På Landås trives de fleste.

bilde-2-til-pa-landas-trives-de-fleste

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større.

For svært mange vil dette bilde være et lite mysterium. Studerer en bildet godt så ser de fleste at dette bildet er fra Landås. En bydel som først ble en del av Bergen en gang i 1915. Denne bydelen som har fostret så mange kjente personligheter, spesielt innen musikken. Da dette bildet ble tatt i 1950 var fortsatt Landås lite utbygget, men byggingen var i gang og vi ser blokkene er i ferd med å reise seg.

Landås 4. juli 1950. Klikk på bildene så blir de større.  Foto Widerøes Flyveselskap
Landås 4. juli 1950. Klikk på bildene så blir de større. Foto Widerøes Flyveselskap

Det letteste punktet å kjenne seg igjen på i dette ”strøket” er den store bygningen som ligger midt på bildet, helt i bildets venstre kant. Der vil et trenet øye kunne se Fridalen skole. En skole som har sin egen historie grunnet krigen på 1940-tallet, da den i perioder var omgjort til sykehus. Skolen ble tegnet av arkitekt Kaspar Hassel, og åpnet sine porter for første gang til skolestart i 1939. Skolen var opprinnelig dimensjonert for 850 elever, men da skolen ble åpnet, var der godt over 1000. Men toppen ble nådd i 1955. Da var elevtallet på gått over 2 000 fordelt på 83 klasser, og med en undervisning fra tidlig om morningen til sent på kvelden. I dag har skolen rundt 500 elever.

den tyske soldatleiren som lå på Slettebakken under krigen. Merket av meg
den tyske soldatleiren som lå på Slettebakken under krigen. Merket av meg

Følger en så veien fra Fridalen skole sitt sydlige ”punkt” kan man se at de nye blokkene i Slettebakksveien er i ferd med å reise seg. På andre siden av veien kan en se de lave bygningene som var en del av den tyske soldatleiren som lå på Slettebakken under krigen.
På folkemunne gikk disse husene under navnet ”Barakkene”. Nærmest Slettebakksveien lå det som ble kalt for ”Nedre leiren”, mens lenger oppe på haugen mot Hagrupsvei, som vi ser omtrent midt på bildet, ble den delen rett og slett bare kalt for ”Haugen”.

Der vil et trenet øye kunne se Fridalen skole.
Der vil et trenet øye kunne se Fridalen skole.

Nå var det ikke slik at da tyskerne forsvant fra denne leiren i 1945, så flyttet bergenske familier inn, selv om det var stor boligmangel. Nei, barakkene i leirene ble først rehabilitert og delt opp i mellomstore leiligheter med innlagt vann. De første familiene flyttet inn i ”Barakkene” i 1947. Ordet ”Barakk” var litt negativt ladet, men ikke for dem som bodde der. De barnerike familiene i Slettebakksveien hadde det godt i denne delen av Landås. Tumleplassen for strøkets barn var stor.

På ”Haugen” der ekserserplassen lå, var det muligheter for alle slags leker som barn drev på med i den tiden. Ja, i området lå det flere bunkerser som det var moro å leke i. Når en i dag tenker tilbake på disse såkalte ”barakker”, så ville de i dag ha gått under betegnelsen ”Rekkehus” om de fortsatt hadde lagt der.

Landås kirke, en ny kirke der på Kanonhaugen like ved siden av den gamle gården.
Landås kirke, en ny kirke der på Kanonhaugen like ved siden av den gamle gården.

Rundt 1959 begynte de å flytte ut familiene fra barakkene fordi de skulle rives. Barakkene på ”Haugen” var de første som ble revet for å gi plass til en ny skole. Den nye som ble åpnet i 1961, fikk navnet Langhaugen gymnas, i dag omdøpt til Langhaugen videregående skole. Nå kunne en nesten tro at slutten på navnet kom fra kallenavnet ”Haugen” der skolen ble bygget. Det er ikke riktig. Navnet har skolen etter Langhaugen som vi ser litt til venstre for midten av bildet. Selv den gang kan vi se at Langhaugen var en liten park. Langhaugen ligger i mellom Fiolveien og Nattlandsveien. Dette var et område som Bergen kommune kjøpte av den berømte skipsrederen og spekulanten Erik Grant Lea i 1920. Stedet fikk offisielt sitt navn i 1924.

Følger vi Hagrupsvei fra den nye skolen og sydover, kommer man til der inngangen til den gamle tyske soldatleiren lå. Omtrent der Hagrupsvei den gang sluttet, som vi ser sånn omtrent midt på bildet i dens nedre kant, der skogen dukker opp. Der kom også noen år senere Bergens mest kjente sted for musikkmiljøet i byen for datidens ungdommer. Navnet var ”Scala”. Den åpnet sine dører for ungdommen i august 1963. Her dukket velkjente gruppenavn som The Stringers med Helge Nilsen og Rune Larsen på vokal, Rhythmic Six, The Jokers, Tornado og Quartermasters. Ikke minst Sverre Faaberg & The Young Ones, som senere skiftet navn til Davy Dean and the Swinging Ballades.

Det var nettopp denne gruppen Rolf Wesenlund først oppdaget da han skapte Bergen Beat i 1964. Dette stedet i Hagrupsvei skulle bety mye for hele det norske musikkmiljø, men i mars 1967 var det slutt på ærverdige Scala. Men ånden fra dette gamle miljøet og Bergen Beat lever fortsatt.

Ikke minst Sverre Faaberg & The Young Ones, som senere skiftet navn til Davy Dean and the Swinging Ballades.
Ikke minst Sverre Faaberg & The Young Ones, som senere skiftet navn til Davy Dean and the Swinging Ballades.

Helt til høyre og nederste på bildet, kan en se at verken Birkeveien, Johacim Lampes vei eller Adolph Bergsvei ennå er anlagt. Strøket rundt Adolph Bergsvei gikk på 1960-tallet under kallenavnet Chicago. Hvorfor denne gaten fikk det kallenavnet kan en bare fantasere om. I dag vil vi i syd enden av denne gaten kunne se den nye Bybanen komme ut av tunnelen som fører den til stoppested ved Sletten senteret.

Følger vi Hagrupsvei tilbake igjen oppover i bildet, ser vi den slutter i krysset ved Nattlandsveien. Blokkbebyggelsen er godt i gang der allerede. Den gang var ikke området videre sydover til høyre i bildet, mot Mannsverk eller Paddemyren bebygget. Heller ikke området rundt Kanonhaugen som vi ser like bak de nye blokkene i Nattlandsveien. Der vi også finner Landås hovedgård, der Edvard Grieg tråkket sine barnesko fra han var 10 år fra april til september hvert eneste år.

Landås i 2003
Landås i 2003

Når vi kommer til 1966, åpner de også en ny kirke der på Kanonhaugen like ved siden av den gamle gården, Landås kirke. Noen år tidligere i 1959, åpnet det også i dette området Ulriken Skole, som bygget like ved siden av stedets barneskole, Landås skole som ble bygget i 1957.

Ser vi på bilder av samme området fra nyere tid, ser vi den enorme forskjellen i utbygging som har foregått. Landås er i dag en av de mest populære boligområdene i Bergen, og det med rette. Her trives de fleste.

Jo, uten tvil også Landås står i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *