Storetveit, Godseier og Bergenstapetet.

Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim  Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren Klikk på bildene så blir de større
Illustrasjonsbildet er laget av Erik Ivarson Blindheim 
Denne artikkelen har stått på trykk i Boligmagasinet til Privatmegleren
Klikk på bildene så blir de større

Svært mange vil nok nikke gjenkjennende til dette bildet fra juni 1955. Selv om slike bilder ikke er så vanlige å se når vi snakker om Bergen. På samme måte som bilder fra den sentrale delen av vår by. Det nærmeste området tilhørte datidens Fana kommune frem til sammenslåingen med Bergen kommune i 1972. For den som er usikker på hvor dette bildet er hentet fra, kan vi fastslå at bildet er fra Storetveit, eller Storetvedt, som det en gang het. Storetveit ble et eget sogn i Fana prosti etter at Storetveit ble utskilt fra Birkeland prosti i 1948.

Storetveit slik det så ut i juni 1955. Foto Widerøes flyveselskap
Storetveit slik det så ut i juni 1955. Foto Widerøes flyveselskap
bile-2-til-storeteviet-godseier-og-bergenstapetet
Storetveit slik det fortoner seg i dag

Det første som slår en når man studerer dette bildet er de tre vannene som omkranser den store kirken vi ser sentralt i bilde. Det er Storetveit kirke som, kanskje pussig nok, ligger i Kirkevegen, veien vi ser like foran kirken. Så pussig er det nok ikke at navnet ble Kirkevegen, for den fikk nettopp sitt navn fra Storetveit kirke et år etter at arkitekt Ole Landmark, hadde vunnet den utlyste konkurransen om det som skulle bli Storetveit kirke i 1926.

Kirken hadde kanskje aldri blitt reist uten gavebrevet fra brødrene Fredrik, Abraham og Andreas Odfjell som Fana kommune ble tilbudt allerede i 1917. En kirke de tre brødrene ville reise som et minne om sine foreldre. Tomten der kirken ble reist, ble skjenket av godseier Wilhelm Mohr. Det skulle gå fire år fra Landmark vant konkurransen til den praktfulle kirken sto ferdig og ble vigslet i november 1930.
Midt på bildet i nedre kant, bak Storetveit kirke, ser vi at de er i ferd med å reise blokkene som i dag ligger trygt forankret i Conrad Mohrs veg. På andre siden av veien for blokkene kan vi se løen til Dalen gård som ble utskilt fra Storetveit gård rundt år 1900. Til venstre for den ser vi huset til ”Grisemannen”, en betegnelse på alle som på 1950-tallet kjørte rundt og samlet inn fór til grisene. I disse blokkene vokste barn og unge opp i landlige omgivelser, med et gatenavn de kanskje ikke helt kjente bakgrunnen til.

Storetveit kirke med sitt noe spesielle klokketårn. Eget foto
Storetveit kirke med sitt noe spesielle klokketårn. Eget foto

Det var i 1927, året etter at Conrad Mohr sin død at denne veien fikk navnet etter nettopp Conrad Mohr. Han var en kjent foretningsmann og legatmann i Norge, ja faktisk også ”utaskjærs” var navnet kjent. Han ble i 1887 utnevnt til tysk konsul, og i den rollen bidro han varmt med sitt kjennskap til Norge og i særdeleshet Bergen, til den tyske keiser Wilhelms mange reiser til Norge. Han ble sågar utnevnt til tysk generalkonsul i 1918, en stilling han hadde frem til sin og død i Tyskland i 1926. I dag kan en se bysten av ham, utført av kunstneren Sofus Madsen, på Bibliotekplenen i byparken. Bysten ble avduket i 1940.

Mønsteret i det velkjente Bergenstapetet.
Mønsteret i det velkjente Bergenstapetet.

Til venstre i bildet ser vi Kristianborgsvatnet. Der kunne man på vestsiden av vannet ta både lokaltoget og Bergensbanen, frem til Bergensbanen ble lagt gjennom Ulriken i 1965. Da ble også stoppestedet Kristianborg nedlagt. I 1992 ble det anlagt en gang- og sykkelsti rundt hele vannet til glede for alle som i dag benytter denne fine perlen. Øverst i bilde ser vi Tveitevatnet som er en perle for alle som bor i nærheten og benytter seg av den fine gang- og sykkelsti som ble anlagt der på slutten av 1970-tallet. For oss som bodde på Nordnes rundt 1950- tallet, huskes godt trikketuren til Fanahallen og spaserturen videre opp til Tveitevatnet der vi gikk på skøyter om vinteren. Jo, uten tvil er Tveitevatnet noe de fleste bergensere har et forhold til.
På østsiden av Tveitevatnet lå det som ble betegnet som kolonihagen på Slettebakken. Stedet var til stor glede for alle innvånerne av denne nå nedlagte kolonihagen. Øst for Tveitevatnet finner vi i dag den noe spesielle Slettebakken kirke, som ble vigslet fire dager før julaften i 1970. Vest for Tveitevatnet finner vi Storetveitvatnet som sees til høyre midt på bilde.

Hovedhuset på Storetveit Gård i 1927 Foto: Atelier KK
Hovedhuset på Storetveit Gård i 1927 Foto: Atelier KK

Ser vi så vest for Storetveitvatnet ser vi en allé som har navnet Lindealléen like foran Storetveit gård. Denne gården er nevnt allerede på begynnelsen av det 15. århundre. På den tiden var gården enorm, men den ble senere i 1773 delt opp i fire enheter. Conrad Mohr kjøpte hovedbruket i 1896 og han gjør gården om til et prakteksemplar av et herskapelig gods. Conrads sønn Wilhelm, overtar driften fra sin far og driver gården nesten helt frem til 1960-tallet.
Det sies om godseier Wilhelm Mohr, at da de skulle stenge de forskjellige utkjørslene til den etter hvert trafikkerte Storetveitvegen, og de kom til Mohrs Lindeallé som førte opp til gården sa han stopp. Mohr skal ha tatt for seg mannen som hadde banket på hans dør for å si at alléen skulle stenges. Sammen kjørte de ned til der Lindealléen møter Storetveitvegen. Han pekte oppover Storetveitvegen mens han sa med en myndig stemme: ”Unge mann, denne veien har min far og jeg bygget for å få foret i hus, så innkjørselen til Lindealléen skal overhode ikke stenges”! Slik ble det.

Storetveit gård rundt 1935 Fotograf Widerøe’s Flyveselskap AS
Storetveit gård rundt 1935 Fotograf Widerøe’s Flyveselskap AS

I dag er gårdsbygningene på Storetveit gård omgjort til flerbruksformål. Det store hoveddriftshuset ble i 1991erstattet med et nytt eldresenter. Vi finner også et sykehjem i dette området, Storetveit Sykehjem, som ligger i enden av Lindealléen. Det gamle hovedhuset som er bygget i empirestil, ligger på høydedraget like bak driftsbygningene og er fortsatt i bruk som bolig. I følge legenden skal det såkalte bergenstapetet ha oppstått i dette hovedhuset. En fransk tapetmaler skal i det 18. århundret ha malt det i dag kjente motivet på noen vegger i huset. Bergenstapet kan i dag skaffes, men da i en mer moderne form, som tapetruller.
Store deler av Storetveitgården ble på 1960-tallet kjøpt opp og lagt ut som parkområde. Parken ligger like foran Lindealléen, mest kjent som Storetveitmarken. Det var som kjent der statuen av Kong Haakon ble avduket i 1972. En statue som i 1983 ble flyttet til festningen. Men en finner en liten tilbaketrukket oase i utkanten av Storertveitmarken like ved Storetveit skole. Oasen ligger utenfor bildet helt til høyre. Der kan en sitte og nyte stillheten og lese inskripsjonen på bautaen som sier: ”Vær uforferdet i faren – Ydmyk i lykken – Tålmodig i nøden – Frimodig i døden” En bauta som er reist til minne om den bergenske krigshelt kaptein Fredrik W. Rieber-Mohn, som døde så tragisk i den tyske fangeleiren Natzweiler-Struthof i 1944.

Bautaen som er reist til minne om krigshelt og kaptein Fredrik W. Rieber-Mohn
Bautaen som er reist til minne om krigshelt og kaptein Fredrik W. Rieber-Mohn

En annen liten sak fra dette området er veien som ligger imellom Kirkevegen og Conrad Mohrs veg. Den veien ble kalt på folkemunnen for Professorvegen grunnet at området ble lagt ut til boligformål for ansatte ved Universitetet i Bergen, som åpnet sitt virke i 1948. Dette førte til at veinavnet Professorvegen offisielt ble vedtatt i 1958.
I dag er det et stort press på å få regulert deler av Storetveitmarken til boligformål, så en kan vel trygt si at Storetveit har stått, og fortsatt står i endringens tegn.
Dag-Geir Bergsvik Knudsen
En artikkel i Siden dengang.

LES OGSÅ
Storetveit, godseier og Bergenstapetet
Hopsbukten, marmor og nasjonalsangen
Nesttun hovedstaden i Fana
Skjold den gang menn var menn

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.