Passering av linien mellom Vågen og Puddefjorden.

Et autentisk bilde av historiker Tryggve Fett i det han bringer den historiske kassen i land på Sukkerhusbryggen. Klikke på bilde så blir det større Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen (BA.
Et autentisk bilde av historiker Tryggve Fett i det han bringer den historiske kassen i land på Sukkerhusbryggen. Vinbispen i Det Glade Bergen innfelt. Bildet er laget av Erik Ivarson Blindheim Klikke på bilde så blir det større
Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen (BA.

Vi sto der nede på en av Bergens kjente kaier, om ikke den mest kjente så i alle fall en av dem, Sukkerhusbryggen. Nå var ikke kaien overfylt av feststemte Bergensere, som vanlig er når vi Bergensere skal markere noe. Det må en kunne skylde på været, for ventetiden kan virke lang når temperaturen har passert minusgrensen for lengst, og det i tillegg er en litt flau vind i luften.

Det var som om kamera hadde limt seg fast i hånden, på samme måten da vi som barn la tungen inntil et stålgjerde og tungen hang igjen i stålet, når temperaturen var hinsides all fornuft. Akkurat da jeg sto der irriterte jeg meg over at jeg hadde gått fra hanskene, de med den gode varme fleece innleggen på innsiden.

Da jeg så Bergens mest kjente og kjære sjøfarkost på Bergens havn, nærme seg i horisonten med tente lanterner, grep jeg ennå hardere om apparatet. For liksom å få varme nok i fingrene til at jeg ville klare å trykke på utløserknappen, slik at jeg kunne få mine bilder til minne om dette historiske øyeblikket for Bergen sine edle dråper, kalt Bergens Akevitt. Jeg merket at spenningen steg i takt med at farkosten nærmet seg på alle som var møtt frem.’

Beffen nærmer seg i det fjerne vi ser de to små lysene.
Beffen nærmer seg i det fjerne vi ser de to små lysene. Eget foto

De fleste er kjent med at Linie-Akevitt må gå over Ekvator for å få den rette smaken og fargen. Denne formen for smakspåvirkning har foregått i over hundrede år, mest kjent under navnet til Løiten. Det var de gamle seilskutene som på en måte skapte navnet for denne typen drikke, ved sine bevegelser og temperatur svingningene i det de passerte Ekvator, som igjen påvirket både smaken og fargen. Årsaken til denne oppdagelsen er kanskje ikke kjent for de fleste.

Det var mange årsaker til at de gamle seileskutene hadde akevitt lagret i tønner av typen eike-fat ombord på sine seilaser. De var en del av lønnen, både for offiserer og mannskap, ja til og med til legemiddel mot sjørbuk, og ikke minst som eksportvare. Så hadde det seg slik at et eike-fat med akevitt forble udrukket, om det var mulig, som hadde vært ”over linien”. Over linien var et uttrykk som sjøfolk brukte når skipene passerte Ekvator. Da de åpnet det glemte fatet oppdaget de da de smakte på innholdet, at den var mye fyldigere, rundere og rikere på smak. Merkelig nok var også fargen forandret den var blitt lysere enn dem som ikke hadde vært over linien.

Beffen i ferd med å anløpe en av Bergens mest kjente brygger, Sukkerhusbryggen, med sin dyrebare last. Eget foto
Beffen i ferd med å anløpe en av Bergens mest kjente brygger, Sukkerhusbryggen, med sin dyrebare last. Eget foto

Forventningen var derfor stor i det Bergens kjente skute Beffen, om en kan kalle Beffen for skute, da den la til kai på Sukkerhusbryggen. Alle viste at nå hadde Beffen seilt fra sitt vanlige tilholdssted på Bradebenken, og krysset ”linien” mellom Vågen og Puddefjorden i duvende gange. Akkurat som de gamle seilskutene hadde gjort en gang. Ombord på Beffen var der plassert en kasse med syv flakser av Bergens kjente drikk, Bergens akevitt. Syv flakser som de påfølgende syv dagene skulle åpnes å testes, for å se om påvirkningen ble den samme som ble oppdaget for lang over hundrede år siden, da seileskutene passerte ”linien”.

Først opp av Beffen kom pressen som hadde med både pressefotografer både for tv og avis, samt journalister som skulle dekke denne store begivenhet. Tilstede var også en av Bergens mest kjente prester Thor Brekkeflat, selv om han ikke var ute i embetes medfør, men mer for å bivåne det hele, og uten at han ville velsigne de edle dråper. Til slutt kom Bergens mest kjente historiker Tryggve Fett som bar den verdifulle kassen med de syv flasker oppi.

Etter en kort tale fra ham ble en av flaskene tatt opp fra kassen for å se om fargen var forandret, å tro det eller ei det var den. Den var tydelig lysere en dem som ikke hadde krysset ”linien” mellom Vågen og Puddefjorden, synets jeg. Der etter overrakte byens store historiker kassen til embetsverket for Hansakontoret på Nøstet, for at varene skulle kunne testets, ja nesten vitenskapelig. Den påfølgende dag sies det at den Bergenske Linie-akevitten ble velsignet, av Det Glade Bergen sin Vinbisp, Even Børve, ja i full mundur.

Embetsverket på Hansakontoret merket nesten ikke den strenge kulde i det de så Beffen seile ut Puddefjorden mot sin vante kaiplass på andre siden av vår historiske by. Nå er det selvsagt opp til enhver Bergenser om de vil godta denne historien på lik linje med den gamle historien for over hundrede år siden, da seilskutene passerte ”linien” med sin dyrebare last. Jeg tror i alle fall på den, gjør du?

Ja også kildevann har stått i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
To Konger
Nødhjelpen og Jansonbryggen
Clock around the rokk på Nøstet
Fløyen Konger og Keisere
Passeringen av linien mellom Vågen og Puddefjorden
Den nye Tyskebryggen er på Nøstet
Hvorfor tok Noa med seg de to rottene på Arken
Nøstebukten den gamle perle
En stor dag
Den gamle fisker og hans blekkhus
Gjenfødelsen av papegøyeskyting i Bergen
Alle trenger et hull
Nøsteboden og Jagermeisterhytten

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *