Varg Veum og klassefesten.

Der stilte vi opp under det påmalte navnet Nøsteboden, og foreviget oss alle før vi skulle entre selve festlokalet. Klikk på bildene så blir de større.Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA. Egen samling
Der stilte vi opp under det påmalte navnet Nøsteboden, og foreviget oss alle før vi skulle entre selve festlokalet. Klikk på bildene så blir de større.Denne artikkelen har stått på trykk i Bergensavisen BA. Egen samling

Det er nesten utrolig, så er fem år gått igjen. Det er jo alt syvende gangen vi treffes, som vi gjør hvert femte år! Når en så vet at det er tretti år siden vi hadde vår første sammenkomst, kan en bli helt matt. Hvor søren blir det av all tiden. Det bare ruller av gårde i en fart som en får lyst til å si stopp til, om det skulle være mulig. På den andre siden så ville disse klassefestene, eller sammenkomstene da ha stoppe helt opp, og det vil en jo ikke, for vi har det jo ”gyslig” kjekt på disse festene.

Jeg studerer disse kjente ansiktene etter hvert som de dukker opp på skoleplassen til Nordnes skole. Utseendemessig er vi ”kanskje” blitt litt eldre, siden vi en gang vandret ut av Nordnes skole for siste gang, sommeren 1961, men ellers er vi akkurat slik vi alltid har vært. Ja hvis en ser bort fra at noen har begynt å miste håret, andre har fått litt pondus, og kanskje en dobbelhake eller to, men ellers er vi knall lik, mener nå jeg.

bilde-2-til-verg-veum-og-klassefesten
Jeg studerer disse kjente ansiktene etter hvert som de dukker opp på skoleplassen.

Vi samles der på skoleplassen til Nordnes skole for å suge inn litt av atmosfæren, og mimre litt fra den gang. Riktignok hadde alle sammen, før håndtrykk veksles på plassen, fått i gang minnene da vi passert døren til torturkammeret, eller bedre kjent som ”pinaren”. Der mang en elev ble bært sprellende inn døren til dette redselskabinett, bestående av to til tre tannlegeassistenter, for å prøve å gi eleven et snev av tannpleie. Det var nemlig da vi gikk på skolen at Torbjørn Egner oppfant og døpte tanntrollene for Karuis og Baktius. Tanntroll som egentlig var kjent fra tidenes morgen, og som i alle år hadde ropt til oss ”ikke gjør som moren din sier” så snart tannkosten nærmet seg munnen, uten at vi visste hva de het.

Så benket alle fjorten seg rundt et langbord. Foto Egen samling
Så benket alle fjorten seg rundt et langbord. Foto Egen samling

Skoleplassen på Nordnes er forresten ikke slik den var en gang. Borte er streken som delte plassen i to, i en gutte og en jente side, som de respektive kjønn ikke hadde lov å passere i friminuttene. En strek som egentlig var en del av oppmålingen til skoleplassens kurv og håndballbane. Nå er det selvsagt flott at denne strenge kjønnsdelingstreken er borte for godt. Nå er skoleplassen fylt opp av diverse utstyr, som sammen med den bortkomne streken gjør det helt umulig å spille kurv eller håndball på hele skoleplassen lenger. Nå betyr kanskje ikke slike kroppslige aktiviteter så mye for dagens skolebarn, nå er det vel mer data og slike moderne leker som er moro.

Roger Iversen fortalte oss om gjenreisningen
Roger Iversen fortalte oss om gjenreisningen

På veien ned bakken mot skoleporten passert vi også ”Eteren”. Der vi en del av vår tid kunne få litt mat hvis en var tøff nok til å svelge en hel spiseskje med Tran. En spiseskje som for meg mer virket som om det var en hel øse. Den gang hadde de ikke tran med ”lakkrissmak” eller andre smaksdempende tilsetninger, så det ble med skiver med sukker på smurt på av mor, for svært mange. Da vi forlot vår gamle skole hørte vi skoleklokken som fikk frem den gamle sangen ”Da klokken klang så fort vi sprang”, ja i mitt hode.

Nei det ble ingen hopp og sprett og spring som lille Nøtteliten gjorde, på vår vei mot målet der klassefesten skulle avholdes. Det ble en hyggelig gange med utdyping av minner fra strøket vi passerte, før vi fikk Nøsteboden i syne. Der stilte vi opp under det påmalte navnet Nøsteboden, og foreviget oss alle før vi skulle entre selve festlokalet. For mange av klassekammeratene var det første gangen de fikk se denne over trehundrede år gamle sjøbod. Ja Ole Johan kom helt fra andre siden av Atlanterhavet for å oppleve denne sjøboden og noen timer med sine gamle klassekamerater.

Samt da Roger Iversen høytidlig avduket ”Stammtisch” bord til nevnte Varg Veums far. Foto egen samling
Samt da Roger Iversen høytidlig avduket ”Stammtisch” bord til nevnte Varg Veums far. Foto egen samling

Så benket alle fjorten seg rundt et langbord for å få i oss et fantastisk fint måltid etterfylt av en herlig dessert, men ikke før Varg Veum sin far hadde reist seg. Han ba oss alle reise oss og vi bøyde hodet og hadde et minutt stillhet for våre tre klassekammerater som var gått bort siden siste sammenkomst for fem år siden, Jan Helge, Per og Egil. Et minutt som får en til å tenke på selve livet på en måte som en ikke klarer å forklare.

Sigurd Jorsalfare er stille det er ett han grunner på.
Sigurd Jorsalfar er stille det er ett han grunner på.

Etter dette minuttet var der ikke stille et sekund, bortsett fra da vertskapet ved Roger Iversen fortalte oss om gjenreisningen av den gamle ærverdige sjøbod. Samt da han høytidlig avduket ”Stammtisch” bord til nevnte Varg Veums far, med inskripsjon av hans navn på en messingplate.

Etter disse høytidlige seansene fant undertegnede ut at han ville la den kanskje enste lærdommen som hang igjen fra Nordnes skole, ligge. Så denne festen fikk ingen høre ”Sigurd Jorsalfare er stille det er ett han grunner på osv.”. Men ”Da tok ikkje glånsen frå livet” denne kvelden heller, det ble en fest vi alltid vil huske. Så treffes vi igjen om fem år, jo vi rekker en til før vi passerer sytti år. Jeg sier bare ”Gosja meg”

Ta vare på det som gir livet mening.

Dag-Geir Bergsvik Knudsen

En artikkel i Siden Dengang

LES OGSÅ. Klikk på linken

Tollbodallmenningen, Henrik Ibsen og Sontums hotell
Fredriksberg og Nordnes-trikken
Som fisken i vannet
Holbergsallmenningen og Christian Sundt
Vi hyller damegardens jenter
En fullemann ølkongen og middagspølse
Nordneshallen Knutsvik og Campell Andersen
Målet er nådd
Varg Veum og klassefesten
Et lite stykke Nordnes
Alle har en klassekamerat
En livskraftig 100 åring
En skatt- Nordre Schreudersmau
Minner fra Nordnesparken
Einar

Pinaren

En hyggelig bisettelse
oss tegnet for det unge sterke
Det Nordnes som en gang var
Kringlen
Byrommene som ble borte

 

TILBAKE TIL
Bloggens hovedside

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *