Som fisken i vannet.

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren Klikk på bildene så blir de større .
Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større .

Bildet til høyre er tatt en gang like før krigen av den ytre delen til republikken, eller for dem som ikke kjenner denne benevnelsen så godt, av Nordnes. Bildet kunne like godt ha vært tatt en gang på 1950 tallet, da forandringen mellom de tre tidsepoker er minimal. En kan vel gå ut fra at de aller fleste med kjennskap til Bergen kjenner seg igjen, selv om det i dag er en del forandringer, men heldigvis vil en fortsatt finne igjen en del av bygningene en ser i bildet.

Dette bildet er tatt en gang like før krigen av den ytre delen til republikken, eller for dem som ikke kjenner denne benevnelsen så godt, av Nordnes.  Foto. Widerøes Flyveselskap
Dette bildet er tatt en gang like før krigen av den ytre delen til republikken, eller for dem som ikke kjenner denne benevnelsen så godt, av Nordnes. 
Foto. Widerøes Flyveselskap

Vi ser tydelig Sjøfarendes aldershjem til høyre i bildet, helt uberørt utvendig, men som i dag er noe forandret innvendig. Et bygg som en gang ble reist for å gi husrom til skipsbrudne, syke og gamle sjøfolk. De fleste som bor der i dag har sannsynligvis aldri vært sjøfarende på de syv hav, slik som det en gang var. For i dag funger det ikke lengre som et hjem for sjøfolk. Nå er det alle typer mennesker som har andeler der og samtidig er leieboere i bygget.

skjermbilde
Samme område av Nordnes tatt 30 år senere enn hovedbilde fra august 1964. her ser vi at forandringene har satt spor. Legg merke til pausehytten til busssjåførene av datiden linje 6 Nordnes- Søre Skogvei. Foto: Widerøes Flyveselskap

Huset en ser med to arker til venstre for Sjøfarende, var huset til Nordnes store sønn, Christian Campell Andersen. I husets hage sto lysthuset til Campell Andersen. Et lysthus der Nordnes store stolthet Nordnæs Bataillon ble stiftet, den 3. mai i 1858. Lysthuset kan fortsatt beskues oppe på Fredriksberg der Nordnæs Bataillon har sin bastion.

I husets hage til Campell Andersen i Haugeveien 40, sto lysthus der Nordnes store stolthet Nordnæs Bataillon ble stiftet, den 3. mai i 1858  Foto Atlier KK.
I husets hage til Campell Andersen i Haugeveien 40, sto lysthus der Nordnes store stolthet Nordnæs Bataillon ble stiftet, den 3. mai i 1858 
Foto Atlier KK.

Fra benken fremfor huset, eller fra et av sine vinduer, kunne Campell Andersen en gang med stolthet skue oppover Haugeveien på sin reperbane. En reperbane som strakk seg akkurat forbi Observatoriegaten, eller det nordvestlige hjørne til Haugeveien 25. En reperbane som måtte gi tapt for datidens fremskritt, vei og kollektivtrafikk. Det var ikke plass både til reperbane, trikk og vei.

Det ble på plassen foran Lavetthusene helt opp til Nordnesveien og ut til Nordnes sjøbad, bygget åtte nye barakker, som også skulle huse hjemløs bergensere etter bybrannen i 1916.  Bildet er fra oktober 1958. Foto: Gustav Brosing
Det ble på plassen foran Lavetthusene helt opp til Nordnesveien og ut til Nordnes sjøbad, bygget åtte nye barakker, som også skulle huse hjemløs bergensere etter bybrannen i 1916. 
Bildet er fra oktober 1958. Foto: Gustav Brosing

Campell Andersen kjempet lenge imot rivingen av sin reperbane, men i 1916 avgjorde høyesterett den bitre rettssaken til fordel for Bergen kommune. Trikken var på fremmarsj og skulle gå utover til Nordnes, noe den startet med i 1915. Nordnestrikken kom aldri ut til Campell Andersen sitt hus ytterst på i Haugeveien. Endestasjon kom aldri lengre enn til nedgangen til Sparresgate. En trikk som først hadde sin sydlige endestasjon i Christian Michelsens gate frem til 1924, da ble den forlenget helt inn til Jernbanestasjonen. I dag står bare lagerbygningen igjen av mektige Campell Andersen sin eiendom, sammen med en liten påhengt bygning, som en gang var tjærelageret til reperbanen.

Nordnestrikken, eller linje 4, ble aldri noen suksess. Noe en godt kan forstå, fordi det ikke var så langt å gå fra sentrum til Nordnes. Spesielt ikke med tanken på at det kostet noen øre å ta trikken. Penger var det smått med hos vanlige arbeidsfolk, som Nordnes den gang stort sett besto av. Så under krigen i 1944 ble trikken som presset vekk Campell Andersen sin reperbane, nedlagt for godt. Det pussige er at graver en litt i asfalt eller brosteiner utover mot Nordnes, ja så ligger en del av trikkeskinnen der ennå!

I enden av Nordnesbakken ligger der en praktfull bygning ”Styrmennenes Hus” Bildet er fra 1930 Foto: Enoch Djupdræt.
I enden av Nordnesbakken ligger der en praktfull bygning ”Styrmennenes Hus”
Bildet er fra 1930 Foto: Enoch Djupdræt.

På bildets venstre side i rett linje fra Campell Andersen sitt hus, kan en se på samme måte som i dag, bastionen som ble bygget allerede i 1666 og som fikk navnet ”Katten”. Katten var en del av Frederiksberg fort, med brystning mot Puddefjorden, noe som tydelig sees i bildet.

Imellom Sjøfarendes og huset til Campell Andersen begynner Nordnesbakken sitt nedløp mot Nordnesgaten. I enden av Nordnesbakken ligger der en praktfull bygning ”Styrmennenes Hus”, som en så vidt kan se taket på øverst i bildets høyre del. Et byggverk som ble tegnet av den kjente Bergens arkitekten Egill Reimers rundt 1928. En bygning som ble innviet i 1930 og som ligger fantastisk fint til i enden av Nordnesparken, som for noen er begynnelsen av denne flotte parken.

Helt ytterst på Nordnespynten finner en i dag den ti meter høye og to tonn tunge Totempæl. Foto: Britt Hauge
Helt ytterst på Nordnespynten finner en i dag den ti meter høye og to tonn tunge Totempæl.
Foto: Britt Hauge

På andre siden av Styrmennenes Hus, i retning mot Nordnespynten, ligger fortsatt Lavetthusene, som ble bygget mellom 1810 til 1843. De tre Lavetthusene sees tydelig midt i bildets øvre kant. De ble bygget for at det militære skulle få lagringsplass til sine forskjellige magasiner. På grunn av at Bergensbrannen i 1916 tok med seg i flammehavet husværet til svært mange bergensere, ble Lavetthusene omgjort til leiligheter. Det oser av aura og historikk når en vandrer rundt disse fine og velholdte Lavetthusene. Selv om en av dem brant på 1980 tallet, men ble bygget opp igjen slik det en gang var.

Det ble på plassen foran Lavetthusene helt opp til Nordnesveien og ut til Nordnes sjøbad, bygget åtte nye barakker, som også skulle huse hjemløs bergensere etter bybrannen i 1916. Barakkene sees i bildet spredt utover Nordnesparken. For mange av dem som flyttet inn i disse barakkene, følte de kanskje et svev av luksus når de kunne sette seg på et vanlig vannklosett. Men selv om de slapp ”kaggedo”, så måtte allikevel stampen frem når barna skulle få sitt bad om lørdagene, men likevel trivdes de ”som fisken i vannet” Det må ha vært fantasisk å ha bodd der ute i parken bare noen trappetrinn fra Nordnes sjøbad. Jo en kan forstå at de trivdes ”som fisken i vannet” Men en gang rundt 1955 var det slutt, for da begynte de å rive barakkene og når en så kommer frem til 1960 så er samtlige barakker borte.

Det samme området i dag.
Det samme området i dag.

Det første som ble bygget i området var det berømte Akvariet, som åpnet sine dører i august 1960. Samme året åpner også den ruvende høyblokken til Havforskningsinstituttet. En blokk som er svært så dominerende, og som kan sees så godt både på bilder av Bergen og ved innseilingen til vår vakre by. Går vi så frem til 1962 dukker der opp en liten fotballbane, som ble bygget på dugnad av Nordnes idrettslag. Den er i dag er fornyet med alt det en fotballplass krever, til glede for de fleste på Nordnes. En bane som ligger like ved siden av Krutthuset som ble reist rundt 1813. Krutthuset som Nordnes idrettslag tok i bruk til klubbhus og garderobe samt selskapslokale rundt 1964.

Helt ytterst på Nordnespynten finner en i dag den ti meter høye og to tonn tunge Totempæl. Den fikk Bergen i gave av vår vennskapsby Seattle da vi feiret Bergen sitt 900-årsjubileum i 1970. Siste tilvekst i dette området kom i 1994 da de bygget et bueformet bygg, på den ene siden av Akvariet og Høyblokken.

Jo også på ytre Nordnes er ting i endring.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *