Påskefred.

Jesus red inn i Jerusalem på ryggen av et esel. Klikk på bildene så blir de større.
Jesus red inn i Jerusalem på ryggen av et esel. Klikk på bildene så blir de større.

Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA.

Ja så stunder det mot påske igjen, rart i grunnen hvor fort tiden går. Vi er ikke mere enn akkurat ferdig med julen, ja så er det påske. Men påsken er ikke en tid som krever presanger i hopetall og trær inne i stuen og sånn, nei da, bare noen påskeegg av papp med snop oppi til barna. Ja nå pleier vi å legge med litt saker til tidsfordriv i tillegg, men likevel er det langt opp til julens innkjøp.

Bilde er tatt 8. MAI 1955 i Nordnesveien da min søster sto konfirmant. — Hele familien måtte høre menigheten synge ”Påske morgen slukker sorgen” Jeg sitter til venstre i bildet ved siden av min søster.
Bilde er tatt 8. MAI 1955 i Nordnesveien da min søster sto konfirmant. — Hele familien måtte høre menigheten synge ”Påske morgen slukker sorgen” Jeg sitter til venstre i bildet ved siden av min søster.

Nå er jo påsken en tid vi har fått igjennom kristendommen, selv om den opprinnelig er en jødisk sak. Vi har fått mange fridager igjennom kristendommen i grunnen. Først fikk vi fri hver søndag hele året og senere kom julen, påsken og pinsen, fantastisk ikke sant? Nå har riktig nok de fleste i dag fri også om lørdagene, men lørdagsfri kom først utpå 1960 tallet. Vår generasjon gikk på skolen hver lørdag, det var så vidt vi rakk å stille på linje i Nordnæs Batallion om lørdagene.

Men det var påsken vi snakket om. For oss er påsken den tid som kanskje de fleste husker, den gang da Jesus red inn i Jerusalem på ryggen av et esel, ble ydmyket, korsfestet og sto opp igjen fra de døde. Nå er det ikke så populært å snakke om Jesus når det er påske, for da er det fjellturer og krimlitratur som gjelder. I dag er det til og med noen som mener at påsken er for lang og som vil ta vekk andre påskedag! Kan det være fordi de ikke har en hobby og ikke vet hva de skal gjøre på? Kanskje de ikke hadde nok krimlitratur med seg på fjellet, hvem vet?

Men da mor skrudde på radioen for og høre andakten første påskedag
Men da mor skrudde på radioen for og høre andakten første påskedag

Det der med å stå opp igjen fra de døde er noe av det fineste jeg husker fra påsken som barn. Det høres kanskje litt makabert ut. Men da mor skrudde på radioen for og høre andakten første påskedag og menigheten sang ”Påske morgen slukker sorgen” ja da var det liksom påske, selv om det da bare var en fridag igjen. Dette minne sitter så godt at selv i dag når første påskedag opprinner så finner jeg frem radioapparatet og søker for å finne andakten for å få med meg denne sangen. En annen ting som kanskje var litt rart var at når mor hørte andakten og når denne sangen bredde seg utover eteren, ja da var det alltid sol og fint vær, kan jeg ta feil her?

Siden vi verken hadde hytte på fjellet eller ved sjøen så tilbrakte jeg alle påsker i byen, ute på Nordnes der jeg bodde i hele oppveksten. Påsken var den gang på 1950 tallet en flott og stille tid, selv for oss barn. For de voksne som skulle ha seg det de kalte en ”påske dram” så måtte slike innkjøp være unnagjort tirsdag før skjærtorsdag.

Vinmonopolet i Samlaget sitt hus på Holbergsallmenningen, lå her i 2. etasje. Bildet er fra 1960
Vinmonopolet i Samlaget sitt hus på Holbergsallmenningen, lå her i 2. etasje. Bildet er fra 1960

Denne tirsdagen som var siste muligheten til å kjøpe en dram før påske, viste seg på køen ut dørene på Vinmonopolet i Samlaget sitt hus på Holbergsallmenningen. Forøvrig et Vinmonopol jeg hadde demonstrert mot mange ganger ved å slenge opp døren og rope inn til dem som jobbet der ”Det er dere som gjør at folk er fulle” Kanskje var det derfor at kommunen rev denne bygningen fra år 1611 i 1963 for å få slutt på dette salget som gjorde at folk ble fulle? Noen andre grunner kunne vel neppe kommunen ha til å rive den historiske bygningen?

Onsdagen før skjærtorsdag var en hektisk dag for våre foreldre på 1950 tallet. De kunne ikke bare dra på Coop Obs eller alt hva de heter for noe, hvor alt av mat kunne handles inn i en engang. Ikke bare skulle de handle inn mat til hele påsken, i melkebutikken, brødbutikken, kolonial, slakteren og fiskematbutikken, nei de måtte også huske å bestille brød og melk som skulle hentes påskeaften.

Siden de fleste den gang hverken hadde frys eller kjøleskap, kunne en bestille ekstra melk og brød som kunne hentes påskeaften. Påskeaften hadde melke og brødbutikkene åpent et par hektiske timer der folk hentet sine varer, hadde en ikke bestilt da fikk en heller ingen ting. Alt måtte gjøres unna denne onsdagen før skjærtorsdag og før klokken ett, for da stengte alle butikkene i hele Bergen til over påske.

Roen og freden som var ensbetydende med påsken i vår barndomstid. Strandgaten 1958 Foto Gustav Brosing
Roen og freden som var ensbetydende med påsken i vår barndomstid. Strandgaten 1958 Foto Gustav Brosing

I dag kan en handle påske drammen helt til klokken tre onsdag før skjærtorsdag. Jeg har sluttet med å demonstrere mot de ansatte på Vinmonopolet i redselen for hva kommunen da gjør med bygningen! Nå kan en riktignok ikke handle påskedrammen i slike gamle bygninger som Samlaget sin historiske bygning på Holbergsallmenningen, så min engstelse er vel kanskje ubegrunnet. Alle andre varer kan en handle langt utover kvelden denne onsdagen før påske. I dag er det også fult kjør på påskeaften alle butikkene åpner enten det gjelder mat eller klær og folk haster av gårde for de har jo bare åpent til klokken seks om kvelden!

Roen og freden som var ensbetydende med påsken i vår barndomstid er i dag en sagablott og den kommer vel neppe igjen noen gang! Heldigvis sier en del, men for en del av oss som har opplevet den fine roen i påsken den gang folk hadde tid til hverandre, kan nok savnet være der.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Påskefred
Hvor ble julen av
Inntrykk fra 17. mai

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *