ved skipsbygger o. Hilmar i Nyhavn Grunnlagt av Rolfsen fra venstre Baste Johannessen – Martin Pedersen – Sigurd Jæger – Frantz Dueland – Olai Olsen – Fjøshaug – Johannes Nilssen og Nils Hansen

Nå kan en ikke komme utenom det område som gjør seg mest bemerket i Nyhavn og på Hegreneset, og det er Hegreneset Valsemølle. Det kan dateres tilbake til 1760 årene og ble etter hvert som tiden gikk utvidet flere ganger. Siste gang så sent som i 1970. I en periode var dette et av Norges største anlegg og tok i mot tretti prosent av all import av korn til Norge. Alle disse gamle bygningene ligger der fortsatt og siloene er forslått ombygget til boliger.

Da Bergen i 1830 årene fikk innslag av den smittsomme kolera, ble dette området ved Nyhavn satt av til et karanteneområde for epidemien. Området fikk også anlagt en koleragravplass. I dag er alt dette historie og området ute i Nyhavn står nå foran en stor boligutbygging. Riktignok kom De første forandringen fra industri til bolig allerede i 1925. Da det ble bygget selvbyggerboliger.

Arbeiderne ved Nyhavn verft i ferd med å legge en skute over for kjølhaling. Foto UIB sin samling
Arbeiderne ved Nyhavn verft i ferd med å legge en skute over for kjølhaling. Foto UIB sin samling

Den gamle Hollenderboden blir sentral i dette nye boligområdet, og bygget kan beskues med egne øyne slik det en gang var. Men inne skal det legges opp til et moderne velværesenter, eller et såkalt spa-senter. Lurer på hva arbeiderne i de gamle hvalkokeriene, som slet livet av seg i de gamle bodene, ville ha sagt til den forandringen.

Fremtidens Nyhavn med Holenderboden sentralt i bilde.
Fremtidens Nyhavn med Holenderboden sentralt i bilde.

Kanskje er også tiden moden for å sette inn den gamle båttrafikken som gikk ut fra Triangelbryggen innerst i Vågsbunnen og frem til Hegreneset i årene 1865 til ca. 1910. Nå er det ikke mulig å få igjen de gamle dampbåtene som trafikkerte denne strekningen, men det er vel neppe et ønske heller. Men at Bergen ville ha mye glede av en sjøgående rute rundt Bergen havn, med drømmen om at den kunne igjen gå helt inn til Lille Lungegårdsvann, ja den lever og hvem vet?

En ting er i alle fall sikker Nyhavn har, og står sterkt i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Breiviken og Statsråd Kristoffer Lehmkuhl
Biskopshavn en perle i Bergen
Nyhavn, Holenderboden og Hegreneset.
Måseskjæret, Tran-Martens og Lehmkuhlboden

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *