Skjold den gang menn var menn.

spill-inn-merket

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større

En kan undre seg over når en ser et slikt bilde om hvor det kan være. Selv for et trenet øye så kan det være vanskelig med en gang å se at dette faktisk er en del av Bergen, i alle fall i dag. Denne delen ble en del av Bergen så sent som i 1972, da hele Fana ble innlemmet i Bergen by. Selvsagt under store protester fra folk i Fana, som helst ikke ville inn i den fattigere Bergen kommunen.

Bruk nr. 1 på 1950 tallet, som idag er overtatt av Fana Blikk
Bruk nr. 1 på 1950 tallet, som idag er overtatt av Fana Blikk

En ser her utover den delen av Fana som går under navnet Skjold. Et navn som visstnok oppsto av en haug. Navnet kunne minne oss om krigernes skjold den gang menn var menn og kledd med brynje og sverd. Haugen som var som et skjold, som man kunne søk ly bak, både for voldsmenn og fut. Nå er det ikke lengre godt å si hvor dette stedet eventuelt lå, men en kan kanskje gå ut fra at det må ha vært i nærheten av den første gården som kom på Skjold.

Denne gården er i dag er overtatt av Blikkenslageren Fana Blikk, og da vet nok de fleste som har passert Skjold hvor dette er. En må nesten berømme dem som eier gården fordi, sett fra utsiden virker det som om disse gamle bygningene er meget godt ivaretatt. Bygninger som ikke bare har en historisk verdi for Skjold og Fana, men nå også for Bergen. På dette bildet kan en skimte gården omtrent midt på bildet, helt til høyre.

Tett opp til denne gården, ja nesten helt inn på tunet, lå der enda en gård. For dem som er godt kjent i disse traktene så vet de at både hovedhuset og løen fortsatt ligger der. Dette området har siden tidenes morgen hatt stor betydning for hele Skjold. Selv Tyskerne forsto dette den gangen de kom ubudne til landet i 1940. De inntok og brukte enkelte av bygningene på gårdene.

På andre siden av Fanavegen fra disse to gårdene, like etter gangbroen som ble bygget på 1970 tallet
På andre siden av Fanavegen fra disse to gårdene, like etter gangbroen som ble bygget på 1970 tallet

Tyskerne satte også opp flere leirer på Skjold, og det falt dem naturlig å sette opp en i dette området. På andre siden av Fanavegen fra disse to gårdene, like etter gangbroen som ble bygget på 1970 tallet, reiste de en offisersbrakke og en stall. Så vidt en vet så står stallen der ennå, men i dag er den omgjort til garasje. Selve soldatleiren lå litt lengre borte i Skjoldstølen, omtrent der Skjoldtun barnehage ligger i dag.

I forbindelsen med oppbyggingen av disse leirene, laget de en del lagerhus av en type bygningsplater som skulle bli brukt i bygningsbransjen til langt ut på 1950 tallet. For oss som er blitt noen år kan vi godt huske disse bygningsplatene av sammenpresset halm, som var slammet med en sementblanding. En kan være hellig overbevist om at disse platene finnes i enkelte hus og garasjer som ble bygget under og etter krigen

Mellom de to nevnte gårdene, passerte den velkjente Nesttun- Osbanen seg forbi gårdshusene fra den ble åpnet 1. juli i 1894 til den ble nedlagt. Fra gårdene slynget toget seg videre over Fanavegen mot traseen langs Bjørnevegen. En trase som førte Osbanen forbi Apeltunvannets østre side i en toppfart på hele 25 km/t. En bane som eierne aldri tjente penger på. Da busselskapene kom i drift rundt 1920 begynte bunnen å falle ut av togeventyret Nesttun- Osbanen.

En trase som førte Osbanen forbi Apeltunvannets østre side i en toppfart på hele 25 km/t. Apeltunvannet til høyre.
En trase som førte Osbanen forbi Apeltunvannets østre side i en toppfart på hele 25 km/t. Apeltunvannet til høyre.

Banen ble drevet ennå noen år men den 2. september i 1935 var det slutt. Banen ble den første nedlagte jernbanestrekning i landet. En nedlegges som kun kan sammenlignes med nedleggelsen av trikken i Bergen 30 år senere. Folk gikk mann av huse for å reise med Osbanen denne siste dagen, før de la toget på hyllen. Ja om en kan si det, hele to tusen passasjerer reiste med banen denne siste dagen.

Nedleggelsen av Osbanen var nok skjedd noe år før dette bildet var tatt. Vi ser Skjold skole midt i bilde. En skole som ble innviet i 1959. Altså må bildet blitt tatt etter denne tid. En kan heller ikke se Skjold kirke, som ble innviet i april 1998. En vakker liten kirke som ble tegnet av arkitekt Peder A. Ristesund, og i en stil som kan minne oss om våre gamle fine kirkebygg.

Ser en over Fanavegen når en står ved Skjold skole, der bussen stopper når man skal inn til sentrum, kaltes dette for Mindeskifte. Dessverre er dette fine navnet med historisk klang, fjernet og erstattet med Skjold skole. Det kan kanskje virke litt underlig at dette stedet het Mindeskiftet siden Minde ligger nærmere sentrum. Men stedet fikk navnet etter familien Minde, som hadde en hønsefarm akkurat der Sætervegen i dag begynner.

Sætervegen begynte tidligere litt lengre syd og den var mye smalere en dagens start på Sætervegen. En vei som fører en opp i strøket som kanskje Thorbjørn Egner fikk ideen til barneboken ”Dyrene i Hakkebakkeskogen” Fordi når en vandrer på denne gamle Sætervegen fører den inn til veier som bare har dyrenavn. Går en ned langs Bevervegen, som merkelig nok også heter Beverveien et lite stykke, kommer en til Apeltunvannet. Dette kan en så vidt se en liten del av midt på bildet helt til venstre.

I og rundt Apeltunvannet har barna i dette strøket hatt sin egen lille verden der lek og bading fylte og fyller deres barndomstid, som gir dem varige minner. Nå er det ikke bare barna som minnes dette vannet med glede, for i Apeltunvannet har ørreten sprettet mot sitt mål til Iglevannet, helt fra Nordåsvannet. Nå for tiden strides det om det var sjøørret eller ikke, men ørret er hentet ut fra Apeltunvannet gjennom alle tider.

De solgte etter vært en del tomter og ser en huset til høyre for Samvirkelaget, så sto det ferdig i 1962. Sees med flatt tak
De solgte etter vært en del tomter og ser en huset til høyre for Samvirkelaget, så sto det ferdig i 1962. Sees med flatt tak

Like nedenfor der Apeltunvannet sees på dette bildet, ser en gårdshuset og løen til Harald og Solveig Bruu. Harald var også en bonde som utnyttet ørreten som vandret i elveleiet mellom Apeltunvannet og Iglevannet. Han hadde sine faste plasser der han lystret etter ørreten på sin vandring mot Iglevannet.

Disse to gårdbrukerne hadde en stund før dette bildet ble tatt, solgt potetåkeren sin som lå like foran løen, til Samvirkelaget. Vi ser den ligge der med sitt flate tak. De solgte etter vært en del tomter og ser en huset til høyre for Samvirkelaget, så sto det ferdig i 1962. Når en så vet at løen til Harald og Solveig, som sto like bak Samvirkelaget ble revet i 1965, ja da må dette bilde av Skjold blitt tatt mellom 1962 og 1965. I dag er disse områdene som en ser på bildet under voldsomme forandringer.
Jo ting er i endring også på Skjold.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ
Storetveit, godseier og Bergenstapetet
Hopsbukten, marmor og nasjonalsangen
Nesttun hovedstaden i Fana
Skjold den gang menn var menn

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *