Snorklipping og Bybanen.

bilde-1-til-snorklipping-og-bybanen
Ja her klipper Dronning Sonja snoren. Klikk på bildene så blir de større. Foto: Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA.

Ja så kom endelig den store dagen, som svært mange hadde gledet seg til, men som andre kunne ha klart seg uten, åpningen av Bergens nye trikk, Bybanen. Alt lå liksom til rette for at åpningsdagen skulle bli minneverdig, og det ble den, kanskje, alt ettersom hvilken plattform en sto på før denne dagen.

Trikken var ferdig og klar, og heldigvis var der ingen ytterlige uhell like før åpningen slik at avgangetiden igjen skulle øke. Fra de lovete hvert femte minutt, til den halve time som avgangene allerede hadde økt til, ja til kanskje så mye som en hel time mellom hver avgang. Til motstandernes kanskje stor fornøyelse, med utrykk som ”hva sa jeg”, men til de reisendes store fortvilelse med ”kommer ikke trikken snart”.

bilde-2-til-snorklipping-og-bybanen
vil svevestøvett lage problemer, var det stor spørsmålet  Foto: Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Når en kom til sentrum på den offisielle åpningsdagen lå der liksom i luften en sitrende spenning som var til å ta å føle på, ja nesten bokstavelig. Der yret av mennesker i sentrum, som kanskje kunne sammenlignes med timene før prosesjonene på 17. mai. Ja vi bergensere elsker slike seremonier, enten det gjelder nedleggelsen av trikken, som i 1965, eller ny åpning som nå. Vi trenger ingen spesiell innbydelse, det er som om vi lukter det, og folk bare siger på fra alle bydeler, for at de senere kan si ”ikkje for å skryte, men eg var der”.

Da vi sto der i Kaigaten med vårt digitale kamra, som selv bestemor skulle kunne bruke, for å ta bilder av trikken som skulle bringe dronning Sonja med følge til endestasjonen utenfor den gamle telegrafen, kjente vi sitringen i kroppen av at spenningen som snart skulle bli utløst. Da vi så trikken nærme seg krysset Kaigaten- Christies gate, begynte jeg automatisk å be til de høye makter om at ikke kvikk leieren som ligger langs hele Kaigaten skulle komme i bevegelse å spore av trikken. For akkurat da var det eventuelt bare snakk om avsporing, for kollisjon mellom trikkene kunne heldigvis ikke skje, for sydgående trikk sto trygt parkert i spor to rett utenfor ende stoppet.

bilde-3-til-snorklipping-og-bybanen
der kommer den første bybanen. Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Heldigvis så lå kvikkleiren i ro denne dagen, og bilistene hadde heldigvis ikke etterlatt seg så mye bilstøv, eller svevestøv, som kunne trenge ned i skinnen og lager vanskeligheter for Bybanens vekslings system. Ja for i følge ekspertene skulle visstnok svevestøver fra bilene, være årsaken til kollisjon og avsporing av Bybanen her for noen dager siden. Det er jammen godt at vi har eksperter som kan gi oss årsaken til slike ulykker, slik at vi kan gjøre noe med det.
Men alt gikk på skinner denne dagen og omsider steg de prominente av trikken, og ga seg i vei til senen som var satt opp og plassert på Festplassen. Der den absolutt severdige underholdningen hadde foregått i lang tid før prominensene ankom, for å gjennomføre selve seremonien av den høytidlige åpningen av Bybanen. Ja så satt de der oppe på senen alle disse kjente ansiktene fra media. Foruten Dronningen så var der tre statsråder og et par byrådsledere med vår staute ordfører i spissen, samt fylkesordføreren, og sist men ikke ”minst”, vår nye fylkesmann.

bilde-4-til-snorklipping-og-bybanen
alt gikk bra, begge trikkene kom trygt frem. Foto Dag-Geir Bergsvik Knudsen

Ja en måtte bare bli imponert over den fine og litt morsomme talen som ordføreren holt, spesielt med tanke på at hans parti har vært store motstander av Bybanen, men hvem teller på de tapte slag på seierens dag. Noe de fire demonstrerende motstanderne av Bybanen bare et lite steinkast fra der alle prominensene satt, kanskje burde tenke på, i alle fall denne dagen. Vi så det glimtet i stål, det var Dronningen som løftet den store saksen å klippet den berømte snoren uten et ord, og med det var Bybanen i Bergen offisielt åpnet.

Med Dronningens snorklipp er en ny æra i gang i vår kjære by. Trikken er tilbake etter at politikerne la den ned for 45 år siden og de fleste gleder seg, spesielt kanskje vi som vet hva vi mistet den gang i 1965. Det merkelig er at de denne gangen snakkes det så mye om Bybanen ś mødre, men en hører aldri noe om den gamle trikkens avretter. La oss håpe at miljø- og utvinklingsminister Erik Solheim kan være like gavemild til Bergen sin infrastruktur, som han er i det store utland, for Bergen trenger en utbygging av Bybanen, ikke over femti år, men nå.

Jo også trikkene står i endringens tegn.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen.

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken.
Madammer og fiskebærere
Smørsbroen, nymfer og overflødighetshorn
Katten, Krøbben og St. Martins
Den glemte krigshistorie
Julegater og Staffasjer
Mann for sin hatt
Grieghall i 1970 eller pengene tilbake
En trikk og to kommuner

Også byoriginaler står i endringens tegn
Minner som aldri dør
Hvor er alle helter hen
Snøen som falt i fjor og rikig målføre
Huset i Heggebakken
Snorklipping og Bybanen
Fra Rikstelefonens dager
Først tok de Manhattan
Vil bli dypt savnet.
Ja, noen ganger er ikke kunst, kunst

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *