Skutesiden har kastet anker.

bilde-1-til-skutesiden-har-kastet-anker

Edvards Skuteside nye hjemmeside har kastet anker. Klikk på bildene så blir de større.
Denne artikkelen har stått på trykk i BergensAvisen BA.

Noen ganger kan en undre seg over hvorfor ting tar slutt. Men en ende har jo de aller fleste saker og ting. Denne slutten som jeg vil frem til er kanskje litt sørgmodig. Ja nesten som en kan bli blank i øynene. Ikke vet jeg hva som gjorde at akkurat denne saken har tatt slutt, det kan en bare undre seg over. For 12 år siden startet det. Ingen ante den gang hvor stor suksess faktor denne siden skulle bli. Etter hvert som siden ble kjent økte tilstrømmingen. Nå sitter selvsagt ikke jeg på noen statistisk oversikt i så hensende, men det er heller ikke nødvendig, for en siden med samme tema i en avis hver eneste uke i 12 år sier det meste.

Slik vi kjenner logoen til Edvards Skuteside den siste tiden.
Slik vi kjenner logoen til Edvards Skuteside den siste tiden.

Nå er det selvsagt mange som skjønner at jeg tenker på ”Edvard´s Skuteside” i Bergensavisen, ført i pennen av ingen ringere enn Edvard Pettersen selv. Den siste historien på Skutesiden kunne vi lese den siste søndagen i advent, om det var helt tilfeldig er umulig for meg å si, men underlig var det uansett. Helt til slutt i denne siste artikkelen var der sneket seg inn en liten notis liksom for seg selv, men nokså klart og umulig til å misforstå. Dette var siste Skutesiden enten du likte det eller ei. Skuteside har vært en kjærkommen side for svært mange av BA sine lesere. Gjennom Edvards Skuteside er den gamle sjømannsstanden løftet frem som noe positivt, bare det i seg selv er en bragd.

liten notis liksom for seg selv
liten notis liksom for seg selv

Med tanke på at det på 1950 og 1960 tallet fantes over 60 000 Norske sjøfolk, både menn og kvinner, så hadde Skutesiden et stort nedslagsfelt. Ofte ble sjøfolk i seg selv ikke verdsatt på samme måten som landarbeiderne, selv om det var nettopp dem som tilførte Norge hard valuta som landet trengte så sårt etter krigen. At sjøfolk ikke var så verdsatt fikk jeg bekreftet da en kamerat av meg traff skolelæreren vi hadde i 7. klasse på Nordnes skole etter at han var begynt på ungdomsskolen. Etter en hyggelig prat spør skolelæreren til slutt ”hvordan går det med din kamerat da?” han svarte som sant var ”jo, han er reist til sjøs” Da så skolelæreren på min kamerat og sa, mens han nikket bekreftende med hodet ” ja, jeg tenkte meg det ville bli ”en slik” av ham!”

Slik vi kjente Skutesiden tidligere.
Slik vi kjente Skutesiden tidligere.

Men gjennom Skutesiden i BA fikk etter hvert gamle og for så vidt nye sjøfolk fortalt sine historier på en verdig måte. Senere fikk Edvard og Hans Brundtland utgitt flere bøker med historier og bilder fra sjøfolks liv. Disse bøkene var et direkte resultat av Skutesiden, og de kom ut i store opplag som samtidig fortalte en hvor populære dette temaet var, spesielt blant eldre sjøfolk. Edvard fikk ut av disse gamle sjøfolkene historier og bilder som ellers ville ha gått i graven med dem. Historier og bilder som er en del av Norges historien fra den gang Norge var en av de største sjøfartsnasjoner i verden og med flest aktive sjøfolk. Gjennom Skutesiden fikk han frem stoltheten vi følte den gang vi seilte med det Norske flagget i hekken.

Senere fikk Edvard og Hans Brundtland utgitt flere bøker med historier og bilder fra sjøfolks liv.
Senere fikk Edvard og Hans Brundtland utgitt flere bøker med historier og bilder fra sjøfolks liv.

Den siste artikkelen i Edvards Skuteside hadde tittelen ”Sjenerøse sjøfolk” Der forteller han hvor vanskelig det kunne være for homofile sjøfolk. En av Bergens mest kjente forkjempere for de homofile Kenneth Prophy forteller fra sin tid på sjøen og problemene det kunne medførte å være homofil i datidens Norge. Måten historien blir fortalt på er så sjenerøs i seg selv og gir en et innblikk i hvordan Norske sjøfolk behandlet en homofil skipskamerat. Der roser faktisk Kenneth de Norske sjøfolkene syn på mennesker med en annen seksuell legning enn den som er mest anerkjent.

Et syn Norske sjøfolk fikk nettopp fordi de reiste på langfart i opp til to år av gangen og fikk sett en del slike forhold i land der slike forhold var mer anerkjent. For alle oss som seilte den gang på 1960 tallet kjente vi godt til Dennis Bar i Antwerpen der en kunne beskue både homofile, lesbiske og transer. Den gang var homofili fortsatt forbudt i Norge. Dette var bare en av historier Edvard har servert oss igjennom disse 12 årene som Skutesiden har eksistert. Den viser at de gamle Norske sjøfolkene hadde sett det meste før det dukket opp i gamle landet.

Edvarden i sitt rette element, sjø, havn og Bergen. Foto: Karen Mortensen
Edvarden i sitt rette element, sjø, havn og Bergen. Foto: Karen Mortensen

Tittelen på Edvard sin siste historie på Skutesiden ”Sjenerøse sjømenn” vil jeg snu på hodet. Takk Edvard for din ”sjenerøsitet” som du har skjenket alle oss som var en del av den siste storhetstid for seilende mannskaper, uten deg hadde alt vært glemt. Takk også til Bergensavisen eller BA og Hans Brundtland for deres unisone støtte til denne gruppe Norske menn og kvinner ved at dere har kjørt denne siden i alle disse årene. Vi vet at Edvarden ikke har gått i opplag fordi Skutesiden forsvinner, men et tap for alle oss som har fulgt denne siden hver enste uke er det.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

LES OGSÅ
To brødre og stålbarken Janna
Skutesiden har kastet anker
Var lojale mot rederne
Første reis
Mytteristen
Et annerledes reisebrev
Den store drømmen

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *