Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn.

illustrasjonsbilde-fra-erik
Illustrasjonbildet er laget av Erik Ivarson  Blindheim Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren Klikk på bildene så blir de større.
bilde-1-til-smorsbroen-nyfer-og-overflodighetshorn
Et unikt bilde tatt da Jon Smørs gate og Smørsbroen var under bygging, året er 1922.  Foto: Atelier KK.

De aller fleste bergensere har nok enten gått under eller over den vakre Smørsbroen. Det finnes nok også svært mange bergensere som har kjørt under den, i en av de gamle bergenstrikkene som hadde sin rute der. Trikker som Bergen en gang var velsignet med, over det meste av byen vår. Faktisk vil man fortsatt kunne snakke med bergensere, riktignok av den eldre garde, som har tatt trikken som gikk over Smørsbroen. Den gang Nordnes-trikken, eller linje fire som den het, hadde sin tur over den på sin vei til endestoppet, som lå der Haugeveien og Sparresgate krysser hverandre.

Vi ser Smørsbroen og Jon Smørs gate er tatt i bruk året er 1928.
Vi ser Smørsbroen og Jon Smørs gate er tatt i bruk året er 1928.

Nå er det over sytti år siden den ulønnsomme Nordnes-trikken gikk over Smørsbroen på sin ferd ut til Nordnes for siste gang. Dette er faktisk mer enn dobbelt så lang tid som den var i drift. Mens derimot trikken som gikk under Smørsbroen og opp til Minde, var i drift helt frem til datidens trikker ble helt nedlagt i Bergen. Som mange vet, skjedde dette nyttårsaften 1965 til mange bergenseres store fortvilelse. Men i dag kan vi igjen skue trikker i Bergens gater, om enn ikke så mange som det en gang var, og med en stor forandring. Nå heter den Bybanen.

bilde-3-til-smorsbroen-nymfer-og-overflodighetshorn
Samme område i 1935 da ser vi også den nye bygningsmassen har begynt å reise seg. Nordnes-trikken eller linje 4 er da i drift over den nye broen.

Selv om vi i dag tar selve Smørsbroen som en selvfølge, og den via Bergen sin trikke-historie kan virke som om den alltid har vært der, så har den selvsagt ikke det. Smørsbroen oppsto gjennom en gammel bergensk drøm om å få en direkte ferdselsåre mellom Vågen og Puddefjorden. En drøm som inntil den store bergensbrannen i 1916, nesten var en umulighet. Den tragiske brannen tok som kjent med seg store deler av det sentrale Bergen, inklusiv hele strøket fra Engen ved teateret (DNS) og ned til Vågen. En kan undre seg over hvordan den sentrale delen av Bergen ville ha sett ut, uten den forferdelige bybrannen i 1916.

Smørsbroen sett fra Barokk siden med sitt relieff midt på broen. Bildet er fra 1955  Foto: Gustav Brosing.
Smørsbroen sett fra Barokk siden med sitt relieff midt på broen. Bildet er fra 1955 
Foto: Gustav Brosing.

Da byplanen etter brannen ble satt ut i live, ble også den gamle bergenske drømmen om en mer direkte ferdselsåre mellom Vågen og Puddefjorden en realitet. Dette ble gjort i to trinn. Først ble det anlagt en gate som gikk på skrå gjennom de brannherjete kvartalene fra Strandgaten via teateret til Engen. Den nye gaten ble i 1917 oppkalt etter en av datidens store kjendiser, bergenseren og forhenværende statsminister Christian Michelsen. Det neste trinnet skulle vise seg å bli vanskeligere, da de måtte lage en helt ny gate fra Strandgaten til Engen. Her måtte de sprenge ut store steinmasser, og de gravde seg også litt ned i terrenget før gaten sto ferdig.

Man kan få et visst inntrykk av hvor store steinmasser som ble fjernet, om en står på Hotel Neptun sin nordøstside og ser oppover Østre Murallmenning. Da massene ble skutt ut, forsvant det i denne del av Bergen kjente smau som Nordre Rentsmauet, som løp parallelt med Store Markevei. Strekningen gikk omtrent fra Østre Murallmenningen gjennom Hotel Neptun og inn i hovedvinmonopolet. Selve Rentesmauet gikk på tvers over dette smauet og strakk seg fra Strandgaten til Store Markevei. Borte er også smauet Langerækken, som på en måte har byttet plass med dagens Markevei som går over Smørsbroen og frem til Østre Murallmenning. Gamle Store Markevei lå mer i en rett linje for Lille Markevei enn dagens Markevei. Den ligger litt lengre vest enn det Store Markevei gjorde. Store Markevei ble etter denne ”flyttingen”, bare kalt Markeveien.

I relieffet på Smørsbroen, velter overfloden ut av geitehornet
I relieffet på Smørsbroen, velter overfloden ut av geitehornet

Også det velkjente navnet Smørsallmenningen forsvant. Bare navnet Fortunen overlevde, men den ligger i dag litt lenger sør enn den lå før brannen. Der dagens Markevei går opp langs gaten og over Smørsbroen, lå tidligere smauet Langerækken. Den nye gaten som ble anlagt, fikk navnet Jon Smørs gate. Den ble oppkalt etter riksforstander Jon Svalesson Smørs, som hadde hatt et større hus på Smørsallmenningen. Jon Smørs var også Høvedsmann i Bergen rundt 1472. Han var ettersigende født rundt 1420, og historien forteller at han i alder av 63 år druknet på Jersøy utenfor Tønsberg i 1483, sammen med riksråd og ridder Einar Fluga. I motsetning til Einar Fluga sitt lik, ble aldri levningene etter Jon Smørs funnet.

Fra andre siden av broen fra den Funksjonalismen side. Bildet er fra 1951.  Foto Ralph L. Wilson
Fra andre siden av broen fra den Funksjonalismen side. Bildet er fra 1951. 
Foto Ralph L. Wilson

Hva var vel da mer naturlig enn å kalle den nye hvelvebroen som ble bygget over den nye Jon Smørs gate, for Smørsbroen. Broen ble åpnet i 1923. Smørsbroen ble bygget i to stilarter. Den østlige delen ble bygget i Nybarokk stil. En retning i kunsten fra siste halvdelen av 1800-tallet. Der kunstneren Mandur Eriksen, etter en tegning av Bernhard Greve, hugget ut et relieff av nymfen Amaltheia. Hun står midt i en nisje med et overflødighetshorn i sin venstre hånd. Et horn som visstnok ga melk til Zevs da han var et barn. I relieffet på Smørsbroen, velter overfloden ut av geitehornet, i form av frukt. Et horn som fortsatt er et symbol for overflod. En Volutt er også plassert i hvert hjørne på denne siden av broen.

Smørsbroen fra Nybarokk siden i dag.
Smørsbroen fra Nybarokk siden i dag.

Den vestlige delen av broen, er bygget for å henspille på Funksjonalismen. En stilart som slo gjennom på 1920-tallet, og ble populært kalt for ”Funkis” Opprinnelig var det ingen utsmykking på den siden av broen. Men i 1991, i forbindelse med oppussing av broen, ble det avduket kunstverk i brennlakkert stål og aluminium, utført av Arne Rygvold. På den høyre side, kan man se to ovale eggeformede figurer i samme høyde, utført i aluminium. På den venstre side, er det plassert 10 rettlinjete og horisontale gitterlignende stålstenger, som er sakset. Den skal på en måte minne om trappen som kom da ”funkis”-bygget Kalmarhuset ble bygget i 1938.

Smørsbroen fra Funksjonalismen sin side i dag.
Smørsbroen fra Funksjonalismen sin side i dag.

Smørsbroen er kanskje den eneste broen i Norge som er bygget i to stilarter. Så man kan derfor stille seg følgende spørsmål; Ble dette gjort på måfå? Sannsynligvis er svaret er nei. Tanken var at når en kom fra den østlige siden, der broen er bygget i Nybarokk stil skulle en skue mot det gamle Bergen, som Engen og Nøstet den gang var i sin helhet. I dag er store deler av den gamle bebyggelsen som lå der borte, gjennom engelske bomber i 1944 og sanering av strøket som har foregått helt frem til våre dager. Når en så sto på den vestre siden av broen, som var bygget i ”funkis” stil, så ville en med tiden når en skuet nedover mot Vågen, bare se det nye Bergen som hadde reist seg av asken etter den store bybrannen.

Jo, en kan trykt si at også denne delen av vår by står under endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken.
Madammer og fiskebærere
Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn
Katten, Krøbben og St. Martins
Den glemte krigshistorie
Julegater og Staffasjer
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner

Også byoriginaler står i endringens tegn
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.
Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *