Om alt de har å gjøre.

Hvem kan få seg til å gjøre noe slikt som dette? Foto Sigbjørn Berntsen
Hvem kan få seg til å gjøre noe slikt som dette? Foto Sigbjørn Berntsen Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA.

Du det er rart dette i dag med Politi og slikt vesen, ”om alt de har å gjøre”, som det het i en sang vi lærte som barn, som gjør at de ikke kan rykke ut til all verden. Jeg leste her ”hin” dagen i avisen, eller det er snarere et blad, ja ”Bygdebladet” som det heter. Der kunne en lese en historie om en henrettet Svane, ja du leser riktig, henrettet. Historien var skrevet av en Sigbjørn Berntsen, som igjen hadde fått tipset om den henrettet Svanen av en herre med navn Tor Bernhard Harestad.

Det som var så spesielt og grotesk med denne henrettete Svanen var at noen hadde surret et tau eller ståltråd rundt halsen på den, og festet det i et lodd som de så kastet på sjøen i ren mafia stil. Politiet ble selvsagt kontaktet umiddelbart av en av disse to overnevnte herrer, men ved Rennesøy og Kvitsøy lensmannskontor fikk de beskjed om at det ikke ville bli satt i gang noe notorisk etterforskning av denne saken. Men samtidig så bedyret de at de så alvorlig på situasjonen så om noen hadde tips som kunne føre til en oppklaring av saken, ja så tok de svært gjerne imot tips.

Det er herfra jeg syntes det er pussig med ”alt de har å gjøre” ja Politiet altså. Da jeg vokste opp påNordnes på 1950 tallet så hadde vi enorm respekt for ”polleren” som vi kalte dem når de ikke hørte oss. Respekten bland oss tjuagutter var så stor at når vi så en uniformert Politi ja, så bøyde vi oss nesten i ærefrykt selv om samvittigheten var ren. Den gang kunne en se ”polleren” patruljere rundt i sentrum to og to i en slags forebyggende tiltak mot kriminalitet selv om det ikke var så mye kriminalitet den gang som nå.

Ute på Nordnes var det som oftest ”svarte maja” eller Politibilen som det heter, som kjørte rundt å sjekket at alle var snille og greie omtrent som i Kardemomme by, og det var vi, kanskje! Den gang kom politiet på det minste vink fra de voksne når de meldte fra om ting som de ikke likte. De likte for eksempel ikke at vi tjuagutter hadde en sport, som gjerne ikke var helt ufarlig og i alle fall ikke lovlig, det vi kalte ”epleslang”.

Den gang kunne vi ikke bare ta ”5 om dagen” fordi frukt ikke var så tilgjengelig. Appelsiner for eksempel var noe vi fikk nesten bare til jul når appelsinbåten hadde lagt til kai på Skoltegrunnskaien. Frukten kostet forresten en liten formue som svært få hadde råd til, det ble som oftest loff med sukker på. Siden det var så vanskelig å fa tak i frukt den gang, ja da var eneste mulighet for oss tjuagutter til å befrukte oss litt, å liste oss inn i hagene til folk som hadde frukttrær. Noe som vi fant i hopetall oppe hos de rike på Kalfaret, og vi syntes ikke det var så farlig å ta et eple eller to, for de hadde jo så mange.

Som sagt så var ikke ”epleslang” en helt ufarlig sport for det hendte at ”bonden”, som vi kalte hageeierne, tok oss og ga oss en karamell, ja dere forstår den hagen besøkte vi ikke igjen. Men så var det de ”bonder” som så oss luske rundt i reneste James Bond stil på jakt etter et eple eller to, som enten ikke orket eller gadd å løpe etter oss. De hadde telefon disse rike hageeierne så de løftet bare telefonrøret og vips etter bare noen minutter hørte vi ”polleren komme. Så løp vi alt vi orket med et eple eller to i lommene, redselen for å bli tatt av selve ”polleren” oversteg en karamell fra enkelte ”Bonder”

Nå er det ikke min mening å sitte meg inn i en avlatsbås, og utsette meg for de farer som er der inne, for å be om tilgivelse for mine synder. Nei det blir vel en sak mellom meg og min Herre skulle jeg tro. Men min historie viser hvor lite det skulle til tidligere før Politiet rykket ut for å etterforske en sak. Selvsagt er det ingen som forventer seg at tjuagutter på ”epleslang” skal bli etterforsket i dag med all den kriminaliteten vi har nå.

Men det er jo pussig at den gang vi ikke hadde olje kunne politiet etterforske de minste saker umiddelbart, men nå når det flommer over av penger, ja da er ikke Politiet å se lengre. Om det er Politiet eller de styrende politikerne sitt ansvar som forutsaker denne usynligheten blir en annen sak, men borte er de i alle fall.

Det er nok kanskje ingen som vil sette himmel og jord i bevegelse for å få straffet dem som så grotesk henrette denne flott Svanen, selv om det ville ha en preventiv hensikt. Sortien på denne saken blir, selv om ikke Svaner kan tenke som oss mennesker så tror jeg at de på samme måte som oss føler smerte. Tenk da på hvilket smertehelvete denne Svanen gjennomgikk før døden kom som en befrielse, og det uten at noen i ettertid vil bry seg om dens skjebne, eller er jeg helt jordet her?

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *