Solheimsviken et strøk i utvikling.

solheimsgaten-merket

Solheimsgaten 1963. Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim 
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større

Dette gamle bildet til høyre, som for noen oss kanskje ikke syntes å være så gammelt, forteller en del om utviklingen i dette strøket. For dem som er litt i tvil om hvor dette er, vil de nok nikke på hodet i et tegn på gjenkjennelse, når de ser de fire store blokkene øverst i bildets høyrekant. Alle Bergenser vet hva en snakker om når en sier ”Høyblokkene på Danmarksplass” selv om de globalt sett langt fra er det.

Utgangen for artikkelen Solheimsviken ca. 1970.
Utgangen for artikkelen Solheimsviken ca. 1970.

Disse ruvende blokkene som sto ferdig i 1962, har nå gjennomgått en meget omfattende og suksessfull ansiktsløftning. Det var gjerne på sin plass, for særlig vakre var ikke disse blokkene tidligere. De fire høyblokkene danner sammen med Krohnsminde idrettsplass en portal til kanskje landets største trafikkerte, og mest forurenset veikryss, Danmarksplass.

Samme strøket ca. 10 år senere som ovenfor rundt 1980. Utbyggingen er i full gang.
Samme strøket ca. 10 år senere som ovenfor rundt 1980. Utbyggingen er i full gang.

Ser en bak blokkene, kan et godt øye så vidt skimte en liten del av Bergen Yrkeskole, som var navnet på denne skolen, den gang dette bildet var tatt. En skole som i 2003 ble slått sammen med Krohnsminde videregående skole, og som da fikk navnet Årstad videregående skole. Den nå etter hvert gamle skoleblokken, åpnet sine dører for yrkesskolens elever for første gang midt på sekstitallet.

Området er sanert og blokkene er under bygging.
Området er sanert og blokkene er under bygging.

Det var den gang opplæringsverkstedet for elevene lå på andre siden av det nye bygget, mot Ibsens gate. En verkstedsbygning som gikk under navnet ”Potetekjelleren”, som om vinteren ikke var det varmeste stedet en skoleelev kunne være. Nå er Potetekjelleren borte for lengst, men den videregående skolen råder fortsatt grunnen. I dag, i nye bygninger der den gamle Potetekjelleren lå, og nå i mere tidsriktige lokaler.

Solheims Tverrgate sett fra Solheimsgaten 10 år før utgangsbildet. Tatt i 1960 av Gustav Brosing
Solheims Tverrgate sett fra Solheimsgaten 10 år før utgangsbildet. Tatt i 1960 av Gustav Brosing

For å fange inn hele bildet og fastslå at dette er en del av Solheimsviken, må en ta med den lange lave bygningen en ser oppe til venstre i bildet. Det var kanskje den største arbeidsgiveren i Bergen den gang, Bergens Mekaniske Verksteder avdeling Viken, eller på folkemunne, BMV. Hvor mange Bergensere, eller Bergensfamilier, som har hatt sitt levebrød av skipsverftet oppe i Solheimsviken siden starten i 1855 er jammen ikke godt å si, men mange er det. En kan med bakgrunn i dette ane hvor sorgfullt det var for svært mange, da Skipsverftet i Solheimsviken måtte stenge sine dører i 1991. Nå er også de fleste bygningene som BMV brukte sanert bort til fordel for mer prangende og hensiktsmessige bygninger.

Solheimsgaten nr. 51-49A-49 og 47 fra venstre. Bildet tok Gustav Brosing den 1. mars i 1961
Solheimsgaten nr. 51-49A-49 og 47 fra venstre. Bildet tok Gustav Brosing den 1. mars i 1961

På den store åpne plassen foran bygningen til BMV lå den siste åpne avfallsplassen i Bergen, populært kaldt ”Dongen” Hvor mye farlig miljøavfall som ble gravd ned der av BMV, kan en bare ane. Den gang hadde man ikke personer som Kurt Oddekalv, som gjorde oss oppmerksom på faren i hva disse miljøstoffene kunne påføre oss. Senere ble denne plassen tatt i bruk som lekeplass og ekseserplass, for Løvstakksidens stolthet Løvstakkens Jægerkorps. Da dette bildet ble tatt var Dongen også tatt i bruk som parkeringsplass, formodentlig til arbeidere på skipsverftet.

Solheimsgaten nr. 47 ane-stedet til komponist og slagerkonge Arne Bendiksen. Bildet er tatt av Gustav Brosing den 1. mars i 1961
Solheimsgaten nr. 47 ane-stedet til komponist og slagerkonge Arne Bendiksen. Bildet er tatt av Gustav Brosing den 1. mars i 1961

Nå er ”Dongen” forlengst borte med alle dens minner for dem som vokste opp i dette strøket, både på godt og ondt. I dag kneiser boligblokkene der ”Dongen” en gang lå. En kan likevel fortsatt bli minnet om ”Dongens” eksistens. For mellom blokkene som ble reist på dens grunn, er der også reist et minnesmerke. Der kan en sette seg ned på benken som står der, å få frem gamle minner fra glemselens slør.

Like bortenfor ”Dongen” kan en se de lave barakke lignende bygningene, der bilverkstedet til Auto-Elektro holdt til. Dette verkstedet var nærmeste nabo til Indremisjonens bedehus i Solheimsviken, som ble innviet i 1881. Det sto der helt til det ble demontert nesten hundrede år senere i 1977. Dette gamle bedehus ble gjenreist på Gamle Bergen rundt 1982, men da ribbet for alle kristne symboler. I dag brukes det gamle bedehus fra Solheimsviken som forsamlingshus, under navnet Torvsalen.

Nesten midt på bildet strekker Løbergsveien seg ned mot Michael Krohns gate. I dag er så godt som alle de gamle husene som lå nedenfor, eller øst for Løbergsveien med unntak av et par hus, borte for alltid. Nå domineres området av nyere lave foretningsbygg og boligblokker, samt Solheims alderspensjonat, som alle ligger i skjul av de fire nyoppussete høyblokkene.

Der bilverkstedet til Auto-Elektro holdt til. Dette verkstedet var nærmeste nabo til Indremisjonens bedehus i Solheimsviken, som sees i bakgrunnen av de unge bilreparatørene.Foto: Eivind Bjarnoll
Der bilverkstedet til Auto-Elektro holdt til. Dette verkstedet var nærmeste nabo til Indremisjonens bedehus i Solheimsviken, som sees i bakgrunnen av de unge bilreparatørene.Foto: Eivind Bjarnoll

Solheimsgaten som går langs høyblokkenes vestre side er vel den mest kjente gaten i dette strøket, for dette var og er hovedgaten i Solheimsviken. I denne gaten, nærmere bestemt i Solheimsgaten nr. 47, ble Bergen, og Norges kanskje mest kjente komponist og slagerkonge, Arne Joakim Bendiksen født i oktober 1926. Huset familien bodde i lå et par hus ovenfor der Solheims Tverrgate og Solheimsgaten møtes.

En Tverrgate som fortsatt ligger der og som kan sees tydelig omtrent midt på bildet. En gate som strekker seg i en svak helling, fra Løbergsveien og ned til Solheimsgaten, like ved den sydligste høyblokken. Denne delen av Solheims Tverrgate er den delen de fleste gående fra Løvstakksiden bruker på sin vandring ned til Solheimsgaten. Det pussige er at i dag har de strukket en ny Tverrgaten på tvers av den gamle helt opp til Skrivergaten, slik at denne delen av Solheims Tverrgate faktisk ligger parallelt med Solheimsgaten. Kanskje kunne de døpe om denne delen til ”Solheims Parallellgate” slik at den stemmer med terrenget?

Samme strøket rundt 2007 som i utgangsbilde, lastet ned fra Gule sider
Samme strøket rundt 2007 som i utgangsbilde, lastet ned fra Gule sider

Nei oppriktig talt, denne delen av Tverrgaten burde fortsatt hatt navnet Skrivergaten. Slik denne gatestumpen het tidligere da Skrivergaten strakk seg helt fra Solheims gravplass i syd, og helt frem til ”Dongen” i nord. Skrivergaten ligger på dette bildet foran de store gamle treboligene en ser nede i bildets høyre hjørne. En gate som den gang krysset Solheims Tverrgaten før den stoppet ved ”Dongen.

På andre siden av Skrivergaten kan en her se noe som kan minne om en fotballbane. Det er mulig at den ble tatt i bruk som fotballplass, men en gang tilhørte dette området stedets gartneri. I dag er strøkets barn tilgodesett med en liten fotballplass like over på andre siden av det gamle gartneri og Solheims Tverrgate, til glede for både stor og små i Solheimsviken.

Jo ting er i endring også i Solheimsviken.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang.

LES OGSÅ
Damsgårds spennende historie
Good Morning Vietnam og to kamerater
Solheimsviken et strøk i utvikling
Bliktrykkeriet

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

4 tanker om “Solheimsviken et strøk i utvikling.”

  1. Vi flyttet fra Sydneskleiven til Løvstakkveien i 1957, og jeg husker godt da de rev de gamle husene og byggingen av høyblokkene i Solheimsgaten.
    Jeg vet ikke hvor mange timer jeg tilbrakte av min tid på Dongen, men sammenlagt vil det være enklere å regne det ut i måneder.
    Dongen var et sted hvor guttene fra forskjellige strøk i området kom innom, og da var det naturlig at vi også stilte lag og spilte mot hverandre.
    Det var også mange av disse guttene som senere gjorde seg bemerket i Ny-Krohnborg IL da laget spilte seg opp gjennom divisjonene på 1960/1970 – tallet.
    Jeg bodde på Løvstakken fra jeg var 13 år til jeg giftet meg ti år senere, og i løpet av disse årene skjedde det mange og store forandringer i Solheimsviken.
    Man kan si og mene hva man vil om gamle hus, men personlig syns jeg at Solheimsgaten var mer sjarmerende før i tiden enn det vi ser i dag.
    Kanskje på grunn av at jeg selv er en av karikatursfigurene fra før i tiden?

    1. Takker for din tilbakemelding Terje. Kjekt at du supplerer denne historien. Kommentar fra deg er som alltid veloverveid. Vi hadde jo Piusen, eller Per Bjørnø som spilte i Ny-Kronborg. Han bodde på Nordnes i samme gaten som meg. Ja han bodde i huset der bakeren vår holdt til i Nordnesveien. Et av de få hus som overlevde politikerne sin sanerings kåthet. Selv om butikken i dag er omgjort til Leilighet. Jeg er enig med deg at de gamle husene ga et bedre inntrykk enn blokkene som vokste opp der, selv om jeg bodde i nettopp de blokkene i 13 år.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *